Samfunn
Du leser nå
Positiv tenkning: Polyanna-syndromet
Skrevet av
J.Johansen den 10. 06. 2009
15

Positiv tenkning: Polyanna-syndromet

Av J.Johansen10. 06. 2009

Mange mennesker, mange relative virkeligheter. Men der er bare EN virkelighet.

Hva er virkelig, Neo?, spør Morpheus.  «Hvordan definerer du virkeligheten? Du har levd i en drømmeverden, Neo – dette er verden som den eksisterer idag.«

Morfeus: «Mange av de folk som er innenfor systemet er redd for å bli koblet av, og vil slåss for å beskytte det.»

Mennesker er redd for å miste sine illusjoner, om hvordan de oppfatter virkeligheten. De er redd for at de skal måtte innrømme for seg selv at de i lang tid har levd på et utvalg livsløgner.

“A lie is a deliberate attempt to fake the nature of reality.»

Brad Bollenbach.

«En løgn er et bevisst forsøk på å forfalske virkeligheten.»

Og livsløgner er ikke kostnadsfrie. Det følger en ‘nisse’ med på lasset. Et system av løgner, en er plugget til, som en er redd for å bli frakoblet, fordi en er så avhengig av dette systemet. Tror en.

Polyanna-syndromet

Dette stemmer veldig bra med dem som ikke vil se verden som den virkelig er i konspirasjons sammenheng…..De lever i en egen virtuell virkelighet. Som strutsen. Som Polyanna. De nekter konsekvent å se i øynene at mennesker av og til, faktisk ganske ofte i det høyeste echolon av samfunnseliten, navigerer og konspirer for å berike seg selv og sine. Det er ren og pur kunnskapsløshet som gjør at folk ikke vet dette.

Polyanna var en liten jente……som har fått et helt syndrom oppkalt etter seg; Polyanna syndromet – positiv tenkning – i en overdreven grad, som er i utakt med virkeligheten. Polyanna syndromet beskriver noen som ser ut til å alltid være glad for noe, å være positiv, uansett hva slags omstendigheter de møter. Men verden idag har blitt et rottehull og en pøl av elendighet, å ikke erkjenne dette er å unndra seg virkeligheten.

«Research indicates that, at the unconscious level, our minds have a tendency to focus on the optimistic while, at the conscious level, we have a tendency to focus on the negative. This unconscious bias towards the positive is often described as Pollyanna Principle.»
http://en.wikipedia.org/wiki/Pollyanna_principle

Slik sett har de som ikke har kontakt med virkeligheten og lever utav de ubevisste impulser i seg, selvfølgelig mer disponert til å bli henfallen til ‘Polyanna Prinsippet’. Men de bevisste kan ikke annet enn å fastslå at verden er i en elendig forfatning, konspirasjoner, krig og elendighet alle vegne. Lite positivt å se i de store ting, om enn en kan gjerne se det i de nære relasjoner. Så det ser ut som ubevissthet skaper avstand til den virkelige verden, – en er hengitt den ubevisste positivistiske verden som Polyanna ble berømt for å representere. Der er virkelig mye som er negativt i verden, men for de som ikke vil se det, så kan de heller ikke bidra til å gjøre noe med det.

«Hvorfor er å fake virkeligheten ikke bra ? Fordi virkeligheten eksisterer. Uansett hvor hardt en prøver å behandle ting annerledes enn de virkelig er, så er de hva de er likevel. En jobb som tømmer deg for livsglede, er en jobb som tømmer deg for livsglede. En jente som ikke respekterer deg, er en jente som ikke respekterer deg.» (Brad Bollenbach)

En kan velge å rasjonalisere disse fakta, finne unnskyldninger, men det skaper ikke lykkelige mennesker å gjøre slike rasjonaliseringer. Og det løser ikke problemene å overse dem.

Og det er denne ENE virkelige virkelighet som er Sannheten. Den bak illusjonene.

What is uttered from the heart alone, Will win the hearts of others to your own.
Johann Wolfgang von Goethe

Bollenbach sier videre: «Når vi kobler oss av virkeligheten kommer det fra en genuin feilvurdering, men mistaket er mulig å korrigere. Beviset på villfarelsen viser seg i form av selvmotsigelser, og logikk og fornuft kan hjelpe å sy ting sammen igjen. Men forsettelig falskhet skaper gjerningsmannen til en flyktning; av og til fysisk, alltid inntellektuelt. For uansett når en løgners bevis blir selvmotsigende, så må han flykte lenger og lenger fra fakta for å beholde sitt vaklende grep på oppriktighet. Den sikre havn fra risikoen for å benekte det som er, er radikal ærlighet. Å forplikte seg til radikal ærlighet er å avlegge en ed sverget direkte til hele eksistensen. Det er et løfte – i ens arbeid, i ditt forhold, og til deg selv – å se ting akkurat som de er, så godt en kan. Det erkjenner at nesten alt annet er småting og at ingenting er større enn sannheten.»

