Positiv tenkning: Polyanna-syndromet

3.7K visninger
6 minutter lesetid
15

Mange mennesker, mange relative virkeligheter. Men der er bare EN virkelighet.

Hva er virkelig, Neo?, spør Morpheus.  “Hvordan definerer du virkeligheten? Du har levd i en drømmeverden, Neo – dette er verden som den eksisterer idag.

Morfeus: “Mange av de folk som er innenfor systemet er redd for å bli koblet av, og vil slåss for å beskytte det.”

Mennesker er redd for å miste sine illusjoner, om hvordan de oppfatter virkeligheten. De er redd for at de skal måtte innrømme for seg selv at de i lang tid har levd på et utvalg livsløgner.

“A lie is a deliberate attempt to fake the nature of reality.”

Brad Bollenbach.

“En løgn er et bevisst forsøk på å forfalske virkeligheten.”

Og livsløgner er ikke kostnadsfrie. Det følger en ‘nisse’ med på lasset. Et system av løgner, en er plugget til, som en er redd for å bli frakoblet, fordi en er så avhengig av dette systemet. Tror en.

Polyanna-syndromet

Dette stemmer veldig bra med dem som ikke vil se verden som den virkelig er i konspirasjons sammenheng…..De lever i en egen virtuell virkelighet. Som strutsen. Som Polyanna. De nekter konsekvent å se i øynene at mennesker av og til, faktisk ganske ofte i det høyeste echolon av samfunnseliten, navigerer og konspirer for å berike seg selv og sine. Det er ren og pur kunnskapsløshet som gjør at folk ikke vet dette.

Polyanna var en liten jente……som har fått et helt syndrom oppkalt etter seg; Polyanna syndromet – positiv tenkning – i en overdreven grad, som er i utakt med virkeligheten. Polyanna syndromet beskriver noen som ser ut til å alltid være glad for noe, å være positiv, uansett hva slags omstendigheter de møter. Men verden idag har blitt et rottehull og en pøl av elendighet, å ikke erkjenne dette er å unndra seg virkeligheten.

“Research indicates that, at the unconscious level, our minds have a tendency to focus on the optimistic while, at the conscious level, we have a tendency to focus on the negative. This unconscious bias towards the positive is often described as Pollyanna Principle.
http://en.wikipedia.org/wiki/Pollyanna_principle

Slik sett har de som ikke har kontakt med virkeligheten og lever utav de ubevisste impulser i seg, selvfølgelig mer disponert til å bli henfallen til ‘Polyanna Prinsippet’. Men de bevisste kan ikke annet enn å fastslå at verden er i en elendig forfatning, konspirasjoner, krig og elendighet alle vegne. Lite positivt å se i de store ting, om enn en kan gjerne se det i de nære relasjoner. Så det ser ut som ubevissthet skaper avstand til den virkelige verden, – en er hengitt den ubevisste positivistiske verden som Polyanna ble berømt for å representere. Der er virkelig mye som er negativt i verden, men for de som ikke vil se det, så kan de heller ikke bidra til å gjøre noe med det.

“Hvorfor er å fake virkeligheten ikke bra ? Fordi virkeligheten eksisterer. Uansett hvor hardt en prøver å behandle ting annerledes enn de virkelig er, så er de hva de er likevel. En jobb som tømmer deg for livsglede, er en jobb som tømmer deg for livsglede. En jente som ikke respekterer deg, er en jente som ikke respekterer deg.” (Brad Bollenbach)

En kan velge å rasjonalisere disse fakta, finne unnskyldninger, men det skaper ikke lykkelige mennesker å gjøre slike rasjonaliseringer. Og det løser ikke problemene å overse dem.

Og det er denne ENE virkelige virkelighet som er Sannheten. Den bak illusjonene.

What is uttered from the heart alone, Will win the hearts of others to your own.
Johann Wolfgang von Goethe

Bollenbach sier videre: “Når vi kobler oss av virkeligheten kommer det fra en genuin feilvurdering, men mistaket er mulig å korrigere. Beviset på villfarelsen viser seg i form av selvmotsigelser, og logikk og fornuft kan hjelpe å sy ting sammen igjen. Men forsettelig falskhet skaper gjerningsmannen til en flyktning; av og til fysisk, alltid inntellektuelt. For uansett når en løgners bevis blir selvmotsigende, så må han flykte lenger og lenger fra fakta for å beholde sitt vaklende grep på oppriktighet. Den sikre havn fra risikoen for å benekte det som er, er radikal ærlighet. Å forplikte seg til radikal ærlighet er å avlegge en ed sverget direkte til hele eksistensen. Det er et løfte – i ens arbeid, i ditt forhold, og til deg selv – å se ting akkurat som de er, så godt en kan. Det erkjenner at nesten alt annet er småting og at ingenting er større enn sannheten.”

