Edgar Cayce: Den sovende profet

Edgar Cayce (18. mars 1877 – 3. januar 1945), (etternavnet uttales “Casey”) er generelt husket som en amerikansk synsk som ga ‘readinger’ (kanaliseringer) i trance på temaer som astrologi, reinkarnasjon, og Atlantis. Han kan ha vært kilden til ideen om at California ville synke i havet (selv om han aldri sa akkurat dette). Selv om Cayce virket før fremveksten av New Age bevegelsen, har han fortsatt en stor innflytelse på dens lære.

Det populære bilde av ham overser hva som for ham var de viktigste deler av hans arbeid slik som healing (de aller fleste av hans “readinger” ble gitt til personer som var syke) eller kristen teologi (Cayce forble en livslang, from medlem av Disipler av Kristus). Skeptikere utfordret Cayce’s synske evner, mens konservative kristne betvilte både synskheten samt hans ortodoksi.

I dag er det flere titusener av mennesker som er Cayce tilhengere. De fleste befinner seg i USA og Canada, men Edgar Cayce sentre er nå funnet i 25 andre land. Association for Research and Enlightenment (A.R.E), med hovedkvarter i Virginia Beach, er den største organisasjon for å fremme interessen for fenomenet Cayce.

Om Cayce

Cayce ble født på en gård i nærheten av Hopkinsville, Kentucky den 18. mars 1877. I tidlig alder gav han bevis på sitt spirende talent: han var i stand til å mestre sin skolelærdom sovende på sine bøker. I en alder av tjueen utviklet han en gradvis hals lammelse som truet med tap av stemmen hans. Når legene ikke kunne finne en årsak til hans tilstand, gikk Cayce i den samme hypnotiske søvn som hadde gitt ham anledning til å lære sine skolelekser på rekordtid  mange år tidligere. I den tilstand var han i stand til å anbefale en kur som vellykket reparerte sine egne halsmuskler og gav ham stemmen tilbake. Det ble raskt oppdaget at han kunne gjøre det samme for andre.

For størstedelen av hans voksne liv var Edgar Cayce istand til å gi intuitiv innsikt i nesten alle tenkelige spørsmål. Når personer kom til ham med et spørsmål ville han plasserer seg selv i en søvn-indusert tilstand. I den tilstanden kunne han svare på nesten alle spørsmål. Hans svar er blitt kalt “readinger”. Hans synske ‘readinger’ (opplesninger) utgjør en av de største og mest imponerende eksempel på intuitiv informasjon som utgår fra en enkeltperson.

I mange år var informasjonen hovedsakelig beskjeftiget med medisinske problemer. Omsider utvidet omfanget av hans opplesninger til å omfatte slike emner som meditasjon, drømmer, reinkarnasjon, og profetier. Readingene har gitt grunnlag for over 300 populære bøker om Cayce’s arbeid.

Hr. Cayce’s teorier om ‘endetiden’ på denne planeten er svært opplysende og viser en global stor endring i 1998. Han profeterte at en Sphinx som hadde blitt bygget i 10,500 f.k. , og at overlevende fra Atlantis hadde skjult under den en “Hall of Records”, som inneholder all visdom om deres tapte sivilisasjon og den sanne historien om menneskerasen. Cayce profeterte at denne ‘Hall of Records’ ville være gjenoppdaget og åpnet mellom 1996 og 1998. Han koblet åpningen av den til den andre gjenkomsten til Kristus.

Readingene

Edgar Cayce ga over 14.000 “readinger” i løpet av en periode på 43 år (1901 til 1944). Disse er transe diskusjoner som Cayce avdekket under en hypnotiske eller “sovende” tilstand. Mens han var “våken” hevdet han generelt ikke å huske hva han hadde sagt mens han var “sovende”. Readingene forklarer selv at det ubevisste sinn har tilgang til informasjon som de bevisst tankene ikke har – en vanlig teori om hypnose i Cayce’s tid. De fleste ‘readings’ kommer fra perioden etter 1925, da hans sekretær Gladys Davis spilte inn seansene, mens kona Gertrude Evans Cayce ledet (guidet) seansene (readingene).

Cayce endte hver lesing ved å si, “Vi er gjennom”.

Politisk Spådommer – 1ste og 2ndre Verdenskrig

Cayce forutsa begynnelsen og slutten av både den første og andre verdenskriger, og slutten på depresjonen i 1933. På 1920-tallet, var han den første som advarte mot rasistiske stridigheter i USA, og i 1939 forutså han drapet på to presidenter;

“Dere skal ha uro – dere skal ha strid mellom kapital og arbeidskraft. Dere skal ha en splittelse i deres eget land, før dere har den andre av presidentene som siden ikke vil leve gjennom sin tid i Det Ovale Kontror … et mafia styre!”

