Du leser nå
De skadelige lettproduktene

26 minutter lesetid



De skadelige lettproduktene

Stevia er en naturlig urt som kan erstatte sukker eller kunstige søtningsstoffer.

Norske myndigheter motarbeider nordmenns helse ved å forby sunne naturmidler. I stedet favoriseres industrien og norske media sensurerer det bort fra nyhetsbildet.

Denne artikkelen tar for seg hva aspartam er, hvor vi finner det, om den har farlige bivirkninger, hva myndighetene gjør og om vi har sunne alternativer.

[Oppdatert: Mattilsynet forbyr ikke lengre urten.]

Lightprodukter og aspartam

Prøver du å leve sunt ved å redusere sukkermengden? Drikker du saft, den uten sukker? Drikker du lightbrus, den uten sukker? Tygger du tyggegummi, den uten sukker? Drikker du flaskevann med smak, men uten sukker? Spiser du yoghurt til kvelds, den uten sukker?

Hvis noe av dette kan stemme for deg eller noen du kjenner, har du interessant lesing foran deg. Kunstige søtningsmidler finnes i mange tusen produkter, og folks inntrykk er gjerne at ”så lenge det ikke er sukker, så er det sunt”. Vel, sannheten er annerledes.

Her er (nok) et eksempel på at norske myndigheter overser naturlige forsiktighetsprinsipp, og tillater helseskadelige varer på bekostning av vår helse.

Hvorfor vi elsker sukker

Hvem liker ikke søte matvarer? Da menneskene var samlere og jegere, visste vi at hvis noe smakte søtt, var det som regel trygt å spise. Kroppen sa til oss at vi skulle spise mye av det, og denne programmeringen har vi fortsatt innebygd i oss: Spis søtt når det er tilgjengelig.

I tillegg har vi en enorm matindustri som får oss til å tro at hvert måltid skal være en fest. Maten skal alltid smake godt, det holder ikke at maten kanskje bare er sunn, og av og til ”nøytral” i smaken. De har fått deg til å tro at du skal kose deg, du skal nyte, ”det er lov å la seg friste”. Vi inntar enorme mengder sukker hvert år gjennom det vi spiser. Det kan være brus, godteri, meieriprodukter, brød, kjøtt, osv. Skjult og synlig sukker finner vi overalt.

På verdensbasis produseres ca 115 millioner tonn sukker hvert år. (Mercola 2006, s. 7) Det kan vi kalle å ha sansen for noe søtt.

Ikke bare hyggelig

Sukker har noen problemer vi har blitt oppmerksomme på etter hvert. Sukker gir økt insulinproduksjon, og bidrar til overvekt, diabetes og hjertesykdommer.

Sukker tømmer deg for viktige mineraler. Det stjeler kalsium fra deg, og kroppen må ta fra beinbygningen for å bruke til de viktige funksjonene dette mineralet har. Det er ikke like bra å bare tilføre ekstra kalsium via kosttilskudd for å kompensere, for kroppens mineralbalanse er allerede forstyrret og tar da ikke opp alt kalsiumet du prøver å tilføre som et slags ”plaster på såret”.

Det er ikke nødvendigvis fornuftig å la barna fråtse i sukkerholdige matvarer, med tanke på at de er i vekst, mens sukkeret frarøver kalsium fra beina.

Sukker forstyrrer hormonene dine. Kort sagt: De gode hormonene som sørger for fettforbrenning, fornying av hud, hår, negler, beinbygning og vedlikehold av muskulatur og hele kroppens gode prosesser, går ned, mens hormoner med en del mindre gunstige virkninger øker. Eksempler er fettlagring og tæring på muskulaturen. Nedbryting er et nøkkelord.

Sukker kan gi matallergier. Sukker svekker immunforsvaret ditt. Sukker øker kreftrisikoen.
Vi kjenner til mange ulemper ved å bruke sukker. Derfor har markedet for kunstige søtningsmidler blitt enormt.

Kunstige søtningsmidler er ikke svaret

Folk ønsker å være sunne, og prøver å unngå sukker ved å innta lettprodukter av ymse slag. Det viser seg å kanskje ikke være det klokeste valget likevel.
Det finnes flere søtningsmidler, men vi konsentrerer oss om aspartam som er mest kjent, og sier også litt om sukralose, eller Splenda. Begge produktene ble anbefalt som trygt å spise av Mattilsynet under en pressekonferanse i 2007.

Lightproduktindustrien lager ofte blandinger av kunstige søtningsmidler, og kombinasjonen av disse er det ikke forsket på. Vanlige folk blander Splenda i morgenkaffen, så Sweet’n Low i kaffen på jobb, så tygger de tyggegummi gjennom dagen og tar seg en lightbrus. Vi vet lite om effektene av å blande kunstige søtningsmidler.

Historien til aspartam

Aspartam ble oppdaget i 1965. Det er også kjent under navnene NutraSweet og Equal, og dominerte markedet inntil Splenda kom på slutten av 1990-tallet. NutraSweet er solgt i over 100 land, er i over 6000 produkter, og blir brukt av over 250 millioner mennesker.

Sjefen for Searles Nutrasweet Division sa i 1984 at aspartam var det ”best testede tilsetningsstoffet i historien”. Som du vil se, har aspartam hatt alt annet enn god vitenskaplig uttesting fra produsentenes side, på veien mot finansiell suksess.

Det har vært flere klager til FDA over aspartamreaksjoner enn alle andre tilsetningsstoffer til sammen (med unntak av Olestra). Dr. H. J. Roberts sier i ”Aspartame Disease: An Ignored Epidemic” at i 1988, var 80% av klagene angående tilsetningsstoffer i mat, om aspartamprodukter.

For hele historien, les The Ecologist sin rapport fra september 2005 Aspartame, the shocking story of the world’s bestselling sweetener eller last ned en kopi av magasinets grundige artikkel i Word-format (19,7 MB).

Oppdagelsen av aspartam

Som de fleste andre kunstige søtningsmidler, ble også aspartam oppdaget ved en tilfeldighet. Aspartam ble opprinnelig utviklet som et middel for å behandle magesår.

I 1965 misforstod en forsker, og smakte på middelet da han slikket fingrene sine, og fant ut at det smakte søtt. Dermed ble det aldri en medisin som skulle behandle magesår. De fant ut at det heller kunne være en god ide å ha middelet i maten din.

Aspartam blir nektet godkjennelse

Tidlige tester viste hjerneskader, men ble gjemt bort. Data fra forsøk var tuklet med og fraværet av langtidsstudier på mennesker gjorde at det ble stanset.

Sikkerhetsstudier utført i 1967 for G.D. Searle & Company, viste mulige nevrotoksiske bivirkninger. I en studie fikk syv aper aspartam blandet med melk. En døde, fem fikk slag. En annen studie viste hjerneskader på mus, noe som ble bekreftet av Searles egne forskere.

Dette så dog ikke ledelsen for G.D. Searle noen problemer med, og kjørte flere titalls med millioner av dollar inn i testene som måtte til for å få aspartam på markedet, og inn i maten til folk.

De søkte til FDA i 1973, men søknaden ble avslått. Etter en del mer testing, fikk de en foreløpig godkjenning i 1974.

Sikkerheten og troverdigheten til Searles aspartamdata ble umiddelbart satt spørsmål til. Etterforskninger utfordret nøyaktigheten av studiene, så endelig godkjennelse ble utsatt. I 1977 ble Searle som første matprodusent i historien kriminaletterforsket etter anmodning av FDA.

Lyssky avtaler

Mens Searle ble etterforsket, inngikk de forhandlinger med etterforskeren, Samuel Skinner. Han sa opp, og fikk seg jobb hos Searle i stedet, noe som forsinket etterforskningene nok til at myndighetene av formaliteter måtte avlyse etterforskningen. Skinner har blant annet i etterkant vært Chief of Staff for president G. W. Bush.

I 1979 dannet FDA en komite som vurderte sikkerheten til NutraSweet, og konkluderte med at aspartam ikke skulle bli godkjent før ytterligere undersøkelser var gjennomført pga hjernesvulster i forsøksdyr. De påviste bl.a. at Searle ikke informerte FDA nøyaktig om det studier viste. For eksempel ventet de med å obdusere dyr i ett år etter at de døde. Da hadde kroppsvevet begynt å brytes ned og gå over til væskeform, noe som ødela alt av prøveresultater. Det ble da rapportert som om ingenting unormalt ble funnet. Svulster ble rapportert som normale.

Donald Rumsfeld får aspartam godkjent

Searle trengte en ny strategi. Donald Rumsfeld ble ansatt som deres nye CEO. Som tidligere nyhetsbrev har vist, har Rumsfeld store interesser i Tamiflu, den opphypede «vaksinen» mot fugleinfluensa, og har vært forsvarsminister i USA under George W. Bush.