“A lie is a deliberate attempt to fake the nature of reality.”

Og disses ‘deliberate fake’ altså den manglende evnen til å se virkeligheten som den er, de bevisste forfalskninger av virkeligheten, er hva som skaper problemer i verden. Hvordan kan massen bli med å løse problemene, så lenge de ikke engang ser problemene ? Da blir en å leve på løgner om virkeligheten. Den relative virkelighet. Slik som de ser den, men slik de ser den er fake / falsk!

Scott Peck's 'People of the Lie'
Scott Pecks kart over hva som skaper 'People of the Lie'; "En løgn er et bevisst forsøk på å forfalske virkeligheten".

Virkeligheten ER

Virkeligheten er det den ER den, ikke slik som den relativt sett blir oppfattet, og beskrivelsene av hva den virkelig ER, det er Sannheten ! Alt annet er løgn. Falskt. Illusjoner.

Slik blir alle disse individuelle livsløgner også hva som bidrar til status quo. Slik blir de som ikke vil se virkeligheten som den virkelig er, også bidragsytere til status quo og elendigheten i verden.

Og slik blir de “People of the Lie”, med ‘no hope for healing Human Evil’, som M. Scott Peck sier det:
http://radicalhonesty.org/2009/06/people-of-the-lie/

“It’s discouraging to think how many people are shocked by honesty and how few by deceit.
– Noel Coward

Hos veldig mange mennesker sitter disse illusjoner om verden veldig langt inne. Mange gjør utrolig mye, og legger utrolige mengder energi i å beskytte disse sine illusjoner og livsløgner. Ikke trå deres livsløgner for nær. Da blir de sår. Og når de blir sår så kan de bli ufin. Men mange trenger å få kontakt med virkeligheten. Bli ‘unplugged’, som Morfeus sier. Å kle av seg sine livsløgner. Gjennomskue dem.

Og hva skaper da den denne summen av personlige livsløgner ? Den skaper mer ondskap i verden, fordi folk flest ikke tar oppgjør med den, så får den utvikle seg. Folk får akkurat de lederne de fortjener. Ikke hverken mer eller mindre. Lederne er ikke annet enn et speilbilde av den ubevisste majoritet.

M. Scott Peck sier i sin bok ‘People of The Lie – The Hope for Healing Human Evil’:
“Ondskapen skaper for dem under sin innflytelse et sykt samfunn i miniatyr. [] De bruker kanskje like mye energi på sine villfarne rasjonaliseringer og destruktive kompensasjoner som de friske kanaliserer inn i en kjærlig atferd. Hvorfor ? Hva er det som har besatt dem, som driver dem ? Hovedsaklig frykt. De er skrekkslagen over at skuespillet skal falle sammen og de vil bli avslørt for verden og seg selv. De er fortløpende redd at de vil komme til å måtte stå ansikt-til-ansikt med sin egen ondskap. Av alle følelser, er frykt den mest smertefulle.” (s.124)
http://radicalhonesty.org/2009/06/people-of-the-lie/

“Løgnaktighet er som en kreftsykdom. Den første mutasjon av sannheten skaper en åpning for å kolonisere sin vert. En løgn krever en annen, to løgner trenger bevis av to til, til endelig selv den mest uskyldige halvsannhetet metateseser seg inn i en falskhet som krever operasjon.
http://30sleeps.com/blog/2008/07/21/radical-honesty/

“ærlighet.. er ikke dette egentlig noe vi er eller ikke er?”, var det en som spurte meg om; Jo, og de som ikke er det må vi tilby et kurs. De kan jo faktisk ha pådratt seg så mye ulykke i livet i sine relasjoner , av sin uærlighet, at de lengter etter noe annet….og de kursene (psykologiske operasjonene) skal vi på litt sikt kunne tilby her:
http://www.radicalhonesty.org/learning/

Presteskapet har profittert på denne uærlighet i generasjoner, slik at folk må til presten for å skrifte sine ‘synder’. For å føle seg vel. I dag har vi en annen profesjon, psykologene – et nytt presteskap, som mottar skriftemål og hører på folks sannheter i fortrolighet. Men som Brad Blanton sier; Når mennesker blir radikal ærlig med seg selv og andre, og de snakker ærlig sammen, så kommer nok psykologene (og prestene) til å bli overflødig, fordi folk løser sine problemer selv ved å snakke med sine medmennesker og sine famillier.