“A lie is a deliberate attempt to fake the nature of reality.»

Og disses ‘deliberate fake’ altså den manglende evnen til å se virkeligheten som den er, de bevisste forfalskninger av virkeligheten, er hva som skaper problemer i verden. Hvordan kan massen bli med å løse problemene, så lenge de ikke engang ser problemene ? Da blir en å leve på løgner om virkeligheten. Den relative virkelighet. Slik som de ser den, men slik de ser den er fake / falsk!

Scott Peck's 'People of the Lie'

Scott Pecks kart over hva som skaper 'People of the Lie'; "En løgn er et bevisst forsøk på å forfalske virkeligheten".

Virkeligheten ER

Virkeligheten er det den ER den, ikke slik som den relativt sett blir oppfattet, og beskrivelsene av hva den virkelig ER, det er Sannheten ! Alt annet er løgn. Falskt. Illusjoner.

Slik blir alle disse individuelle livsløgner også hva som bidrar til status quo. Slik blir de som ikke vil se virkeligheten som den virkelig er, også bidragsytere til status quo og elendigheten i verden.

Og slik blir de «People of the Lie», med ‘no hope for healing Human Evil’, som M. Scott Peck sier det:
http://radicalhonesty.org/2009/06/people-of-the-lie/

“It’s discouraging to think how many people are shocked by honesty and how few by deceit.
– Noel Coward

Hos veldig mange mennesker sitter disse illusjoner om verden veldig langt inne. Mange gjør utrolig mye, og legger utrolige mengder energi i å beskytte disse sine illusjoner og livsløgner. Ikke trå deres livsløgner for nær. Da blir de sår. Og når de blir sår så kan de bli ufin. Men mange trenger å få kontakt med virkeligheten. Bli ‘unplugged’, som Morfeus sier. Å kle av seg sine livsløgner. Gjennomskue dem.

Og hva skaper da den denne summen av personlige livsløgner ? Den skaper mer ondskap i verden, fordi folk flest ikke tar oppgjør med den, så får den utvikle seg. Folk får akkurat de lederne de fortjener. Ikke hverken mer eller mindre. Lederne er ikke annet enn et speilbilde av den ubevisste majoritet.

M. Scott Peck sier i sin bok ‘People of The Lie – The Hope for Healing Human Evil’:
“Ondskapen skaper for dem under sin innflytelse et sykt samfunn i miniatyr. [] De bruker kanskje like mye energi på sine villfarne rasjonaliseringer og destruktive kompensasjoner som de friske kanaliserer inn i en kjærlig atferd. Hvorfor ? Hva er det som har besatt dem, som driver dem ? Hovedsaklig frykt. De er skrekkslagen over at skuespillet skal falle sammen og de vil bli avslørt for verden og seg selv. De er fortløpende redd at de vil komme til å måtte stå ansikt-til-ansikt med sin egen ondskap. Av alle følelser, er frykt den mest smertefulle.» (s.124)
http://radicalhonesty.org/2009/06/people-of-the-lie/

«Løgnaktighet er som en kreftsykdom. Den første mutasjon av sannheten skaper en åpning for å kolonisere sin vert. En løgn krever en annen, to løgner trenger bevis av to til, til endelig selv den mest uskyldige halvsannhetet metateseser seg inn i en falskhet som krever operasjon.»
http://30sleeps.com/blog/2008/07/21/radical-honesty/

«ærlighet.. er ikke dette egentlig noe vi er eller ikke er?», var det en som spurte meg om; Jo, og de som ikke er det må vi tilby et kurs. De kan jo faktisk ha pådratt seg så mye ulykke i livet i sine relasjoner , av sin uærlighet, at de lengter etter noe annet….og de kursene (psykologiske operasjonene) skal vi på litt sikt kunne tilby her:
http://www.radicalhonesty.org/learning/

Presteskapet har profittert på denne uærlighet i generasjoner, slik at folk må til presten for å skrifte sine ‘synder’. For å føle seg vel. I dag har vi en annen profesjon, psykologene – et nytt presteskap, som mottar skriftemål og hører på folks sannheter i fortrolighet. Men som Brad Blanton sier; Når mennesker blir radikal ærlig med seg selv og andre, og de snakker ærlig sammen, så kommer nok psykologene (og prestene) til å bli overflødig, fordi folk løser sine problemer selv ved å snakke med sine medmennesker og sine famillier.

Vi får stor helsemessig profitt i samfunnet ved at folk blir mer ærlig og autentiske. I personlige, sosiale og forretnings- relasjoner.