I 1981 lovte visstnok Rumsfeld at han skulle få aspartam godkjent innen ett år. Hans politisk allierte, Ronald Reagan, hadde akkurat blitt president. Det første Reagan gjorde som president, var å begrense FDAs makt til å stoppe aspartam. Så byttet han ut sjefen med sin egen «dukke», og utnevnte et panel som skulle revurdere aspartam.

Tre av fem FDA-forskere som hadde vurdert hjernesvulster fra tidligere prøver, snakket fortsatt imot en tillatelse av aspartam. «Dukke»-sjefen for panelet satte da inn et sjette medlem, som var for godkjenning av aspartam. Det var da uavgjort, og panelsjefen kunne kaste inn den avgjørende stemmen for en tillatelse.

Det hører med til historien at denne personen, dr. Arthur Hull Hayes, omtrent ikke hadde noen erfaring med tilsetningsstoffer i mat i det hele tatt, og tok seg umiddelbart en jobb hos Searle med $ 1000 i lønn pr. dag. (Mercola 2006, s. 40)

Da var aspartam godkjent for tørre produkter, og innen ett år, ville Searle ha det i brus.

Faktisk ville ikke organisasjonen for leskedrikkselskaper at aspartam skulle bli godkjent, for aspartam er ustabilt i flytende form kombinert med varme. Stoffet brytes ned (se senere omtale) i sine bestanddeler. FDA svarte til dette at «gode frakt-og salgsrutiner» skulle løse problemet.

Det betyr kanskje at vi aldri har sett butikker som oppbevarer lightbrus i hyller utenom kjøleskapet, og at folk aldri har slike drikker med seg ut i sola om sommeren? Aspartam ble godkjent for leskedrikker juli 1983.

Klagene kommer inn

Klagene kom fort inn, og de ble etterforsket av Centers for Disease Control (CDC). Påviste symptomer var hodepine, svimmelhet, hyperaktivitet, nummenhet, aggressivitet, hukommelsestap, store humørsvingninger, selvmordstendenser, hjerteproblemer, leverproblemer, tap av dybdesyn og død.

Konklusjonen fra CDC var at «Videre undersøkelser var nødvendige». Ber du selv om rapporten nå, er det lagt til i omtalen at «Det var milde klager….viser ikke bevis for alvorlige….helseproblemer tilknyttet bruk av aspartam». Rapporten viser at folk som sluttet med aspartam snart var kvitt plagene sine.

FDA sier selv at minst en million amerikanere har hatt bivirkninger fra aspartam. EU mottar massevis av klager på produktet også. Er det ikke fint å vite at Mattilsynet ikke ser ut til å bry seg om vår helse, men heller tar hensyn til de som har aspartam i produktene sine?

Hvem betaler for studiene?

Dessverre er det slik at utfallet fra veldig mange produktstudier som blir sponset av produsenten selv, på en eller annen magisk måte ofte blir sammenfallende med hva produsenten i utgangpunktet ønsket som et utfall.
Slik er det også med aspartam. Mellom 1980-85 var absolutt alle 76 studiene som var sponset av søtningsmiddelindustrien, positive til sikkerheten ved bruk av aspartam. Men 87 av 92 uavhengige studier kom til motsatt konklusjon.

I tillegg er studiene gjort på ren aspartam, noe vi aldri får i oss uansett. Det er ikke forsket på nedbrutt aspartam, for eksempel i en oppvarmet Coca-Cola Light i en varm bil eller som har stått i en butikkhylle i månedsvis.

Hvorfor er aspartam så farlig?

Noen av bestanddelene av nedbrutt aspartam fyller sentralnervesystemet ditt og er giftig for nervesystemet. Det ikke gunstig for helsa. Vi går raskt gjennom noen kjente bivirkninger.

Aspartam tas opp i kroppen din, og en av bestanddelene er metanol, altså tresprit, noe de færreste ønsker å drikke. I USA er maksimumverdien på metanol 7.8 mg pr. dag. En boks lightbrus har 16 mg.

En uheldig sak med metanol, er at den igjen kan brytes ned og kan lagres i kroppen til mengden er stor nok for mindre hyggelige bivirkninger. Et eksempel er dårligere syn og til slutt blindhet. I tillegg har aspartam noen avhengighetsdannende egenskaper.

Følgende er direkte koblet til aspartam-holdige produkter:

  • Multippel sklerose
  • Parkinsons (skjelvesyke)
  • Alzheimers
  • Fibromyalgi
  • Leddbetennelse
  • Sensitivitet mot en rekke kjemikalier
  • Kronisk utmattelsessyndrom (ME)
  • Nedsatt konsentrasjonsevne
  • Panikksykdom, depresjon og andre psykiske sykdommer
  • Lupus
  • Diabetes og diabetiske komplikasjoner
  • Fødselsdefekter
  • Lymfekreft
  • Hjernesvulst

Dette er ifølge rapporten fra The Ecologist vi henviste til tidligere i denne artikkelen.

Noen er mer sensitive enn andre for aspartam. Det som dog aldri har vært forsket på, er langvarig bruk av stoffet. Så vi vet ikke hvordan effekten blir av at lagret mengde i kroppen akkumuleres med årene. De neste avsnittene kan gi et pekepinn.

Hjernen

Blod-hjernebarrieren er et system som skal hindre giftige stoffer i å komme inn i hjernen. Noen medisinske tilstander som diabetes, aldring og røyking gjør at denne barrieren er svekket. I tillegg er ikke denne funksjonen utviklet før du er 12 måneder gammel.

Det betyr altså at i tillegg til de som har medisinske tilstander som nevnt over, har også noen av stoffene i aspartam fri tilgang til sentralnervesystemet hos fostre. Fostre er fire ganger mer følsomme for disse stoffene enn voksne.

Det er bevist at irreversibel hjerneskade kan oppstå i løpet av det første året av livet som følge av kjemikalier som har forgiftet brystmelk og krysset blod-hjernebarrieren. Hører vi noen advarsler om dette fra produsentene, særorganisasjoner eller våre myndigheter?

Hjernesvulster

Etter at FDA godkjente aspartam i juli 1983, tok tallene for hjernesvulster fullstendig av, og dette ble det alarmert om fra National Cancer Institute allerede i januar 1984. I samme tidsrom gikk andre kreftformer nedover.

Kan vi se en sammenheng? En FDA-undersøkelse viste at 12 av 320 rotter utviklet hjernesvulster, noe som er et høyt tall.

Gravide og ammende kvinner

Som vist over, kan brystmelk som inneholder aspartam, gå over til fosterets hjerne.
The National Cancer Institute meldte i 1984 om bl.a. økning av kreft i hjernen og ryggmargen hos barn hvis mødre konsumerte aspartam under svangerskapet.

Det er grunn til å tro at aspartam har andre virkninger på fostre i tillegg, så gravide og ammende kvinner anbefales å unngå aspartam. Det samme gjelder for barn generelt, da de er mer følsomme enn voksne.

Hodepine og migrene

Det er en klar sammenheng mellom aspartambruk og hodepinen hos folk som lider av migrene, særlig ved langvarig inntak. Utfallet kan ikke diskuteres: Har du hodepiner, unngå aspartam.

Angst og depresjon

Siden aspartam påvirker nervesystemet, bør det ikke være noen overraskelse at det har blitt påvist som en medvirkende faktor når det gjelder angst og depresjon blant befolkningen. Og de som allerede har plagene, ser ut til å være ekstra disponert for sterke reaksjoner fra aspartam.

Gikt og benskjørhet

Aspartam mistenkes for å fremskynde gikt og benskjørhet, så det er heller ikke overraskende at en av de hyppigste klagene etter aspartambruk, er nettopp leddsmerter.

Epilepsi

US Air Force og US Navy advarer sine piloter mot å bruke selv små mengder som en bit tyggegummi. De sier det kan gi epileptisk aktivitet, gi plutselig hukommelsestap, svimmelhet og gradvis tap av synet. Klar tale fra militæret!

Alzheimers, Parkinsons og MS

Aspartam har vist å danne hull i hjernen på rotter. Dr. H. J. Roberts sier at han har hatt mange pasienter som har symptomer på Alzheimers. De var forvirret, glemsom, kunne ikke tenke. Straks de kuttet aspartam, forsvant plagene. Han tror aspartam har en betydelig rolle i økningen av Alzheimers-pasienter da aspartam fremskynder prosessen.

Dr. Russel Blaylock påstår i sin bok «Excitotoxins: The Taste That Kills», at aspartam kan bidra til utviklingen av Parkinsons og multippel sklerose også.

Vanlige bivirkninger

Reaksjonene på aspartam varierer fra person til person, og langvarige studier er ikke utført. Vi vet heller ikke noe om effekten av en blanding av forskjellige søtningsmidler.