Vi får stor helsemessig profitt i samfunnet ved at folk blir mer ærlig og autentiske. I personlige, sosiale og forretnings- relasjoner.

Der som dere bringer frem det som er inni dere, skal det dere bringer frem frelse dere. Dersom dere ikke bringer frem det som er inni dere, skal det dere ikke bringe frem ødelegge dere.”
Jesus i Thomasevangeliet

Valget er vårt eget. The Matrix. Kobler vi oss av, får vi det bedre.

J.Johansen

Forfatteren er sjømann; ”Recte faciendo neminem timeas” .........................
Artikkelen er Copyright © J.Johansen 2008-2013 .........................
"Du blir ikke en 'dissident' bare fordi du bestemmer deg for en dag å starte opp denne mest uvanlige karriere. Du blir kastet inn i det ved din personlige ansvarsfølelse, kombinert med et komplekst sett av ytre omstendigheter. Du er kastet ut av de eksisterende strukturer og plasseres i en posisjon i konflikt med dem. Det begynner som et forsøk på å gjøre arbeidet ditt godt, og ender med å bli merket som en samfunnsfiende." Vaclav Havel
...........

Vennligsinnede må gjerne legge meg til sitt Facebooknettverk:
Facebook

http://www.riksavisen.no/
http://www.dissident-net.info

0 0 stemmer
Artikkelvurdering
Varsle om nye kommentarer
Varsle om
guest

15 Kommentarer
Nyeste
Eldste Mest populær
Inline Feedbacks
Vis alle kommentarer
trackback
14 år siden

[…] til å ta et endelig valg mellom hvem de vil tro på og følge; Gud eller Satan. Eller om de vil stikke hodet i sanden som strutsen for å slippe dette valg. Å sekularisere verden fra all gudelære (religion) er deres mål. Gud er […]

trackback
14 år siden

[…] i trynet brått og brutalt. Eksempelvis setter CIA opp Amerika/Israel mot Iran uansett hvor mange Polyannaer som ser positivt på sakene, eller som ikke ser dem i det hele tatt. Polyanna får virkeligheten i […]

Kjetil S
Skribent
14 år siden

J.J

Jeg er enig med deg i dette:

“mennesker av og til, faktisk ganske ofte i det høyeste echolon av samfunnseliten, navigerer og konspirer for å berike seg selv og sine.”

Dette er det ingen tvil om, sett fra mitt ståsted, og jeg er også enig i at dette er godt dokumentert.

Jeg klarer meget godt å skille mellom mann og ball. Men i denne artikkelen var mannen og ballen en og samme ting. For selv om du skriver en artikkel om Polyanna, var det ikke en objektiv drøfting av fenomenet, men heller en drøfting preget av din subjektive tolkning av fenomener du mener kan linkes opp mot Polyanna-syndromet. På denne måten skiller du ikke deg selv og dine meninger fra selve fenomenet.

Det er helt greit å skrive slik, men da kan man ikke vente annet enn at debatten som følger også går på forfatterens meninger/holdninger og ikke bare på det rent objektive.

Men vi blir nok aldri enige. Og det er også helt greit. For hvor kjedelig hadde ikke verden vært om alle var enige…? :)

Kjetil S
Skribent
14 år siden

J.J.

Din artikkel er ikke en drøfting av Polyanna syndromet. Artikkelen tar riktignok utgangspunkt et fenomen som heter Polyanna Syndromet, men drøftingen dreier seg langt mer om forfatterens subjektive assosiasjoner enn den dreier seg om fakta om fenomenet. Fenomenet er tendensen til å tenke positivt i ellers negative situasjoner (kan dette ha sammenheng med overlevelsesmekanismer?). Fenomenet er IKKE at “Slik sett har de som ikke har kontakt med virkeligheten og lever utav de ubevisste impulser i seg, selvfølgelig mer disponert til å bli henfallen til ‘Polyanna Prinsippet'” Dette er forfatterens tolkninger og påstander. Følgelig er spørsmålet: “Kan Mike og/eller Beamer vennligst gi et eksempel i teksten som er forfatterens påståtte RELATIVE sannhet om ‘Polyanna Syndromet’?” besvart.