President Franklin D. Roosevelt døde som president i april 1945. I november 1963, ble president John F. Kennedy myrdet i Dallas, Texas, når rasistiske spenninger i USA var på høyden.

“Med mindre det er mer gi og ta og omtanke for dem som produserer, med bedre fordeling av overskytende inntekt fra arbeid, vil der være større uro i landet.”

I oktober 1935 snakket Cayce om det kommende holocaust i Europa. Østerrikere og tyskere, sa han, og senere japanerne, ville velge side.

“Selv om det er en ukjent kraft, gradvis økende, så må den resultere i en nesten direkte opposisjon til nazistiske eller ariske tema. Dette vil gradvis produsere en vekst i fiendskapen. Og med mindre det er inngripen av det mange kaller overnaturlige krefter og påvirkninger – som er aktive i saker til nasjoner og folkeslag – hele verden som den var … vil bli satt i brann av militaristiske grupper og mennesker som er for utvidelse av sin makt.”

To av Cayce store spådommer er opptatt av fremtiden til Kina og Sovjetunionen, verdens store kommunistiske giganter. I 1944 har han profetert at Russland ville en dag bli “krybben for kristenheten som den defineres i livene til menneskene. “Gjennom Russland“, sa han “kommer håpet for verden. Ikke i forhold til hva som er noen ganger kalt kommunismen eller Bolsjevisme! – Nei! Men frihet – frihet! At hvert menneske skal leve for sitt medmenneske. Prinsippet er født der [Lyset fra Norden]. Det vil ta årevis før det utkrystalliserer seg; allikevel ut av Russland kommer igjen håp i verden“. “Russland, sa han, “ville bli ledet av vennskapet med USA. Deres forsøk på å herske “ikke bare økonomisk, men det mentale og åndelige liv” av sine folk ble dømt til å mislykkes“.

Cayce forutså også muligheten for en tredje verdenskrig. Han snakket om trefninger oppstått nær Davis Stredet, og i Libya, og i Egypt, i Ankara, og i Syria; gjennom stredet rundt disse områdene ovenfor Australia, i Indiahavet og den Persiske gulf.

På spørsmål i juni 1943 om det ville være mulig å arbeide mot en internasjonal valuta eller en stabilisering av internasjonalt utvekslingsnivå når krigen var slutt, svarte Cayce at det ville bli en lang, lang tid før dette vil skje. Ja, sa han, “det kan være en annen krig om nettopp slike forhold.”

Andre viktige tema

Opprinnelse og skjebne til menneskeheten – “Alle sjeler ble skapt i begynnelsen, og finner veien tilbake til hvor de kom fra.” Cayce mener at menneskets sjel ble opprettet med en bevissthet om sin enhet med Gud. Noen “falt” fra denne tilstanden, andre – ledet av Jesus sjel – valgte frivillig å redde dem. Jorden, med alle sine begrensninger, ble opprettet som en egnet arena for åndelig vekst.

Dualitet – Ifølge Cayce, ble Atlantis samfunnet delt i to politiske grupperinger med lang levetid – en “god” fraksjon kalt “Sønner av Loven av One” (“Sons of the Law of One”) og en “ond” fraksjon kalt “Sønner av Belial (“Sons of Belial)”. Ifølge readinger var en stor kilde til uro at ‘Sønner av Belial’ ønsket å utnytte Tingene (Things), de var sub-mennesker med dyriske egenskaper og lav intelligens, mot de bevegelser som ble etablert for å beskytte og utvikle dem av “Sons of the Law of One”.

Universelle lover – Sjeler inkarnert på jorden er underlagt visse åndelige lover som for eksempel “Som dere sår, så skal dere høste” (karma) eller “Som dere dømmer (andre), så skal dere bli dømt.” Korrekt oppfattet, slike lover representerer et aspekt av Guds nåde, der uansett hva våre omstendigheter er, har han lovet å veilede oss på vår åndelige vei.

Reinkarnasjon – Tidligere Liv

Edgar Cayce fant at begrepet reinkarnasjon ikke var kompatibelt med noen religion, og faktisk harmonerte perfekt med sin egen tro på hva det betydde å være en kristen. Omsider ble emnet reinkarnasjon undersøkt i stor detalj i over 1900 readinger.