Hodepine, humørsvingninger, oppkast og kvalme, synet endrer seg, slag, skjelvinger, utmattethet, urytmisk hjertefrekvens, svimmelhet, hallusinasjoner, magesmerter og kramper, diarè, hukommelsestap og kløe.

Maurgift

Aspartam er visstnok en god maurgift, bedre enn kjente merker som f.eks. Orkin. Se side 46 i ”Sweet Deception” hvis du vil drepe noen maurtuer i stedet for å drikke aspartam. Ifølge The Ecologist så har også aspartam stått på Pentagons liste over kjemiske stridsmidler.

cocacolazero

Tips: Ønsker du å unngå aspartam eller sukralose så se etter disse ordene bak på produktet. Du vil bli overrasket over hvor mange produkter som inneholder disse kunstige søtningsstoffene.

Sukralose: Pengeinteresser viktigst?

Søtningsstoffet sukralose har en rekke likheter med aspartam. Begge har tvilsom vei frem til godkjennelse. De fleste testene har vært gjort av produsentene, noe som skaper en interessekonflikt. En del «tåkeprat» i publiserte studier der potensielle helserisikoer bortforklares, og der de antar at mennesker reagerer likt som forsøkdyr. Det er ikke påvist noen konkrete helsegevinster ved å innta disse produktene. Begge ble oppdaget ved tilfeldigheter under produksjon av kjemikalier.

Ikke testet på mennesker

Mattilsynet favoriserer kunstige søtningsmidler og næringsinteressene som følger med. Sukralose er ikke testet på mennesker før det slippes løs på markedet, innrømmet Mattilsynet på sin pressekonferanse om deres rapport om drikke med sukker og søtstoffer.

Splenda

Splenda er merkenavnet til sukralose og finnes i over 4500 produkter, blant annet i Atkinsprodukter. Ettersom aspartam har blitt mer og mer omdiskutert, har Splenda utnyttet dette, og overtar nå som det mest populære kunstige søtningsmiddelet på markedet.

Sukralose inneholder ingen kalorier eller karbohydrater, men selges kun til publikum i kombinasjon med andre søtningsmidler med kalorier.

Sukralose er ikke naturlig, selv om navnet og opphavet lurer folk til å tro det. Sukralose heter egentlig: «1,6-dichloro-1,6-dideoxy-beta-D-fructofuranosyl-4-chloro-4-deoxy-alpha-D-galactopyranoside».

Tvilsomt opphav

  1. april 1998 ble sukralose godkjent for bruk, og i stedet for å gå gradvis frem, fikk de full godkjennelse for alle produkter i august 1999. Dette var før tester på mennesker var utført.

Det kan være interessant å vite at «New Yorker» meldte at under arbeid med en artikkel, nektet omtrent alle smaksforskerne å smake på produktet. En kommenterte: «Jeg ser på den strukturen, og har en irrasjonell frykt for det. Jeg har sett sikkerhetsstudiene…Men det bare skremmer meg.»

Irrasjonell? Tja, det får vi se på. Det finner per i dag ikke en eneste langtidsstudie på mennesker og påvirkning av sukraloseinntak, men vi vet i alle fall at opptil 12% av produktet kan bli lagret i kroppen. (Mercola 2006, s. 97).

«Made From Sugar, So It Tastes Like Sugar»

Dette er slagordet McNeil Nutritionals bruker for å få folk til å tro at det er naturlig og trygt. Men etter den kjemiske behandlingen, er sukralose alt annet enn sukker. Intet i naturen ligner på det en gang. Navnet skal forvirre folk: De tenker ofte på «sukrose» når de hører «sukralose».

Selskapet annonserer til og med i medisinske magasiner for å påvirke legene i form av anbefalinger til sine pasienter. Det minner om annonser tidlig på 1900-tallet som ba leger om å anbefale røyking til sine pasienter.

Fordi Splenda og sukralose er så nye produkter, er ikke bivirkningene like kjente her som for aspartam, selv om de er der.

Klor

Klor er en del av sukralose. Klor ble som kjent brukt under første verdenskrig som klorgass. Ellers er det et effektivt blekemiddel, og har flere spennende bruksområder.

Sikkerhetsprøver

Sukralose er testet ut på dyr, og sikkerheten for disse er tvilsom. I tillegg er det mennesker, og ikke dyr, som skal spise det. Fornuftig vitenskap ville ha prøvd det på alle aldre, kjønn og befolkningsgrupper, men det er ikke gjort.

Vi kan derfor ikke anta at Splenda er bra for kvinner, barn, gravide kvinner, de syke og de gamle (som da utgjør verdens befolkning) i fravær av data som bekrefter det, og i alle fall ikke når vi vet hvordan aspartam er.

Gravide

Rottestudier viser at sukralose går inn i hjernen, fosteret, morkaken og fostervæsken. Et forsøk på kaniner viste at halvparten aborterte med store doser sukralose.
Det kan være verdt å være klar over.

Splenda – 99% sukker

Ja, det er riktig. Det meste er faktisk sukker likevel. En prosent er nemlig sukralose, og resten er fyllmasse som dextrose/glukose (sukker) og maltodextrin (sukker).

De omgår bare varemerkingsregler som tillater dem å kalle seg «sukkerfri» og «kalorifri» så lenge pakkene er små nok. Dette er vesentlig informasjon for eksempelvis diabetikere.

Vanligste bivirkninger fra sukralose

Kløe, rød hud, utslett. Tungt for å puste, hoste, kortpustet. Tørr munn, inflammasjon på ansikt, øyelokk, leppene, tunga eller halsen. Hodepine og migrene. Tett nese, rennende nese, nysing. Røde øyne, kløende eller fuktige øyne. Mageplager: Oppblåst mage, gass, smerter, forstoppelse, kvalme, oppkast, diarè, brystmerter, smerter i ledd, anfall, angst, sinne, panikk, søvnløshet, svimmelhet, humørsvingninger og depresjon.

Produsenten påstår at det ikke er bivirkninger, men bevisene tilsier det motsatte.

Stevia er en naturlig søt urt som kan erstatte sukker eller kunstige søtningsstoffer i en rekke mat- og  drikkevarer.

Stevia er en naturlig søt urt som kan erstatte sukker eller kunstige søtningsstoffer i en rekke mat- og drikkevarer.

Det sunne alternativet: Stevia

Denne grønne urten Stevia rebaudiana demper søthungeren, virker blodsukkersenkende, styrkende, antibakterielt og vanndrivende. For de som lider av diabetes, for lavt blodsukker, høyt blodtrykk, overvekt eller kronisk soppinfeksjon vil stevia være det ideelle søtningsmidlet. Det har alle de gode egenskapene til de andre søtningsmidlene, men ingen av de negative.

Stevia kan tilsettes en lang rekke forskjellige matvarer uten å tilføre kalorier eller påvirke skjoldbruskkjertelen og binyrene. Den kan hjelpe med å dekke søthungeren uten å forandre blodsukkerverdiene eller tilføre ekstra kilo til kroppsvekten.

Stevia har vist seg å motvirke tannråte, tretthet, høyt blodtrykk, diabetes, overvekt, nedsatt bukspyttkjertelfunksjon, hjerteklapp og sug etter alkohol, tobakk og andre stimuli.

Bladene på stevia har imidlertid vært kjent og brukt av Guarani-indianerne i Paraguay i århundrer som en urt som kunne søte opp bitre drikker, for eksempel maté. Planten er også kalt ”sugar grass”.

Bruk og smak

Den tradisjonelle måten å bruke stevia på, er å la noen blad få trekke sammen med de andre urtene i en te, og bare ett til to blad er nok til å dekke søtbehovet for de fleste. Alternativt kan bladene trekke i kokende vann i ti minutter før de siles fra, og vannet kan så brukes som et søtningsmiddel.

Moderne teknologi har nå funnet fram til metoder for å ekstrahere steviosid og tørke det, slik at det blir et pulver som kan brukes på samme måte som sukker.

Stevia er en urt med en utrolig søtsmak. Dens evne til å virke søtende er beregnet til å være et sted mellom 200 og 300 ganger høyere enn for hvitt sukker.

Stoffet steviosid i stevia har en mild, lakrisaktig smak, og er et helt naturlig forekommende stoff. Noen personer liker ikke ettersmaken på stevia, andre sier at den ikke er på langt nær så dårlig som av andre kunstige søtningsstoffer.

Gunstig for blodsukkeret

Noe av det som gjør stevia så interessant, er at det til forskjell fra andre naturlige søtstoffer er helt uten kalorier, og vil derfor ikke medføre økte blodsukkerverdier. Det vil heller ikke fungere som næringsstoff for bakterier og gjærsopper i fordøyelsessystemet.