Så var det denne kommentaren: “Den eneste påstand i teksten er at ‘Virkeligheten ER det den ER’, uavhengig av observatørens evner. Det er jo en fordel om observatørene klarer å se denne forskjellen.”

Mener du virkelig at dette var den eneste påstanden i artikkelen? Bortsett fra sitatene, hva vil du da kalle de andre setningene? Feks denne passasjen: “Dette stemmer veldig bra med dem som ikke vil se verden som den virkelig er i konspirasjons sammenheng…..De lever i en egen virtuell virkelighet. Som strutsen. Som Polyanna. De nekter konsekvent å se i øynene at mennesker av og til, faktisk ganske ofte i det høyeste echolon av samfunnseliten, navigerer og konspirer for å berike seg selv og sine. Det er ren og pur kunnskapsløshet som gjør at folk ikke vet dette.” Jeg teller 6 påstander bare her. Du må da kunne vedkjenne deg dine egne påstander?

Mitt syn på artikkelen er at vinklingen det legges opp til impliserer at Polyanna syndromet er en utelukkende negativ sak, og at Polyanna syndromet beskriver de som forfatteren mener ikke er bevisste:

“Slik sett har de som ikke har kontakt med virkeligheten og lever utav de ubevisste impulser i seg, selvfølgelig mer disponert til å bli henfallen til ‘Polyanna Prinsippet’. Men de bevisste kan ikke annet enn å fastslå at verden er i en elendig forfatning, konspirasjoner, krig og elendighet alle vegne. Lite positivt å se i de store ting, om enn en kan gjerne se det i de nære relasjoner. Så det ser ut som ubevissthet skaper avstand til den virkelige verden, – en er hengitt den ubevisste positivistiske verden som Polyanna ble berømt for å representere. Der er virkelig mye som er negativt i verden, men for de som ikke vil se det, så kan de heller ikke bidra til å gjøre noe med det.” (Hvor mange påstander og relative sannheter kan telles her?)

Ut fra dette sitatet kan man vanskelig tolke annet enn at forfatteren IKKE lider av Polyanna syndromet, men tvert om mener at han selv tilhører den “bevisste” delen av befolkningen som ser virkeligheten som den ER. Ellers ville logisk sett denne artikkelen ikke kunne blitt skrevet.

Videre vil, ifølge forfatteren, de som ikke faller innenfor denne kategorien leve på livsløgner og være med på å opprettholde problemene vi ser i verden: “Hvordan kan massen bli med å løse problemene, så lenge de ikke engang ser problemene ? Da blir en å leve på løgner om virkeligheten. Den relative virkelighet. Slik som de ser den, men slik de ser den er fake / falsk!”

Forfatteren distanserer seg altså gjennom ordvalg og språkbruk (“massen”, “de ikke engang ser problemene” etc) fra den gemene hop. Herunder faller altså de som velger å tenke positivt om menneskeheten og om de situasjonene de havner i. Artikkelen blir etter mitt syn “et oppgjør” med de som ser positivt på livet/virkeligheten, et syn som åpenbart avviker fra forfatterens syn.

Både i et vitenskapelig, åndelig og filosofisk perspektiv er Polyanna syndromet et absolutt interessant fenomen: Hvorfor har mennesket en tendens til å ønske å kun se det positive i en ellers begrederlig situasjon?

Kanskje er det slik at verden er en syndens pøl. Kanskje er det slik at virkeligheten bak løgnens ferniss objektivt og rasjonelt sett ikke kan ses på som annet enn dødsskyggens dal, der vi vanlige mennesker har lite annet i sikte enn evig slavebinding, krig og vold og en uendelighet av løgner å forholde oss til. Det er godt mulig…

Men jeg mener at i en slik negativ situasjon er det viktigere enn noensinne å være positiv. For de positive tankene, den positive energien man sender ut bare ved å være positiv og optimistisk på menneskehetens vegne, bærer en langt sterkere kraft enn det negative. Jeg sier ikke at det ikke er viktig å ha kunnskap om – og forstå- de negative kreftene som virker rundt oss. Langt derifra!! Men det er stor forskjell på å ha kunnskap om, og det å legge sin energi i, det negative.