Reinkarnasjon er troen på at hver av oss går gjennom en rekke levetider for det formål å bevirke åndelig vekst og sjelelig utvikling. Cayce’s tilnærming omfatter ikke begrepet sjelevandring (transmigration), som sier at det er mulig for mennesker å bli gjenfødt som dyr. Ifølge Cayce materialet okkuperer sjeler bare menneskelige organer som en prosess for åndelig vekst og utviklingsformål.

Kort sagt, Cayce’s tilnærming til reinkarnasjon gir en filosofisk innstilling til fortiden, ved å fokusere på praktiske måter å håndtere det nåværende livet: å leve, vokse og være til tjeneste for hverandre i dag.

For ham var det ikke i nærheten så viktig hva individer hadde vært, eller hva de hadde gjort, som det var viktig at de fokuserer på nåtid og muligheter og utfordringer som møter dem i denne tiden, på dette stedet, akkurat nå.

I forbindelse med å huske dine egne tidligere liv gir Edgar Cayce’s informasjon oss en rekke innfallsvinkler. Faktisk, ofte ville individer som mottok readinger spørre om slike ting som minneverdige drømmer som de hadde på hjertet, personlige egenskaper og talenter som de hadde alltid vært tiltrukket av, og selv intense positive eller negative relasjoner med andre mennesker i livet har Cayce beskrevet hvordan hver av disse tingene kan knyttes til tidligere liv minner. Med disse tingene i tankene, for å huske dine egne tidligere liv, anbefaler Cayce readinger blant annet bevisstgjøring om ens personlige varelager av talenter, evner, hva en liker og misliker; å arbeide med meditasjon og drømmer; at en deltar i fantasireiser om tidligere liv avsløringer eller selv-hypnose og så videre.

Fra Cayce sitt perspektiv så er ikke grunnen til tro på reinkarnasjon at vi kan dvele ved fortiden eller skryter av mulighetene for en gang å ha vært noen kjente personer, i stedet er det slik at for en sjel å forstå konsekvensene av forrige valg, og å vite at den enkelte er til syvende og sist ansvarlig for å forme og skape sitt liv i dag. Fra Cayce readingers perspektiv, har fortiden bare gitt en ramme på potensialer og sannsynligheter. Et individs valg, handlinger og frie vilje i dag ville bestemme den faktiske erfaring i livet som leves her og nå. Snarere enn å være en fatalistisk tilnærming til livet, er det mye mer en av nesten ubegrensede muligheter.

Cayce underviser i realitetene av reinkarnasjon og karma, mer som instrumenter av en kjærlig Gud mer enn blinde naturgitte lover. Dens formål er å lære oss visse åndelige leksjoner. Dyr har udifferensierte “gruppe” sjeler mer enn individualitet og bevissthet. Når sjelen utvikler seg gjennom en serie av inkarnasjoner som dyr, og oppnår menneskelig status, blir det ikke gjenfødt i dyrs form igjen. Cayce oppfatning inkorporerer kanskje den teosofiske lære om åndelig utvikling. Hver person, i hans mening, har eksistert i en selv-bevisst form før fødselen og vil eksistere igjen etter døden.

Så vel som hans helse readinger, har Cayce gitt mange hundre såkalte “liv” readinger, idet han da ville beskrive sine subjekters tidligere liv. En rekke av de readinger omtalte tidligere inkarnasjoner i det legendariske tapte landet Atlantis. I alt omtalte Cayce Atlantis ikke færre enn syv hundre ganger i sine readinger over en tjue års periode.

Fra Cayce perspektiv er vi ikke bare fysiske kropper eller fysiske kropp med sjel, men er i stedet åndelige vesener som for øyeblikket har en kropslig (mmaterial) erfaring. Som sjel er vi manifestert på jorden for å lære leksjoner som lar oss gå tilbake til vår tidligere tilstand av åndelig oppmerksomhet. Samtidig er hensikten som vi alle har felles, å bringe åndelighet til Skaperen til jorden.

En sjel kan velge å bli født inn i enten en mannlig eller en kvinnelig kropp i en gitt levetid eller som Cayce kalte det, en inkarnasjon. En sjel velger det miljøet (foreldre og familie, sted, personlige hindringer, etc.) som best vil tillate for læring av leksjonene det behov for helhet. Målet er å fullt ut uttrykke kjærlighet i alle de utfordringer som det fysiske liv tilbyr.

En persons erfaringer er underlagt de valgene som er gjort med fri vilje. Som man vokser, vil han eller hun lære – eller snarere huske – sitt ekte forhold til Gud og ens arverett som et åndelig vesen. Med fri vilje kan vi bruke de utfordringene livet gir oss som trappetrinn for vekst, eller vi kan se dem som hindringer og snubletråder. Uansett høster vi det vi har sådd. Vi møter stadig konsekvensene av tidligere handlinger og holdninger.