De innfødte i Paraguay bruker tradisjonelt stevia-te til å regulere blodsukkeret. Avkok av stevia for diabetes er vanlig, og lages vanligvis ved å koke eller trekke bladene i vann. Kliniske tester, sammen med erfaringer fra brukere, kan tyde på at stevia faktisk kan hjelpe til å normalisere blodsukkeret. Av den grunn blir urten, eller ekstrakt av den, i noen land anbefalt som en aktuell medisin for personer som lider av diabetes eller for lavt blodsukker.

Nylige undersøkelser har vist at stevia kan øke glukose-toleransen samtidig som det reduserer blodsukkerverdiene. Det er antatt at det bare er forstyrrede blodsukkerverdier som responderer på stevia-terapi, mens normale nivåer ikke blir påvirket. Hvis du har diabetes og bruker dette søtningsmidlet, bør du holde et øye med blodsukkerverdiene dine slik at du eventuelt kan regulere bruken av medisin.

Minst én studie har vist at stevia ikke forårsaker tannråte, men snarere virker beskyttende på tennene. Det betyr at det kunne vært brukt som et naturlig søtningsstoff i drops, tyggegummi, munnvann og til og med i tannkremer.

Brukt i hundrevis av år

Mange indianerstammer i Sør-Amerika har brukt stevia i hundrevis av år, også før Colombus fant Amerika. Stevia-planten har vært dyrket som kulturplante i ca. 100 år, og i våre dager dyrkes den nå kommersielt i mange land i verden. Ekstrakter av stevia utgjør en viktig del av markedet for naturlige søtningsstoffer i Japan, og brukes der i en rekke matvarer, i sukkerfrie tyggegummier og i lettversjonen av Coca Cola.

I en studie utført i 1982 ble mer enn 110 Stevia-arter testet for sin søthet. Stevia rebaudiana ble funnet å være den søteste, selv om 18 andre arter også ble funnet å framvise en søt smak.

Industrien presset på for å forby Stevia

I USA oppnådde stevia på 1980-tallet stor popularitet som et naturlig søtningsstoff, og ble brukt i en rekke produkter. Men i 1991 erklærte FDA (Food and Drug Administration) at stevia ikke var egnet som tilsetning til mat. Mange mener at dette skjedde fordi urten utgjør et naturlig, kraftig, billig og ikke patenterbart søtstoff, og derfor kunne være truende for farmasøytisk fremstilte søtstoff som mannitol, sorbitol og xylitol. Det var i alle fall etter press fra et stort næringsmiddelfirma at dette forbudet kom. I 1995 ble det lempet litt på restriksjonene slik at stevia nå kan selges som et kosttilskudd, men det er fremdeles ikke tillatt som ingrediens i fabrikkfremstilte matvarer verken i USA eller Europa.

I Norge ble det totalforbud mot salg av stevia som både kosttilskudd og næringsmiddel sommeren 2004. Stevia er allikevel mulig å få kjøpt, men ikke til menneskebruk. For å etterkomme forbrukernes ønsker, selger enkelte forhandlere nå så ren steviaekstrakt som de klarer å få tak i. Det koster litt, men når man vet hvor lite som trengs, vil det ikke gjøre stort utslag på husholdningsbudsjettet.

Sikkert i bruk

Innholdsstoffet steviosid i stevia rebaudiana passerer gjennom menneskets fordøyelsessystem nesten uten å bli omsatt, og har vist seg ikke å være giftig. Det er heller ingen indikasjoner på at stevia kan være kreftfremkallende. Stevia regnes derfor som temmelig sikkert å bruke. Ved dyreforsøk der dyrene er foret med store mengder stevia, fant man ingen bivirkninger. Dyreforsøk har også vist at steviosid ikke påvirker noen organer i nevneverdig grad. Som et eksempel kan det nevnes at i Japan ble det i 1987 konsumert 170 tonn stevia, uten at det ble rapportert om noen form for bivirkninger.

Likevel blir det anbefalt å bruke stevia med noe forsiktighet. Folk i Paraguay bruker urten som prevensjonsmiddel, og en rapport publisert i 1980 beskriver redusert fertilitet hos mus som ble behandlet med stevia. Så hvis du venter barn eller ønsker å bli gravid, bør du kanskje ikke bruke stevia. For alle andre bør stevia være et sikkert alternativ til sukker og kunstige søtningmidler.

EU forbyr stevia

EU-kommisjonen har bestemt at urten Stevia skal være forbudt å omsette i EU og i Norge. Deres påstand er at man ved vitenskapelig anerkjente metoder ikke har klart å bevise at Stevia er ufarlig. Forbudet kommer til tross for at det er mange land som har benyttet Stevia i utstrakt grad i flere tiår uten at det har blitt rapportert om bivirkninger.

Det hvite sukkerets negative virkninger har i mange år vært kjent, og tidligere generalsekretær i WHO, Gro Harlem Brundtland, gikk til frontalangrep mot Coca Cola for det voldsomme sukkerinnholdet i deres drikk.

Et perspektiv på forbudspolitikken

I avisene kan man stadig vekk lese om ”sukkerbomber” i barnemat. Kan vi forvente et forbud mot hvitt sukker? Sigaretter er vitenskapelig bevist helseskadelig og kreftfremkallende. Her har myndighetene kun valgt å pålegge produsenten å sette på en advarsel på pakningen.

En  skulle gjerne sett resultatet av toksikologi-rapporten om sukker dersom sukker hadde vært testet like intensivt som Stevia.

Syntetiske søtningsmidler har fri markedstilgang

Etter flere anmodninger fra forskjellige firma har Den Vitenskapelige Komité for næringsmidler i EU avvist å anerkjenne bruk av Stevia. Stevia er et naturlig søtningsmiddel basert på en ekstrakt av planten Stevia Rebaudiana som har vært anvendt i flere årtier i mange land.  Denne avgjørelsen skaper bekymring hos forbrukerne, som nærer alvorlig tvil om de evalueringskriterier som anvendes av dem som har myndighet til å treffe avgjørelsene. Denne bekymringen er berettiget fordi forbrukerne ikke er klar over de begrunnelser som ligger til grunn for tillatelsen til for eksempel utstrakt bruk av det kunstige søtemiddelet aspartam. På tross av tallrike meldinger om alvorlige bivirkninger er det ikke gjort noe for å forby aspartam.

Mattilsynet innrømmer at sukralose (Splenda) ikke en gang var testet på mennesker per 2006, men likevel valgte de å gi dem grønt lys.

Forskjellsbehandling: Money talks

Forbrukerne får derfor det inntrykk at det anvendes to vekter og to forskjellige mål når det skal gis tillatelse til bruk av næringsmidler. Mektige konsern innenfor landbruk og farmasi ser ut til å nå frem med sine søknader på en helt annen måte enn små og mellomstore virksomheter.

Forskjellsbehandlingen medfører i dag i praksis til at effektive, sunne og virksomme urter og produkter forsvinner som en følge av dette. Forbudet mot bruk av Stevia, til og med som kosttilskudd, er et stygt eksempel.

Det er en kjensgjerning at forbrukernes helse og interesser gang på gang blir satt til side til fordel for de mektige næringsmiddel- og medisinfirmaenes interesser.

Du trenger derimot ikke la deg lide under myndighetenes vanskjøtsel. Vær bevisst på produktene du kjøper og sjekk at de ikke inneholder aspartam eller sukralose. Gå til anskaffelse av stevia som en naturlig erstatning for sukker og kunstige søtningsstoffer. La folk rundt deg få samme viten slik at alle får mulighet til å være bevisst på sine valg for å bevare eller fortrinnsvis gjenopprette sin helse.

Kilder

Mittegetvalg.blogspot.com.
Varsleren.com.
Stevia.no.
NRK.no – Sukker eller stevia? (Schrödingers katt).
Rolv.no/urtemedisin.
VG.no – Sjokkrapport avslører sukkerbløff.
VG.no – Ufarlig sukkererstatning forbudt i Norge.
VG.no – 8 av 10 er skeptiske til kunstig søtstoff.
Networkmarketing.no.
The Truth about aspartame, MSG and exitotoxins (.pdf).
We become silent (Google video).