Der som dere bringer frem det som er inni dere, skal det dere bringer frem frelse dere. Dersom dere ikke bringer frem det som er inni dere, skal det dere ikke bringe frem ødelegge dere.”
Jesus i Thomasevangeliet

Valget er vårt eget. The Matrix. Kobler vi oss av, får vi det bedre.

Hva er din reaksjon?
Elsker den
0%
Interessant
0%
Tja...
0%
Hva!?
0%
Hater den
0%
Trist
0%

Om forfatteren

Profilbildet til J.Johansen

J.Johansen

Forfatteren er sjømann; ”Recte faciendo neminem timeas”.............................................. Artikkelen er Copyright © J.Johansen 2008-2013............................................................. "Du blir ikke en 'dissident' bare fordi du bestemmer deg for en dag å starte opp denne mest uvanlige karriere. Du blir kastet inn i det ved din personlige ansvarsfølelse, kombinert med et komplekst sett av ytre omstendigheter. Du er kastet ut av de eksisterende strukturer og plasseres i en posisjon i konflikt med dem. Det begynner som et forsøk på å gjøre arbeidet ditt godt, og ender med å bli merket som en samfunnsfiende." Vaclav Havel ........... Vennligsinnede må gjerne legge meg til sitt Facebooknettverk: Facebook http://www.riksavisen.no/ http://www.dissident-net.info

NB: Denne artikkelen er kun synspunktene til forfatter. Den representerer ikke nødvendigvis Nyhetsspeilets profil, redaksjonens meninger eller andre forfattere på Nyhetsspeilet. Kun forfatter er ansvarlig for denne artikkelen og bare sine egne artikler.



15 Kommentarer
1 2
  • Profilbildet til Kjetil S
    16. 06. 2009 klokken 00:55

    J.J.

    Din artikkel er ikke en drøfting av Polyanna syndromet. Artikkelen tar riktignok utgangspunkt et fenomen som heter Polyanna Syndromet, men drøftingen dreier seg langt mer om forfatterens subjektive assosiasjoner enn den dreier seg om fakta om fenomenet. Fenomenet er tendensen til å tenke positivt i ellers negative situasjoner (kan dette ha sammenheng med overlevelsesmekanismer?). Fenomenet er IKKE at «Slik sett har de som ikke har kontakt med virkeligheten og lever utav de ubevisste impulser i seg, selvfølgelig mer disponert til å bli henfallen til ‘Polyanna Prinsippet'» Dette er forfatterens tolkninger og påstander. Følgelig er spørsmålet: «Kan Mike og/eller Beamer vennligst gi et eksempel i teksten som er forfatterens påståtte RELATIVE sannhet om ‘Polyanna Syndromet’?» besvart.

    Så var det denne kommentaren: «Den eneste påstand i teksten er at ‘Virkeligheten ER det den ER’, uavhengig av observatørens evner. Det er jo en fordel om observatørene klarer å se denne forskjellen.»

    Mener du virkelig at dette var den eneste påstanden i artikkelen? Bortsett fra sitatene, hva vil du da kalle de andre setningene? Feks denne passasjen: «Dette stemmer veldig bra med dem som ikke vil se verden som den virkelig er i konspirasjons sammenheng…..De lever i en egen virtuell virkelighet. Som strutsen. Som Polyanna. De nekter konsekvent å se i øynene at mennesker av og til, faktisk ganske ofte i det høyeste echolon av samfunnseliten, navigerer og konspirer for å berike seg selv og sine. Det er ren og pur kunnskapsløshet som gjør at folk ikke vet dette.» Jeg teller 6 påstander bare her. Du må da kunne vedkjenne deg dine egne påstander?

    Mitt syn på artikkelen er at vinklingen det legges opp til impliserer at Polyanna syndromet er en utelukkende negativ sak, og at Polyanna syndromet beskriver de som forfatteren mener ikke er bevisste:

    «Slik sett har de som ikke har kontakt med virkeligheten og lever utav de ubevisste impulser i seg, selvfølgelig mer disponert til å bli henfallen til ‘Polyanna Prinsippet’. Men de bevisste kan ikke annet enn å fastslå at verden er i en elendig forfatning, konspirasjoner, krig og elendighet alle vegne. Lite positivt å se i de store ting, om enn en kan gjerne se det i de nære relasjoner. Så det ser ut som ubevissthet skaper avstand til den virkelige verden, – en er hengitt den ubevisste positivistiske verden som Polyanna ble berømt for å representere. Der er virkelig mye som er negativt i verden, men for de som ikke vil se det, så kan de heller ikke bidra til å gjøre noe med det.» (Hvor mange påstander og relative sannheter kan telles her?)