Et ofte misforstått konseptet om reinkarnasjon har å gjøre med karma. Standpunktet av Cayce materiale er at karma er ikke skjebne; det er bare minne. Disse minnene er vanligvis ubevisste, og påvirker våre evner, våre feil, selv våre relasjoner med andre, men med fri vilje kan vi møte dette minnet som en positiv eller negativ erfaring. Karma gir oss muligheten til å lære en leksjon vi trenger for å kunne vokse i sjelen, og fri vilje avgjør om vi velger å lære det på dette tidspunktet. De valg vi gjør bestemmer neste sett av mulige opplevelser vi opplever.

Mye mer enn bare et konsept som gjelder for en begrenset del av verden er reinkarnasjon en filosofi som har en eller annen gang blitt omfavnet av alle de store religionene i verden. Det er et begrep som kan tillate oss å ha medfølelse for hverandre fordi på bunnen er vi alle lik – det er bare én Gud, og vi er alle Hans barn.

Fra Cayce’s synspunkt har det egentlig ikke noe å si hvis en person tror på reinkarnasjon eller ikke. For noen kan det være et nyttig begrep, for andre forvirrende. Hovedformålet er å tillate at personer skal bli oppmerksomme på deres sanne åndelige natur og deres ultimate forbindelse med hverandre. Faktisk, hvis vi kan tenke et øyeblikk på en person i livet vårt som vi elsker mest av alt, da vil vi få en anelse av målet med reinkarnasjon: å være i stand til å elske hver sjel, til og med oss selv, med den samme kjærlighet.

Astrologi

Edgar Cayce’s syn på astrologi var basert på konseptet om reinkarnasjon. Han mente at det var ikke plasseringen av planetene som påvirker sjelen ved fødselen, men at sjelen velger det tidspunktet som den ønsker å bli født. De fleste av oss, ifølge Cayce, har hatt liv før dette, og vi bringer med oss talenter, evner og påvirkninger fra de tidligere liv. Disse innflueringer, en del av den universelle loven om årsak og virkning, kalles “karma” på sanskrit. Cayce forteller også at ikke bare har vi hatt tidligere liv, men at mellom levetidene så har sjelen et liv utenfor den fysiske verden. I løpet av disse midlertidige perioder erfarer sjelen nivåer av bevissthet som svarer til vibrasjonsfrekvensene til de ulike planeter.

Cayce henvist til disse midlertidige levetid opplevelser som “Planetary sojourns”. Fordi vi har hatt erfaringer med vibrasjonsfekvensene til de forskjellige planetene mellom levetidene, har planetene en intern innvirkning på oss når vi reinkarnerer. Disse påvirkningene fra planetene er følt av oss i form av “inklinasjoner, tendenser, og drifter” (781-5). Men Cayce sa at ingen innflytelse er større enn den menneskelige vilje og de valgene vi gjør i våre liv hver dag: Ikke det at det ikke er klar assistanse som kan oppnås fra astrologi, men de som lever helt bokstavelig etter astrologien er snarere styrt av den, heller enn å kontrollere sine egne liv og skjebner [ved sin frie vilje]. Astrologi er et faktum i de fleste tilfeller. Men astrologiske aspekter er bare skilt, symboler. Ingen påvirkning er av større verdi eller større hjelp enn Viljen til hver enkelt person. Reading 815-6

Akasha Kronikken eller Livets Bok

Akasha Kronikken (Akashic Records) eller Livets Bok (The Book of Life) i universet kan sammenlignes med et enormt datasystem. Det er dette systemet som fungerer som det sentrale lager for all informasjon for hver person som noensinne har levd på jorden [det er denne de virkelige kunstnere er i kontakt med og øser av].

Mer enn bare et reservoar av hendelser, kan Akasha Kronikken inneholde hver gjerning, ord, følelser, tanke og hensikt som noensinne har skjedd når som helst i verdens historie. Mye mer enn bare en minnebank, er disse Akasha opptegnelser interaktive ved at de har en enorm innflytelse på våre hverdagliv, våre relasjoner, våre følelser og trossystemer, og potensielle realiteter vi drar til oss.

Det er ingen overdrivelse å si at datamaskinen har transformert (og er fremdeles i ferd med å transformere) hele planeten. Enten det er teknologi, transport, kommunikasjon, utdanning eller underholdning, har dataalderenrevolusjonert verden og hvordan vi skal forstå og samhandle med hverandre. Ingen del av det moderne samfunn har gått upåvirket. Mengden informasjon som nå er lagret i datamaskinens minne og krysset Internett daglig er bokstavelig talt endeløse. Og selv med dette enorme komplekset av datasystemer og kollektive databaser kan vi ikke engang komme nær den kraft, minne eller allvitende kapasiteten til Akasha Kronikken.