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
32%
Opplysende
43%
Inne på noe
5%
Usikker
8%
Dårlig
11%
Om forfatter
Frank Aune
Frank Aune er grunnlegger og sjefsredaktør av Nyhetsspeilet.no med erfaring som nettredaktør siden 2000. Han er ansvarlig for skapelsen av nettstedet, men ikke innholdet. Han kan kun stå inne for sine egne artikler. Han startet nettmagasinet med intensjonen om å vekke den spirituelle gløden i leserne slik at flest mulig kan se gjennom illusjonene og bli fri. Det innebærer at du finner din egen sannhet, oppnår full forståelse for betydningen av at vi alle er fra samme kilde og våkner opp som den sanne multidimensjonelle mesteren du er. Om du skal lese bare én av hans over 100 artikler så les denne: Det store dimensjonsskiftet

35
Kommentarer

avatar
27 Comment threads
8 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
17 Comment authors
Monica WaadeMenneskeBalle ClorinEddvinmaiken Recent comment authors
Nyeste Eldste
mike1
Abonnent

Jeg ble introdusert til Stevia i fjor og har brukt det som erstatning for sukker i ALT som tenkes kan. I veskeform er den meget drøy. En dråpe tilsvarer en ts sukker. Jeg blir forbannet over hvor mye av giftstoffen aspertame det er i maten som selges i butikken. I USA så er det en kjent sak at FDA er en godkjennings organ drevet av leverandørene – reven passer på hønsegården. I Norge hadde jeg forventet at forbruke organisasjoner faktisk var mer enn ett talerør for stor kapitalisme. Det bir jo til at de mister sin troverdighet og dermed sin misjon. I dag er ME – kronisk utmatttelsessyndrom – en diagnose som stadig flere får. Jeg undres om ikke det har med aspertame å gjøre.

Matindustrien har mange synder å gjøre opp for. De vil ha oss til å bli avhengige, syke, svake og ute av stand til å slå tilbake. Jeg slår tilbake ved å nekte å kjøpe noe som helst som har aspertame eller for eks MSG på forpakningen. Bare vent til flertallet gjør det samme.

Flott artikkel. Denne trengte å bli skrevet.

TruthHunter
Abonnent
TruthHunter

Veldig bra Frank Aune! Dette er kjempe viktig tema. God artikkel og kjempe bra du har kildehenvisning. Vil nok si dette er blandt topp 5 artikkeler her på Nyhetspeilet!

Busserulls
Abonnent
Busserulls
Nixo
Abonnent
Nixo

Selv har jeg slittet helt å bruke sukker og jeg har aldri brukt søtningsstoffer. Jeg søter maten med rosiner eller bananbiter. Og frukt er søtt nokk fra før.

Hvis du vender deg av med å bruke sukker og søtningsstoffer, oppdager du at mye likevel smakler søtt fordi du får sjerpet smakssansen.

armin1
Abonnent

Det som er veldig farlig med aspartame og sukralose er når den blir oppvarmet, det skal ikke mye til for at stoffet skal gå over til gassform. Så vær forsiktig med sommerlivet når du er ute med flaske, eller boks.

Det var et tilfelle i Usa hvor en døde av å drikke det.

Beklager hvis jeg ikke har en link, men det er lenge siden jeg leste det og finner det ikke idag.

Donald Rumsfeld er samme mannen som solgte Sennepgass(kjemisk våpen) Til saddam i 1980, som han brukte i Iran-Irak krigen. Dette er samme mann som løy senere om masseødellegelsesvåpen og hjalp Usa til å manipulere fakta for å gå til krig.

En sånn man stoler man ikke på, at Donald Rumsfeld måtte på banen for å legalisere gift(aspartame) så bør det ringe noen bjeller hos folket.

Denne mannen har solgt sjela si til djevelen for lenge siden.

Vi trenger demotog utenfor Mattilsynet, de jobber for det norske folks beste interesser, ikke coca cola og monsanto! SKAM til mattilsynet for deres kopieringskultur. Vi vil ha et selvstendig mattilsyn!

armin1
Abonnent

Utrolig bra skrevet Frank. Trengte ikke å lese mer enn 1/3 av artikkelen for å forstå at noe er galt. Det er en massiv konspirasjon for å få dette godkjent.

Vil si jeg liker skrivestilen din veldig godt Frank! You the man!

armin1
Abonnent

VI TRENGER FOLKEAKSJON

Hvilken kritiske gjennomføringer vil skje i nærmeste fremtid som vi er «nødt» til å stoppe?

Det er en god del saker som må stoppes, chemtrails, haarp, bilderbergs inflytelse på våre folkevalgte, GMO, Codex alimentarius, aspartam, og sikkert flere.

Jeg mener man bør ta det viktigste først, det værste, som i mine øyner er tungmetallforgiftningen som skjer over oss regelmessig, chemtrails. Det vil skape enorme sjokkbølger, folk vil instile seg fientlig og gud vet hva som kan skje om det bryter ut offentlige debatter på tv stasjoner om chemtrails.

Vi kan enten gå rett til dragen og sette sverdet i øyet på den, eller så kan vi kutte av halen til dragen først, slik at den vil bli virilsk og ukontrollert. Media, kan latterligjøre chemtrails og de som står fram i media først, dvs bakkemannskapet. Det er en liten risiko for at ting kan bli sabotert og da vil menneskene se bort ifra alt som har med konspirasjonsteorier og gjøre de neste 4år.

Det værste kan bli for mye, derfor kan det være fornuftig å ta et annet emne, et lettere emne som Codex Alimentarius. Dette tror jeg vil skape en bølge av ildsinte sjeler som våkner opp til realiteten, og ser hva deres folketjenere (matinspektører) med politikere har tenkt til å utsette oss for.

Dette er ikke sant vil de si, men lovforslaget ligger på stortinget.no og går igjennom 31.desember og du vil dø av underærnering. Codex er lett for den vanlige mannen på gaten og fordøye og når de har gjort det, har de fått en konspiranoia apetizer, og de vil lettere være motagelig for andre større teorier.

Derfor sier jeg Codex Alimentarius er Gateway drug onto heavier concpiracys, like Chemtrails, og alt nedover det mørke hullet.

Om vi var en 400mennesker som møtte opp utenfor Mat-tilsynet og holdt et stille opprør, bare å stå der og holde paroler med knusende slagord, er mer enn nok. Hvordan tror du ansatte på mattilsynet ville reagert? Kansje tilogmed et par av dem hadde sagt opp jobben ? Og stått med oss :)

Hva hvis dette gikk bra? Og vi fikk medieoppmerksomhet, slik at kansje vi hadde vært 3000 neste gang, utenfor stortinget, for å hindre et lovforslag som vil utsette oss for mat som ikke virker.

Etter sommerferien og begynnelsen av september er en glimrende dato for å gjøre noe sånt, folk er tilbake fra ferie og fulle av energi.

Jeg har holdt på med folkeopplysning i mange år gjennom alle mulige kanaler, internetet har vært en stor arena og jeg la merke til hvor mer motagelig folk var for informasjon etter at fks, Puls og NRK tok opp strålende hverdag, aspartam og vaksiner i sommer. Det var en slags opphøyd bevisthetsfrekvens på forumene og debattene, folk skjønner at styresmaktene gir egentlig faen i oss, og det er den instillingen som vil gjøre det lettere for oss å vise dem det større bildet av ting som er i vente.

Derfor er Codex Alimentarius kansje noe av det viktigste å sloss mot akkurrat nå, for hvis vi ikke sloss, så dør vi sakte. Og sloss betyr nødvendigvis ikke coctail-molotovs, bare det å møte opp og være der er mer enn nok, det er dagens soldater, de som tør å ta stilling til noe.

Thorrde
Abonnent
Thorrde

På tide at det kom slik en god artikkel om aspartam og andre kunstige (gift) søtningsmiddler her på nyhetsspeilet!
Thumbs up for den Hr. Aune!

Også, hvis det står glutamat eller smaksforsterker E 621 bakpå pakken til matvaren du får kjøpt på butikken, så la være å kjøpe den, hvis du har kjøpt matvarer med det i, kast de…

De putter dette f***skapet i barnematen jo!

Vi burde informere en kritisk masse om skadevirkningene ved MSG, Aspartam, ect. Så få mest mulig folk til å boikotte det.
Kanskje vi kunne fått med oss masse folk, la oss si 100-200 eller mer, for og så ringe inn til norske helsevesen eller lignende for og utrykke vår missnøye med Codex og tilsetnings stoffer, samt sette opp en demonstrasjon, selv om onkel snut kanskje kan finne på og sende ut styrker med skjold, batonger og gassgranater.

Info om Codex=Den røde pille!