    Ut fra dette sitatet kan man vanskelig tolke annet enn at forfatteren IKKE lider av Polyanna syndromet, men tvert om mener at han selv tilhører den «bevisste» delen av befolkningen som ser virkeligheten som den ER. Ellers ville logisk sett denne artikkelen ikke kunne blitt skrevet.

    Videre vil, ifølge forfatteren, de som ikke faller innenfor denne kategorien leve på livsløgner og være med på å opprettholde problemene vi ser i verden: «Hvordan kan massen bli med å løse problemene, så lenge de ikke engang ser problemene ? Da blir en å leve på løgner om virkeligheten. Den relative virkelighet. Slik som de ser den, men slik de ser den er fake / falsk!»

    Forfatteren distanserer seg altså gjennom ordvalg og språkbruk («massen», «de ikke engang ser problemene» etc) fra den gemene hop. Herunder faller altså de som velger å tenke positivt om menneskeheten og om de situasjonene de havner i. Artikkelen blir etter mitt syn «et oppgjør» med de som ser positivt på livet/virkeligheten, et syn som åpenbart avviker fra forfatterens syn.

    Både i et vitenskapelig, åndelig og filosofisk perspektiv er Polyanna syndromet et absolutt interessant fenomen: Hvorfor har mennesket en tendens til å ønske å kun se det positive i en ellers begrederlig situasjon?

    Kanskje er det slik at verden er en syndens pøl. Kanskje er det slik at virkeligheten bak løgnens ferniss objektivt og rasjonelt sett ikke kan ses på som annet enn dødsskyggens dal, der vi vanlige mennesker har lite annet i sikte enn evig slavebinding, krig og vold og en uendelighet av løgner å forholde oss til. Det er godt mulig…

    Men jeg mener at i en slik negativ situasjon er det viktigere enn noensinne å være positiv. For de positive tankene, den positive energien man sender ut bare ved å være positiv og optimistisk på menneskehetens vegne, bærer en langt sterkere kraft enn det negative. Jeg sier ikke at det ikke er viktig å ha kunnskap om – og forstå- de negative kreftene som virker rundt oss. Langt derifra!! Men det er stor forskjell på å ha kunnskap om, og det å legge sin energi i, det negative.

    GD Star Rating
    loading...
  • Profilbildet til J.Johansen
    17. 06. 2009 klokken 23:29

    Beamer,
    Ja, ja – du er jo paaholden om ikke annet, men jeg mener du er paa villspor om du hevder at alt dette er mine relative sannheter du lister opp, og jeg maa jo bare respektere at enkelte tar mannen naar de ikke klarer aa ta ballen. Jeg respekterer ditt behov for aa ta avstand fra forfatterens ‘dogmer’. Mest det, selv om det beste hadde vaert aa bidra med noen tilleggskunnskap om Polyanna-syndromet, eller paavise faktiske feil i artikkelen….

    «De nekter konsekvent å se i øynene at mennesker av og til, faktisk ganske ofte i det høyeste echolon av samfunnseliten, navigerer og konspirer for å berike seg selv og sine.»

    Du sier dette er en en relativ sannhet, min, men jeg ser paa det som en selvfoelgelighet. En utrolig godt dokumentert objektiv sannhet, for dem som gidder lese mer enn Se&Hoer og VG selvfoelgelig.

    :)
    Vi blir nok aldri enig i alt (jeg er enig med deg at denne verden er syndens poel), vi faar bare overlate til den intelligente leser aa gjoere seg opp sin egen oppfartning…..

    GD Star Rating
    loading...
  • Profilbildet til Kjetil S
    18. 06. 2009 klokken 12:48

    J.J

    Jeg er enig med deg i dette:

    «mennesker av og til, faktisk ganske ofte i det høyeste echolon av samfunnseliten, navigerer og konspirer for å berike seg selv og sine.»

    Dette er det ingen tvil om, sett fra mitt ståsted, og jeg er også enig i at dette er godt dokumentert.

    Jeg klarer meget godt å skille mellom mann og ball. Men i denne artikkelen var mannen og ballen en og samme ting. For selv om du skriver en artikkel om Polyanna, var det ikke en objektiv drøfting av fenomenet, men heller en drøfting preget av din subjektive tolkning av fenomener du mener kan linkes opp mot Polyanna-syndromet. På denne måten skiller du ikke deg selv og dine meninger fra selve fenomenet.

    Det er helt greit å skrive slik, men da kan man ikke vente annet enn at debatten som følger også går på forfatterens meninger/holdninger og ikke bare på det rent objektive.

    Men vi blir nok aldri enige. Og det er også helt greit. For hvor kjedelig hadde ikke verden vært om alle var enige…? :)

    GD Star Rating
    loading...

Legg inn dine tanker