Kjetil S
Skribent
14 år siden

Du har rett J.J, jeg bommet noe i min kommentar. Jeg beklager at jeg kommenterte det jeg oppfattet som din holding/dine meninger istedetfor temaet du skrev om: Polyanna-syndromet (som jeg forøvrig finner interessant)

Når det er sagt er det likevel verd å kommentere en del ting her.

1. Det bør være åpenbart at når du har skrevet en rekke artikler her på nyhetsspeilet, så er det vanskelig å ikke se den røde trøden som følger dine artikler og kommentarer. Det bør være like åpenbart at denne røde tråden også ligger bak denne artikkelen, i temavalg, ordvalg og holdninger som skinner igjennom.
2. Din artikkel er ikke, slik jeg oppfatter det du prøver å fremstille den, en utelukkende objektiv artikkel om Polyanna syndromet. Den er like mye en artikkel som fremmer ditt syn på virkeligheten, Sannhet og Ærlighet slik du ser det gjennom dine øyne. Jeg tar det for gitt at du ser dette poenget.
3. Kommentaren min er ikke et angrep på deg som person. Den er en retorisk kommentar som forsøkes vinkles på en måte som gjør at det kan stilles filosofiske spørsmål ved fundamentet for din artikkel: At det finnes EN Sannhet. At du tar en retorisk kommentar personlig og åpenbart blir fornærmet synes jeg er noe underlig.

Mike Cechanowicz
Forfatter
14 år siden

Jeg tror det kunne bli flere filosofiske bøker inspirert av det som skjer her. Som du tidligere har kommentert, jeg har kanskje hatt vanskelig mellom å skille på tema og forfatterens mening. Jeg tror det kommer av følgende: “Mange mennesker, mange relative virkeligheter. Men der er bare EN virkelighet.” – skriver .x.x. som stiftet begrepet polianna syndromet i 1756. (kvalifisering) –

Det er kanskje bare skrivestilen og jeg vet du er dreven og dyktig til det du gjør – men det kan lett misforståes som “fakta” uttalelser når det ikke kommer så mange kvalifiseringer i etterkant.

Derfor kom kommentaren mer personlig ut enn det som burde være. Da jeg skrev kommentaren tenkte jeg mer sak enn person. Når jeg ser den i ettertid kommer den alt for personlig frem. Beklager.

Kjetil S
Skribent
14 år siden

J.J

Det du skriver om her, slik jeg tolker det selvsagt (altså min sannhet), er egentlig skillet mellom det Immanuel Kant kalte “Ding an Sich” og “Ding für Mich” (tingen i seg selv og tingen for meg). http://en.wikipedia.org/wiki/Noumenon

Kort oppsumert: Alle mennesker har på seg “kognitive briller” som alle sanseopplevelser blir filtrert gjennom. Uansett hva du ser, hører, eller sanser på andre måter er influert av dine personlige preferanser. Dette gjelder også i forskningen, der målet er å en dag bli i stand til å fjerne fullstendig den menneskelige faktor, fordi det er allment akseptert at observatøren påvirker forskningsresultatet. Derfor “doble blindtester” etc.

Det du etterlyser blir med andre ord den Objektive Sannhet, Den Ene Sannhet bakom den relative sannhet vi som individer omgir oss med.

Hvordan kan du være sikker på at dette finnes? Hvordan kan du med sikkerhet si, gitt dine egne kognitive briller, at det finnes en objektiv Sannhet, og at alt annet enn dette er løgn og illusjoner. Hvordan kan du vite at dine egne oppfatninger er ikke illusjoner, men at de er Sannheten?

Jeg tror nemlig ikke det er gitt noen mennesker å kunne vite Sannheten om alt. Den kanskje viktigste universelle loven er den frie vilje vi alle er født med, og med den frie viljen følger det med en nisse på lasset; I bunn av alle våre valg ligger en betingelse om at vi hele tiden må velge polarisering mellom “Service to Self” og “Service to Others”, og dette valget skal tas på bakgrunn av sviktende kunnskapsgrunnlag (The law of Confusion). Vi skal ikke vite alt. Om vi visste alt, om vi hadde Sannheten, ville vår polarisering blitt svekket, for vi trengte ikke egentlig velge. Valget ville tatt seg selv. Og da hadde det heller ikke vært behov for fri vilje.