Film om aspartam, skjekk ut for mer info…

http://video.google.com/videosearch?q=aspartame&emb=0#q=sweet+misery&emb=0

Og her snakker Dr. Russel Blaylock om excidotoksiner, hovedsaklig om MSG (Glutamat, E 620-650) og Aspartam…

http://video.google.com/videoplay?docid=-2141666279271222294

TruthHunter
Abonnent
TruthHunter

Jeg blir så sinna inni meg noen ganger! Kjenner det sprenger hat mot myndighetene i sjelen min. Jeg får lyst til å bare skrike ut mitt på gata at de sprayer oss med gift og forer oss med dritt! Men så tar angsten tak i meg og sier «ikke vær gal da, folk kommer til å le av deg, du vil se psyko ut». Hvorfor bryr jeg meg egentlig om hva andre tenker? De andre er ikke meg, jeg er meg. Derfor burde jeg gitt faen! Viss vi hadde vært flere, ville denne angsten mot å opptre psyko være lettere. Det største hatet er det egoe som menneske har inni seg, kjenner jeg faktisk har det selv. Jeg tenker på meg selv for mye. Noen ganger stopper jeg opp å tenker. «hvorfor er jeg så egoistisk, er det meg eller er det bare sånn det er?» hvorfor blir man lett dratt inn i komfortsonen og egoismen? hvorfor er verden blitt sånn! hvorfor drar vi ikke hverandre opp istedenfor ned!

kalinkamaen
Abonnent
kalinkamaen

Heisan. Jeg er nytt medlem her som har lest en del her inne. Takker for masse info som dere greier å sope sammen her inne. Tenkte jeg kunne legge til litt info jeg leste på en annen side som jeg syntest var veldig bra:

Ionisert kolloidalt sølv

Er du klar over at de fleste av våre vanligste infeksjoner kan bekjempes på en enkel og meget effektiv måte? Ionisert kolloidalt sølv er et mineraltilskudd som styrker kroppens immunforsvar, igangsetter kroppens elektromagnetiske spenningsfelt samt eliminerer alle patogene (sykdomsfremkallende) virus, bakterier og sopp.

Sølv har i tusenvis av år vært kjent for sine antibakterielle egenskaper. Frem til antibiotikum ble patentert på begynnelsen av 1930-tallet, var sølv legemiddelindustriens viktigste våpen i kampen mot sykdommer. Har de glemt dette i dag? Hvorfor? Ionisert kolloidalt sølv ble effektivt benyttet mot miltbrann og tyfus i allerede i 1880, det eliminerer alle våre resistente bakteriestammer som herjer sykehusene, og har gjennom utallige forsøk bl.a. på UCLA, blitt dokumentert effektivt mot bl.a. HIV.

Les om forsøkene, les om legene, les om resultatene og om hva og hvorfor, i denne artikkelen om naturens eget antibiotikum – ionisert kolloidalt sølv.

Dette høres jo fantastisk ut. Hvis det virkelig er så enkelt og så effektivt, hvorfor er det da ikke allmennkunnskap? Svaret er at løsningen er for enkel og for effektiv. Legemiddelindustrien kan ikke profittere på en naturlig substans som ikke kan patenteres. I tillegg ville svært mange av profittgenererende patenterte kjemiske medikamenter, tape terreng til fordel for ionisert kolloidalt sølv, som ikke bare er mer effektivt, men som også er fullstendig fritt for bivirkninger. Før vi går videre og ser på selve mineraltilskuddet – ionisert kolloidalt sølv, kan det være nødvendig å se litt nærmere på hvordan motarbeidelsen i praksis arter seg i vårt ”opplyste” samfunn.

Iflg. Riksrevisjonen (Kilde: NRK Dagsnytt 22.03.2006) mottar legene mer enn 90% av sin produktinformasjon fra legemiddelindustrien, og er hovedsakelig bare kjent med produkter som kommer derfra.

Medisinindustrien bruker omkring 70.000 kroner hvert år på hver lege i Norge. Legemiddelindustrien har dessverre ikke som sitt primære mål å gjøre mennesker friske. De har utelukkende finansielle mål på sin agenda. De finansielle målene nås ved å forske på, og deretter selge sine patenterte medikamenter. Bare på denne måten kan selskapene generere maksimal avkastning til sine aksjonærer. Et patent gir enerett til produksjon av produktet i 10-15 år, slik at selskapet virkelig kan melke markedet i denne perioden. Fordi ionisert kolloidalt sølv er en naturlig substans som ikke kan patenteres, er både produksjon, salg og informasjon vedr. ionisert kolloidalt sølv uønsket av legemiddel-industrien. Med sine lobbyister, og sine milliarder, er det ikke vanskelig å få gehør hos politikere og helsemyndigheter som deretter lager akkurat det regelverket legemiddelindustrien trenger og ønsker for å ”pushe” sine produkter ut i markedet via leger og apoteker.

En del av denne politikken er selvsagt også å begrense helsekostfor-retningenes produktsortiment av naturlige preparater.

Redskapet i denne sammenheng heter Codex Alimentarius (opprettet i 1963 av Food and Agriculture Organization og WHO), et sett av lovgivninger som handler om mat, tilskudd av vitaminer, mineraler m.m., internasjonal handel av disse, og forskjellige reguleringer relatert til matproduksjon. Mattilsynet i Norge laget i denne sammenheng direktivet ”Forskrift for Kosttilskudd”. Nedenfor følger et par eksempler på hvordan denne politikken fungerer i praksis. (Det kan på det sterkeste anbefales at du som opplyst borger besøker to websider som er prakteksemplarer på hva en fri og uavhengig presse skriver om tema som helse og om friheten til å kjøpe næringsstoffer.

Besøk http://www.varsleren.com og http://www.fritthelsevalg.org.)

Glukosamin (forbudt) – Et naturlig stoff som bygger opp brusk i leddene, forebygger slitasjegikt, og demper plager og smerter i muskler og skjelett. Ingen kjente bivirkninger. Statens legemiddelverk forbød salg i helsekostforretningene fordi glukosamin var ”effektivt”. (Når et naturlig preparat uten bivirkninger fungerer, og faktisk forebygger eller fjerner et problem, sies det å ha ”medisinsk virkning” og skal da reguleres og ikke selges fritt i helsekostforretninger)

Vioxx (lovlig) – Medisin mot leddgikt produsert av Merck & Co. Er riktignok i dag trukket tilbake fra verdensmarkedet etter at bortimot 60.000 amerikanere er døde av hjertelidelser forårsaket av produktet. I Norge anslås dødstallene til ca 400.

MSM (forbudt) – En naturlig svovelforbindelse, og kanskje verdens mest solgte kosttilskudd mot smerter og leddbetennelser. Dokumentert like ”ufarlig” som rent vann. Statens legemiddelverk forbød salg i Norge fordi: ”Det som har en effekt, har sannsynligvis også en farlig bieffekt
(på seg selv kjenner en virkelig andre), og dermed er det legemiddel-verkets oppgave å omklassifisere kosttilskuddet til et legemiddel”.

Tryptofan (forbudt) – En helt naturlig essensiell aminosyre brukt ved søvnforstyrrelser og depresjoner. Dette er en naturlig og ufarlig ”lykkepille”.

Serotonin (forbudt) – Produserer helt naturlig melatonin i hypofysen. Effekten er bl.a. ”godfølelse” som varer hele dagen, dypere og bedre nattesøvn, vektreduksjon, styrking av immunforsvar, økt energi, færre innbilte bekymringer, mindre følelse av stress, bedre selvtillit etc. Mange erfarer bedre humør allerede etter få timer. Ingen bivirkninger som ved for eksempel Viagra eller Prosac.

Prosac (lovlig) – En kunstig lykkepille fremstilt av Eli Lilly som skaper avhengighet og depresjon. Det må sies å være svært interessante bivirkninger for et menneske som allerede er deprimert og nettopp derfor trenger ”lykkepille” for å komme seg ovenpå.

Aspartam (lovlig) – kunstig livsfarlig søtningsstoff kjent under navnet NutraSweet. Bivirkninger er bl.a. migrene, svimmelhet, selvmordstanker, aggressivitet, humørsvingninger og problemer med leveren. Fremskynder gikt og bensskjørhet. Aspartam påvirker nervesystemet og gir angst og depresjoner. Når Aspartam varmes opp til mer enn 30°C, spalter det seg i ren metanol. En boks lightbrus inneholder således 16mg metanol. Dette igjen påvirker på sikt synet og kan tilslutt medføre blindhet. Patentert av Searle i USA hvor den tidligere forsvarsministeren i USA (Donald Rumsfeld) var CEO og storaksjonær. Searle patenterte senere tamiflu – det eneste som skal ”hjelpe” mot ”fuglevirus”.

Stevia (ulovlig) – Naturlig søtningsstoff. 200 ganger søtere enn sukker. Har over 50% av søtningsmarkedet i Japan. Stevia demper søthungeren, virker blodsukkersenkende, antibakterielt og vanndrivende. For de som lider av diabetes, for lavt blodsukker, høyt blodtrykk, overvekt eller kronisk soppinfeksjon, vil stevia være det ideelle søtningsmidlet. Det har alle de gode egenskapene til de andre søtningsmidlene, men ingen av de negative.