Upon time and space is written the thoughts, the deeds, the activities of an entity ­ as in relationships to its environs, its hereditary influence; as directed ­ or judgment drawn by or according to what the entity’s ideal is. Hence, as it has been oft called, the record is God’s book of remembrance; and each entity, each soul ­ as the activities of a single day of an entity in the material world ­ either makes same good or bad or indifferent, depending upon the entity’s application of self towards that which is the ideal manner for the use of time, opportunity and the expression of that for which each soul enters a material manifestation. The interpretation then as drawn here is with the desire and hope that, in opening this for the entity, the experience may be one of helpfulness and hopefulness. – Edgar Cayce reading 1650-1

Akasha Kronikken inneholder hele historien til hver sjel siden skapelsens begynnelse. Disse postene kobler hver enkelt av oss til hverandre. De inneholder stimulans for hvert arketypisk symbol eller mytiske historier som noensinne på et dypere nivå har berørt mønstre av menneskelig atferd og opplevelse. De har vært inspirasjon for drømmer og oppfinnelser. De trekker oss mot eller frastøter oss fra hverandre. De modellerer og former nivåer av menneskelig bevissthet. De er en del av den Guddommelige Hjerne (Divine Mind). De er upartisk dommer og jury som forsøker å guide, utdanne, og omformer hver enkelt til å bli den aller beste hun eller han kan være. De legemliggjør en stadig endrende rekke av mulige fremtider, som potensialer, og som vi mennesker kommuniserer og lærer fra de data som allerede er samlet.

Informasjon om disse ‘Akashic Records’ eller denne ‘Book of Life’ finnes i folklore, i myter, og i det gamle og nye Testamente. De er sporbare minst like langt tilbake som semittisk folk og inkluderer arabere, Assyrere, fønikerne, Babylonierne og Hebreerne. Blant disse folkene var troen på at det foreligger en slags himmelske stentavler som inneholdt historien om menneskeheten så vel som alt mulig av åndelig informasjon.

Den første referansen i Bibelen til noe overnaturlig er funnet i Andre Mosebok (Exodus) 32:32. Etter at Israelittene hadde begått en meget alvorlig synd ved å tilbe gullkalven, var det Moses som ba om forlatelse på deres vegne, ved å selv tilby seg å ta fullt ansvar og ha sitt eget navn rammet “så stryk meg ut av boken som du skriver i!” i belønning for sin gjerning.

[som vi kanskje husker var det en noen tusen år senere som tilbød å være samme slaktoffer for menneskets synder]

Senere, i Det gamle testamentet, får vi vite at det er ikke noe om en person som ikke er kjent i den samme boka. I Salme 139, referer David til det faktum at Gud har skrevet ned alt om ham, og alle detaljene om livet hans, selv det som er mangelfult og de gjerninger som er ennå ikke utført.

For mange personer beskriver denne ‘Book of Life’ bare et bilde, symbolet på de som har dratt til himmelen og har sine røtter i skikken med å liste opp genealogiske poster på navn, basert på tidligere enighet. Tradisjonell religion antyder at denne boken enten i bokstavelig eller symbolsk form inneholder navnene på alle de som er verdig til frelse.

Boken er å bli åpnet i forbindelse med guddommelig dom (Dan. 7:10, Åp 20:12). I Det nye testamente, som er innløst ved Kristus finnes i boken (Filipperne 4), som ikke finnes i ‘Book of Life’, vil ikke komme inn i Guds Rike.

Når han diskuterer ‘Livets Bok’, erklærte Cayce at det var “Guds Registreringer, av deg, din sjel i deg og kunnskap om det samme.” (281-33)

Ved en annen anledning (2533-8) ble Cayce bedt om å forklare forskjellen mellom Livets Bok og Akasha Kronikken:

Spørsmål: [Hva menes med] The Book of Life?
Svar: Kronikken er den hvert enkelte individ selv skriver på tvers av tid og rom, gjennom tålmodighet, og åpnes når selvet har tunet seg på evigheten, og kan leses av de som har tunet seg inn på den bevisstheten ..

Spørsmål: The Book of God’s Remembrances?
Svar: Dette er ‘Livets Bok’.