Så om du mener at du IKKE har kognitive briller, at du ikke har filtre som farger din oppfatning av virkeligheten, at det du oppfatter som Sannheten ER Sannheten, ja da mener jeg du er grovt på villspor.

Mike Cechanowicz
Forfatter
14 år siden

Her er det mye snakk om virkeligheten, løgner og sannheten, mange sitater fra forfattere som har en viss anerkjennelse som faglige eksperter i sitt felt. Jeg sanser en form for absoluttisme i mangel for et bedre ord som gjør det nokså umulig å forstå budskapet som ligger bak. Armin skriver at 80 prosent av samfunnet ikke vet hva en løgn er. Kunne det være mer dekkende å skrive at 98 prosent av befolkning er ut av stand til å oppdage forskjellen mellom det som stemmer og ikke stemmer i forhold til virkeligheten – fordi helhetsinntrykket har blitt så til de grader fragmentert. Det vil si at vi lever i et enhetlig univers mens den er presentert gjennom et filter for fragmentering der ingenting henger sammen.

Her ser jeg også flere problemer med perseptsjon her. Ved å tviholde på ordene som virkelighet, sannhet og løgn aner jeg en form for bedømmelse som begynner å likne religiøs fanatism. Jeg tillater meg å tilby en annen tilnærming som er en del av utdanning i Nevro-lingvistisk Programmering – eller studiet av hvordan mennesker arbeider og oppfatter sine subjektive opplevelser.

Tre filterprosesser – generalisering, forvrengning og utelatelse er nødvendig forutsetninger for vår evne til å oppleve virkeligheten og snakke om den opplevelsen. Disse filterprosessene er i stand til å hjelpe oss og hindre oss i den oppgaven – spørsmålet er hvordan vi bruker disse.

Øvelse: Beskriv for meg en M3 med virkelighet – valgfritt natur – slik at det er ingen generaliseringer, utelatelser og forvrengninger – slik at jeg vil ha nøyaktig den samme oppfatning av den virkeligheten. Løsningen: Oppgaven er umulig. I forhold til “sannheten” er vi like mye ute å kjøre her som med virkeligheten fordi dette beggrepet vil ha et nytt innhold for hvert lag dypere vi kommer i de underliggende strukturene som virkeligheten består av.

I en verden med kun to dimensjoner er det ingenting som heter en “ball” – En ball er en løgn – sannheten er en sirkel. Sannheten og løgnen endrer seg for hver perspektiv vi skifter over til og siden vi ikke er sikker på hvor mange underliggende lag som virkeligheten består av, er det vel heller ingen som kan påstå hva som er absolutt på noen måte.

J.J. har tidligere skrevet om hans behov for å oppfatte grenser og forskjeller og det er hans “sannhet” – også kalt personlig oppfatning. En kan også argumentere at den oppfatning er en forvrengning fordi antagelsen om forskjell er en illusjon – Det hele kan bli veldig abstrakt og vanskelig å forstå. Det er også enkelte som påstår at dualitet er en forvrengning av enhetsloven – ok jeg kan akseptere det også samtidig vet jeg at mine evner til å oppfatte den forvrengningen for det den er er svak.

Mao – vi lever i et tvetydig univers.

TruthHunter
TruthHunter
Abonnent
14 år siden

Armin: De fleste vet hva en løgn er. Men det betyr ikke at man ikke kan bli lurt forde. En løgn vet jo ikke den som har blitt lurt at det er en løgn. En løgn er sannheten for den som har blitt løyet for. Så begrepet løgn/sannheten kan egentlig gå over hverandre. For hva er egentlig sannheten bak livet. Er livet en løgn eller en sannhet?

Armin Bahrami
Forfatter
14 år siden

Jeg vil si 80% av samfunnet ikke vet hva en løgn er.

Hvis de viste hva det var, hadde ikke makten sittet på plassen sin idag.

TruthHunter
TruthHunter
Abonnent
14 år siden

“En løgn er et bevisst forsøk på å forfalske virkeligheten.”

Nei, du sier ikke det? hehe. god artikkel men synes det sitatet var litt selvsagt. De fleste vet jo hva en løgn er.

« Forrige artikkel

Svineinfluensa erklæres enda farligere

Neste artikkel »

EU vil ha mer overvåking

15
0
Vi vil gjerne ha din mening. Fritt og anonymt.x
()
x