Sukralose (lovlig) – kunstig søtningsstoff basert på klor. Noen av de vanligste bivirkninger fra sukralose er bl.a. kløe, rød hud, utslett. Tungt for å puste, hoste, kortpustet. Tørr munn, inflammasjon på ansikt, øyelokk, leppene, tunga eller halsen. Hodepine og migrene. Tett nese, rennende nese, nysing. Røde øyne, kløende eller fuktige øyne. Mageplager: Oppblåst mage, gass, smerter, forstoppelse, kvalme, oppkast, diaré. Brystsmerter. Smerter i ledd. Anfall, angst, sinne, panikk, søvnløshet, svimmelhet, humørsvingninger, depresjon.

Folk må etter hvert reagere…
Det er på tide at folk forstår at tilbøyeligheten fra helsemyndighetene til å tillate kjemiske tilsetningsstoffer er stor. Dessverre gjelder dette også tilbøyeligheten til å begrense folks tilgang på sunne gode næringsstoffer – noe som igjen skaper sykdom og ubalanse hos folk.
Hvorfor? Hele tiden leter forskere etter ”farlige” stoffer som forårsaker alt fra astma til kreft. Enorme pengesummer og mye publisitet kommer i kjølvannet av forskningen. På denne måten fjernes fokus fra det som virkelig ødelegger folkehelsen – nemlig den sterkt begrensede tilgangen til naturlige elementer og næringsstoffer på den ene siden, og den gode tilgangen på kjemikalier fra alle landets apotek på den andre siden. Er denne ubalansen så vanskelig å forstå?

Via den monopolsituasjonen som et patenterbart produkt setter foretakene i, kan foretakene selv bestemme prisen slik de ønsker. Slik kan legemiddelforetakene maksimere sin profitt – til stor glede for selskapets aksjonærer. Man bør vel på bakgrunn av dette ikke forundre seg over at helsekostnadene nærmer seg astronomiske nivåer.

De finansielle målene som styrer legemiddelindustrien, styrer dessverre også konsernene som eier og driver aviser, TV og radiostasjoner o.s.v. De har slett ikke lenger som sitt hovedmål å informere, eller for den saks skyld å drive undersøkende og kritisk journalistikk, men utelukkende å gi eierne avkastning på sine investeringer.

Dersom pressen og media hadde vært interessert i å informere befolkningen, kunne relevant informasjon om ikke-patenterbare produkter nådd ut til massene. Slik kunne også leger og helsepersonell utvidet sin horisont. Media ville da kunne skrevet seriøst om vellykkede såkalte alternative og holistiske behandlingsmetoder. Legestanden ville følt seg truet, og motarbeidet all såkalt ikke-forskningsbasert behandling ut fra det de har lært under sin lange utdannelse. En utdannelse formet 100% etter kriterier satt opp av legemiddelindustrien selv, for å ”produsere” leger og helsepersonell med holdninger og meninger som fremmer deres interesser.

Med dette i tankene er det kanskje leger og helsepersonell som bør føle seg mest ført bak lyset av den korrupte industrien. I sitt ønske om å hjelpe folk, ”lures” og ”utnyttes” de til å behandle mennesker med kjemiske og farlige medikamenter, med uendelige mange utilsiktede bivirkninger. Disse menneskene setter sin lit til at legen vet best og legger sitt liv i deres hender. What a mistake !

Det er gitt oss fra naturens side alt vi trenger for å overleve. Kroppen er i stand til å ordne alle tilstander under forutsetning av at den får det den trenger av næringsstoffer. Når den i stedet får kunstige tilsetningsstoffer og kjemikalier ødelegges hele balansen. Det bør ikke, dersom vi stikker fingeren i jorden og forenkler litt, være vanskelig å forstå at når vi gir kroppen stoffer den fra naturens side ikke er ment for (kjemiske stoffer i mat, vaksiner og medisiner), og samtidig tar fra den næringsstoffene vi fra naturens side er ment å skulle ha (maten i dag er nærmest fri for næring), så har kroppen svært dårlige forutsetninger for å holde seg frisk.

Nye sykdommer blomstrer, folk krever mer til forskning og helse, og legemiddelindustrien kan fortsette å vokse seg enda større og dermed tilegne seg mer penger og makt. Når skal folk slå opp øynene, og forstå at mer penger og makt til legemiddelindustrien gir mer sykdom og elendighet, ikke mindre!

Det er ikke mange sykdommer i dag som ikke enten er en konsekvens av mangel på næringsstoffer, giftige tilsetningsstoffer i mat etc., eller bivirkninger av kjemiske medikamenter. En stor takk rettes således til Mattilsynet og Statens Legemiddelverk for sitt svik mot folket og folkehelsen og for å være så trofaste mot storkapitalen. En stor takk rettes også til media (aviser, radio og TV), som så tankeløst og ukritisk presenterer alt hva ”eiersiden” og ”storkapitalen” venter av dem.

Tidligere statsminister Christian Michelsen, som sammen med ”Eidsvollsmennene” fikk oss ut av unionen med Sverige, ville tatt affære. De roterer nok alle som en i sine graver over utviklingen som våre tafatte, selvopptatte og hjelpeløse politikere presser oss inn i – politikere som er så i villrede i sitt eget byråkrati, at de virkelig tror de betyr noe og ikke forstår at det er hos kapitalen makten egentlig ligger…

Ionisert kolloidalt sølv
Produksjonsmetoden er svært viktig med tanke på produktets kvalitet.
Det er viktig at produksjonen er basert på konduktivitet (ledningsevne) og ikke produksjonstid. Dette bl.a. fordi både luftens og vannets temperatur påvirker prosessen. Det er også helt essensielt at vannet er renset på en måte som gjør det fritt for salter (konduktivitet=0) innen prosessen starter. Dersom vannet inneholder salter vil prosessen kunne skape ulike sølvsalter – det er ikke ønsket pga. partiklenes størrelse. Sølvet som benyttes til elektroder må være rent (99,999%). Såkalt ”sterling silver” må aldri benyttes pga. kobberlegeringen. Kjemisk produsert kolloidalt sølv er ikke egnet som mineraltilskudd og må ikke forveksles med elektrisk produsert ionisert kolloidalt sølv.

Et sølvion er så lite (0,01-0,001 mikrometer), at dersom man laget en liten eske med volum på en kubikkmillimeter, ville den romme over en milliard sølvioner. En rød blodcelle er omtrent 1000 ganger så stor. Hvert sølvion er positivt elektrisk ladet (elektronet i ytterskallet på sølvatomet er fjernet), og har potensial til å aktivt oppsøke (pga. sin ladning) og deretter nøytralisere patogene (sykdomsfremkallende) virus, bakterier og sopp. Måten sølv nøytraliserer patogen på er svært interessant. Sølvet er både svært katalytisk og svært oksidativt.

Sølvionene suges opp av, og lager forstyrrelser i mikroorganismens kjemiske prosesser. Det anses allment kjent at måten ionisert kolloidalt sølv dreper på, gjør det ekstremt vanskelig for mikroorganismer å mutere for deretter å oppnå resistens. Ionisert kolloidalt sølv kan på bakgrunn av dette anses som løsningen på problemet vedrørende multiresistente bakteriestammer, dvs. bakteriestammer som ikke lenger responderer på ulike antibiotika-kurer.

En folkebevegelse reiser seg
Siden legemiddelindustrien ikke er interessert i å sørge for at folk får tilgang til ionisert kolloidalt sølv, så har det, spesielt i USA, vokst frem en folkebevegelse som eksperimenterer med produktet. I dag finnes det på verdensbasis flere millioner mennesker som benytter ionisert kolloidalt sølv, og antallet vokser hver dag. Denne utviklingen gjør legemiddel-industrien nervøs. Dersom folk skulle kunne helbrede seg selv, så ville det ikke være bra for industriens finansielle målsetning.

Legemiddelindustrien har derfor egne grupper som arbeider med desinformasjon vedr. ionisert kolloidalt sølv og andre ikke-patenterbare og naturlige substanser. Et eksempel er et tilfelle fra Florida i tiden etter 11. september 2001. Konvolutter med anthrax ble sendt rundt, og mennesker var bekymret for denne type biologisk terror. I den forbindelse var det en borgermester i en liten by i Florida som i et intervju forklarte at dersom det skulle dukke opp miltbrann i hans by, så hadde de en beredskapsplan. Innbyggerne skulle få utdelt ionisert kolloidalt sølv.

Dette intervjuet ble plukket opp av representanter fra legemiddel-industrien som samlet sammen sine ”eksperter”, og latterliggjorde borgermesteren for sine uansvarlige og naive ideer innenfor et område han ikke hadde kunnskap om.

Ionisert kolloidalt sølv skulle iflg. ”ekspertene” være noe som slett ikke fungerte, var totalt uten virkning og i tillegg kunne skade brukeren gjennom sølvforgiftning – såkalt argyria. Media hang seg på, og den fornuftige borgermesteren måtte tilslutt forlate sin jobb.