Spørsmål: The Akashic Records?
Svar: De som er laget av den enkelte, som nettopp besvart. 2533-8

Edgar Cayce’s readinger tyder på at hver enkelt av oss skriver historien om vårt liv gjennom våre tanker, våre handlinger og vår samhandling med resten av skapelsen. Denne informasjonen har en effekt på oss her og nå. Faktisk har Akasha Kronikken en innvirkning på våre liv og potensialer og sannsynligheter vi drar mot oss, slik at all utforsking av dem ikke bare kan behjelpe manglene, men gir oss innsikt i vår egen natur; oss selv og vårt forhold til universet. Der er mye mer ved våre liv, vår historie og våre individuelle innflytelse på vår morgendag enn vi kanskje har våget å forestille seg. Ved å hente informasjon fra Akasha Kronikken, universets datamaskin database, kan mye bli åpenbart for oss. Verden som vi har kollektivt oppfattet den er bare en svak skygge av Realiteten.

Idealer

Cayce stresser gjenntatte ganger valget av idealer som fundament for en åndelige vei.

“And O that all would realize… that what we are… is the result of what we have done about the ideals we have set” .
“Og O at alle må innse… at hva vi er… er resultatet av hva vi har gjort med idealene vi har satt”.
(reading # 1549-1).

Vi kan velge ethvert ideal vi trekkes mot. Etter som vi prøver å implementere dem i våre liv, så vil Gud veilede oss videre, kanskje inspirere oss til å revidere våre valg av ideal. Det høyeste ideal, sier Cayce, er Kristus; men readingene gjenkjenner “Kristusbevisstheten” (the Christ spirit – Kristus’ ånd) i en eller annen form som basis for andre religioner enn kristendommen.

Cayce sier at det har innvirkning hvilket valg av et ideelt grunnlag for den åndelige vei vi velger. Vi kan velge noen idealer vi føler vi trekkes til. Som vi forsøker å bruke den i våre liv, vil Gud lede oss videre, kanskje inspirere oss til å revidere våre valg av det ideelle.

Hva som kan være overraskende fra readingene’s perspektiv er imidlertid at alle arbeider utifra idealer, selv om de er ubevisste. For eksempel i reading 1011-1, ble personen fortalt; “Hvert enkelt individ, enten bevisst på dette eller ikke, setter for seg selv et ideal i den materielle verden, i den mentale verden, i den åndelige verden.” En annen person ble fortalt at grunnen til at han hadde så mange problemer og mye forvirring i sitt eget liv var fordi han hadde egentlig aldri etablert et bevisst ideal (323-1). Han følte ofte at han var i en tilstand av forvirring rett og slett fordi det ideal han hadde etablert (sannsynligvis ubevisst) var det av en “vandrer”. Han ble oppmuntret til å gjøre et bevisst valg, og å begynne å jobbe med det, fordi det enkeltpersoner dveler ved det blir de.

Siden idealer former våre liv, våre erfaringer, til og med hvem vi blir, så må de per definisjon være ekstremt viktige. Men Cayce gikk enda et skritt videre. Ofte ble personer fortalt: “Til de mer viktige, den viktigste erfaring til dette eller noe enkeltmenneske er først å vite hva som er det ideelle – åndelig sett.” (357-13) Ikke bare er det veldig viktig, det er det viktigste vi kan gjøre.

Mange mennesker har oppdaget at nøkkelen til å gjøre et åndelig ideal praktiske i deres materielle liv er å jobbe med det ofte nevnte konseptet i Cayce readinger: Ånd er livet, tankene er byggmester, og det fysiske er resultatet
[slik får hvert enkelt menneske en fysisk verden etter sine personlige idealer].

I siste instans er et åndelig ideal den høyeste “åndelige” kvalitet eller oppnåelse vi håper å kunne motivere oss selv for i våre liv akkurat nå. For noen er dette mønsteret kanskje satt av Jesus, for andre kan det være en kvalitet som “kjærlighet”. For å virkelig begynne å jobbe med idealer, bør vi velge som kvalitet eller attributt det som mangler i våre egne liv, i våre relasjoner med andre. For eksempel, kanskje kan det hende at vi trenger å bli mer tålmodig eller mer tilgivende eller mer forståelsesfulle i vårt samspill med andre mennesker. Idealer vokser og endrer seg etter hvert som vi gjør det, så det er viktig å velge noe som vi virkelig kan begynne å arbeide med.

Idealer forandrer seg etter som vi vokser.

Mens vi arbeider med idealer, vil vi oppdage at de må finjusteres, bli enda mer utfordrende etter som tiden og utviklingen skrider fremover. For eksempel, hvis en av våre idealer er “mild tale”, vil vi fortsette å arbeide med det – selv over frokostbordet – før det blir en del av oss. Når samtalen begynte å samsvare med “mild tale”, kan vi utvide og redefinere vårt ideal kanskje til “vennlighet”. Deretter vil vennlighet være det åndelige ideal vi vil forsøke å manifestere i våre erfaringer med andre gjennom vår mentale holdninger og våre fysiske aktiviteter. Til slutt kan vi oppleve at vi har opptatt i oss “mild tale”, “vennlighet”, og et dusin andre, alle som arbeider med noen aspekter av “service” eller “bedre forhold” eller “betingelsesløs kjærlighet.” Hver og en av våre mindre idealer er en del av noe større som vi ønsker å bli, men kanskje er ute av vår umiddelbare rekevidde i starten.

Selv om readingene til Cayce oppfordrer oss til å velge et personlig ideal, hevder de også at det endelig er bare ett ideelt ideal. Et individ ble fortalt; “Det er én måte, men det er mange veier” (3083-1). Kort sagt hva dette antyder er at hver av oss går mot det “ultimate ideal.” Enten vil vi merke at det ideelle er “perfeksjon” eller “Kristus bevissthet” eller “Guds bevissthet” eller det begrepet vi personlig er mest komfortabel med, så er det ultimate ideal den høyeste åndelige oppnåelse som er mulig. Men hver av våre mindre idealer (for eksempel “kjærlighet” eller “tjeneste” eller “godhet”) kan fungere som trinn eller byggesteiner mot det høyeste ideal.

Jesus og Kristusbevissthet

Cayce skiller mellom Jesus og ‘Christhood’ (Kristusbevissthet). I all korthet er Cayce’s oppfatning at Jesus var en sjel som oss, som reinkarnerte mange ganger. “Christhood” (Kristusbevissthet) er noe som han oppnådde, og som vi også burde søke å oppnå. Cayce benevnte i samtaler Jesus som vår “eldre bror.”

Fra Cayce’s perspektiv er vi ikke bare fysiske organismer, i stedet er vi åndelige vesener som har en fysisk opplevelse for personlig vekst og utvikling. Mange mennesker har feilaktig antatt at målet om å være på jorden er å bare komme til himmelen, finne opplysning eller “komme bort fra jorden.” Dette er et perspektiv ganske forskjellig fra Cayce materialet. I stedet mente Cayce at barn av Gud, vår oppgave var på en måte å bringe ånd til jorden.

Dynamikken i vår dype og bokstavelige forbindelse til Gud finnes overalt i Bibelen, som begynner med Første Mosebok (Genesis) når vi får vite at Gud skapte menneskeheten i Skaperens bilde. Men vårt forhold til Gud som vår åndelige Fader er kanskje ikke mer tydelig illustrert enn i lignelsen om Den Fortapte Sønnen (Lukas 15:11-24). Denne lignelsen beskriver reisen til sjelen: vi var hos Gud i begynnelsen, gjennom kraften i vår frie vilje var vi i stand til å gjøre valg som ikke nødvendigvis er i perfekt samsvar med Skaperen. Og på et tidspunkt, vil vi få en “oppstigning”, og bestemme oss for å vende tilbake til Gud, gjør krav på vår arverett igjen og oppleve vårt sanne forhold til Ham.

En av readingene beskriver vakkert menneskehetens åndelige natur på denne måten:

“For dere er en blodlegeme i kroppen til Gud, dermed en med-skaper med ham i hva dere tenker, på hva dere gjør.” – Edgar Cayce reading # 2794-3

Disse readinger sier at Gud ønsker å komme til uttrykk i verden gjennom oss. Eksempelet satt av Jesus er tilsynelatende et “mønster” av helhet for hver eneste sjel. Uansett en persons religion eller personlig tro, dette Kristus mønsteret finnes i potensialet i hvert eneste fiber av deres vesen. Det er den del av hver enkelt av oss som er i perfekt samsvar med Skaperen, og som bare venter på å komme til uttrykk i våre liv.

Dette Kristus mønsteret ble ytterligere beskrevet som “oppmerksomheten i hver sjel, nedfelt i tankemønsterene, som venter på å bli vekket av viljen, til sjelens enhet med Gud” (5749-14), og dens manifestasjon er den endelige skjebnen til hver enkelt sjel. Med dette i bakhodet presenterer disse readingene Jesus som vår “eldre bror, en sjel som kom for å vise hver enkelt av oss veien tilbake til vår åndelige Kilde med perfekt manifestering her på jorden av lovene til Skaperen.

Akkurat som eldre søsken kan noen ganger gi innsikt og råd i noen av livets vanskeligheter (fordi han eller hun gikk igjennom dem først) kan Jesus som eldre bror hjelpe oss med å takle livets utfordringer. Hva som kan overraske individer er at dette faktisk har ingenting å gjøre med religion, det har å gjøre med åndelighet og oppdage vårt sanne forhold til Gud – et forhold vi deler med Jesus. Readingene ikke bare forsikrer at Jesus var Guds Sønn, men også sier det samme om alle og enhver av oss. Med andre ord: Jesus var som hver enkelt av oss, og til slutt; at hver en av oss er skjebnebestemt til å bli som Ham.

Spørsmål: Hva er det viktigste formålet med Jesu inkarnasjon?

EC: For å forherlige Kristusbevisstheten på Jorden. I livene til dem som dere kommer i kontakt med, og å leve på samme måte selv. – Reading 2441-4

Spørsmål: Hva er meningen og betydningen av ordene Jesus og Kristus …?

EC: Akkurat som indikert. Jesus er den mann, aktiviteten, sinnet, forholdet Han hadde til andre. Det stemmer, han var oppmerksom på sine venner, han var omgjengelig. Han var kjærlig. Han var snill. Han var mild. Han vokste seg svak, Han vokste seg svak og likevel vant han styrken han har lovet, å bli Kristus, ved å oppfylle og overvinne verden! Dere er gjort sterk i kroppen, i tankene, i sjel og formålet med den kraften i Kristus. Kraften er dermed i Kristus. Mønsteret er i Jesus. – Reading 2533-7

Denne transformerende kraft av Kristusbevissthet er vekket, etter som enkeltpersoner handler i samsvar med mønsteret satt av eksempel om Jesu liv. Faktisk er denne oppvåkning et viktig formål for hver eneste sjel som lever.

Fra Cayce’s perspektiv er Jesus er eldre bror for hele menneskeheten, dypt forpliktet til å hjelpe alle sjelene i gjenoppvåkningen til bevissthet om deres enhet med Gud. Denne Jesus er ikke interessert i religiøs konvertering, trosretningner eller store personlige prestasjoner. I stedet er han bare interessert i hvordan vi behandler hverandre. Med dette i bakhodet, selv midt i vårt mangfold som menneskeslekten er, deler vi en felles åndelig arv. Vi er alle barn av den samme Gud. Vi er alle del av en åndelig kilde. Og vi er bestemt til å komme tilbake til Skaperen, vår mor / far, vår Gud.

Det ukjent livet til Jesus – Cayce presenterer fortellinger om Jesu tidligere inkarnasjoner, inkludert en mystisk Atlantis figur kalt “Amilius” så vel som de mer kjente bibelske figurer av Adam, Enoch, Melchizedek, Josva, Asaph og Jeshua. Cayce beskriver Jesus som en Esseer som reiste til India i sin ungdom til å studere østlige religioner, mer spesifikt astrologi.

Cayce’s Død

Edgar Cayce siste reading den 17. september 1944, var om seg selv. Han mottok nå tusenvis av forespørsler om hjelp. Hans egne readinger hadde flere ganger advart ham om at han ikke skulle prøve å gjennomføre mer enn to økter om dagen. Men mange av brevene han fikk var fra mødre bekymret for sine sønner på slagmarken, og Cayce følte han kunne ikke nekte dem sin hjelp. Hans siste reading fortalte ham at tiden var kommet for ham til å slutte å virke og hvile.

På nyttårsdagen i 1945 kunngjorde han at han ville bli begravet den femte januar. Han hadde rett. Ti år tidligere hadde Cayce skrevet en kort redegjørelse for sitt arbeid. I den sa han:

“Livet til en person velsignet med slike krefter er ikke lett. I mer enn førti år nå har jeg gitt readinger for de som kom for å søke hjelp. Trettifem år siden var hånlige tilrop, forakt og latter enda høyere enn i dag. Jeg har møtt latter fra uvitende menneskemengder, knusende forakt fra tabloide overskrifter, og kalde flir fra selvtilfredse intellektuelle. Men jeg har også kjent på ordløs lykke over hvert lite barn som har fått hjelp, i takknemlighet fra fedre og mødre og venner. .. jeg tror at holdningen i den vitenskapelige verden gradvis vil endre seg i retning av disse emnene.”

Det er vel bare helt i den Kristus’ ånd han kanaliserer om, – en slik oppførsel fra den uvitende majoritet som for det meste ikke er istand til annet enn å istemme klageropet fra sine peers; “korsfest, korsfest”.

“You can never lose anything that really belongs to you, and you can’t keep that which belongs to someone else.”

Edgard Cayce

www.answers.com/topic/edgar-cayce