I informasjonsfoldere fra det amerikanske sivilforsvaret stod det tidligere – ”ved kjemisk biologisk krigføring er vårt sterkeste våpen ionisert kolloidalt sølv”. Denne informasjonen er nok borte i dag, etter påtrykk fra legemiddelindustrien. Uansett – ionisert kolloidalt sølv er svært effektivt, og har bl.a. vært benyttet mot nettopp miltbrann/anthrax helt siden 1880. Borgermesteren hadde med andre ord helt rett – ingenting kunne vært bedre for befolkningen enn ionisert kolloidalt sølv. Dette satte legemiddel-industrien fort en effektiv stopper for.

Flittig benyttet før antibiotika ble oppfunnet og patentert.
Argyria er et fenomen som ble konstatert i noen få tilfeller på begynnelsen av 1900-tallet. Den gang var faktisk svært mange legemiddel sølvbaserte. Det var en tilstand man kunne rammes av dersom man akkumulerte omkring 10 gram sølv i kroppsvevet. Personer som ble rammet kunne anta en blågrå nyanse, men tilstanden var utelukkende kosmetisk.

Det kan være greit å kjenne til, at til tross for at legemiddelindustrien i dag er svært negativ til sølv, så var sølv frem til ca 1930 det eneste lege-middelindustrien selv hadde å bidra med i kampen mot infeksjoner etc. Sølv var da å finne i alt fra nesesprayer til intravenøse injeksjoner direkte i blodbanen. Dessverre var sølv forholdsvis dyrt den gangen.

Fremstillingsteknikken var svært ulik nåtidens og partikkelstørrelsen atskillig mye større enn i dag. Dessuten blandet man sølv med for eksempel salpetersyre for å få frem sølvnitrat, en svært etsende og fargende substans. Sølvnitrat inneholder store sølvpartikler og er det preparatet legemiddelindustrien forsøker å sammenligne dagens ioniserte kolloidale sølv med.

Her er det imidlertid svært store forskjeller. Partiklene som ble benyttet den gang ble enten fremstilt kjemisk, eller ved å kverne sølvet til støv rent mekanisk. De store partiklene førte til at sølvet kunne sette seg fast i vev og cellemembran, og samles der. Når det etter tid hadde samlet seg tilstrekkelig mye sølv i kroppen, kunne personen få en blågrå nyanse i huden. I dag er partiklene tusenvis av ganger mindre (ioner) og har ingen mulighet til å sette seg fast i kroppsvevet. Altså er argyria en umulighet ved bruk av riktig produsert ionisert kolloidalt sølv.

Selv om man feilaktig skulle anta at alt det sølvet man får i seg gjennom ionisert kolloidalt sølv, skulle samles i kroppen, så skulle det kreve ca 1000 liter for å oppnå 10 gram sølv. Ved en styrke på 10 ppm (parts per million), noe som tilsvarer 10 milligram per liter, så skulle det ta ca 27 år med et daglig inntak på 1 dl. å komme opp i en slik mengde. Et mer realistisk daglig volum vil være fra et par skjeer opp til en ½ dl i terapeutisk sammenheng. Ved ½ dl daglig skulle det altså ta ca 54 år å samle 10 gram sølv, og med et par skjeer daglig skulle det ta mange hundre år. Dette er altså dersom man antar at sølvet samlet seg i kroppen, noe det ikke gjør.

Det er nemlig slik at sølvionene er i størrelsesorden 0,01 til 0,001 mikrometer og er altså altfor små til å kunne oppsamles i kroppen. Til sammenligning er de røde blodlegemene ca 8 mikrometer, altså ca 1.000 til 10.000 ganger større enn sølvionene. Sølvpartiklene går rundt med blodet, utfører sine oppgaver, og utsondres til slutt hovedsakelig gjennom avføring og til en viss grad gjennom urinen. En liten del av sølvionene kan og skal imidlertid samles opp av kroppen, rent midlertidig, for å benyttes i oppbygningen av immunforsvarsfunksjoner. Det er påvist at sølv anvendes aktivt av immunforsvaret ved produksjon og modning av T-lymfocyttene, kroppens hvite blodlegemer. Det finnes mennesker som under lengre tid har drukket ionisert kolloidalt sølv, samtidig som man nøye har fulgt dem opp og analysert innholdet av sølv både i blod og urin. Man har ut fra dette konstatert at sølv bare lånes av kroppen for en kort periode, og siden utsondres. Det er dermed klart at ionisert kolloidalt sølv ikke forårsaker noen stor ansamling av sølv i kroppen.

Stimulerer hvite blodceller
Man har altså sett at ionisert kolloidalt sølv ikke bare dreper bakterier, virus og sopp – det stimulerer dessuten immunforsvaret, ifølge rapporter publisert allerede i 1916 i det amerikanske gynekologtidsskriftet – ”Transactions of the American Association of Obstetricians and Gynecologists”. Det viste seg i de undersøkelsene man utførte, at inntaket av ionisert kolloidalt sølv medførte at kroppen fordoblet antallet hvite blodceller – dvs. økte kroppens forsvarsevne betraktelig.

Dagens teknikk gir større effektivitet.
Dagens ekstremt fintfordelte ioniserte kolloidale sølv, er mange ganger mer effektivt enn det man hadde på begynnelsen av 1900-tallet. Desto flere og desto mindre sølvionene i ionisert kolloidalt sølv er, desto mer effektivt er det. Da hvert sølvion har kapasitet til å drepe mikro-organismer, så forstår man hvor effektivt ionisert kolloidalt sølv er, selv i meget små mengder. Sølvionene er i tillegg svært katalytiske, og mister derfor ikke sin ladning etter å ha eliminert et patogen.

Sølvionet fortsetter aktivt å oppsøke neste patogen for å gjenta prosessen. På begynnelsen av 1900-tallet, da man malte/kvernet opp sølvet mekanisk, ble det store (og ujevn størrelse) partikler. Pga. sin størrelse, mistet de fort sin ladning og falt til bunns i flasken. Den effektive holdbarheten den gangen var som regel ikke på mer enn en uke. Dagens ioniserte kolloidale sølv har en holdbarhet som heller kan regnes i år. Før 1938 var altså sølv det beste man hadde å hjelpe seg med når man skulle bekjempe alvorlig sykdom. Prisen var også deretter. En behandling med kolloidalt sølv kunne den gangen, målt i dagens penger, koste omkring 4.000,-. Som regel sprøytet man det kolloidale sølvet intravenøst direkte inn i blodbanen. En rekke mennesker overlevde alvorlige tilstander takket være datidens kolloidale sølv.

Sølv er et viktig sporemne.
Sølv er et viktig sporemne som benyttes i immunforsvarssammenheng. I friske individ finnes det ”store” mengder sølv, hovedsakelig i tymuskjertelen og mandlene, to organ som er svært viktige komponenter i kroppens immunforsvar. Tymuskjertelen er selve modningsplassen for kroppens hvite blodlegemer, de såkalte T-cellene. Det er dessverre i dag veldig få leger som kjenner til at sølv anvendes av immunforsvaret. Etter hvert får vi håpe at flere og flere får kjennskap til denne viktige kobling.

Man kan utmerket godt dra parallellen med oppdagelsen av hvor viktig jod var for den menneskelige organismens funksjon. Det var først på 1930-tallet man oppdaget at dersom man ikke fikk sin daglige dose med noen milliondels gram jod, så utviklet man ganske fort skjoldbruks-kjertelproblemer i form av struma. I dag har vi salt med tilsatt jod som sørger for at vi ikke får mangel på jod. Mineralet sølv har samme viktige funksjon å fylle i kroppen, men da i forbindelse med immunforsvaret.

Ettersom sølv beviselig er så effektiv i bekjempelsen av bakterier, sopp og virus, ville det være besynderlig om naturen ikke sørget for at egenskapen ble utnyttet av mennesker og dyr.

Problemet er at vi i dag ikke får spesielt mye sølv i oss gjennom kosten. Dette skyldes stort sett kunstgjødselen som landbruket benytter. Den tømmer jorden for viktige mineraler som kroppen er helt avhengig av. Det sier seg selv at dersom man år etter år avler frem grønnsaker og deretter bare fører tilbake kalium, fosfor og nitrat, så kommer jorden relativt fort til å bli tømt for livsviktige mineraler.

Sølv fantes i utgangspunktet stort sett i mye av maten vi spiste. Både melk og bananer inneholdt tidligere relativt store mengder sølv. Daglig bør man få i seg omtrent 100 mikrogram sølv via kosten. Dette tilsvarer ca. to skjeer ionisert kolloidalt sølv av styrke 10 ppm. Det er altså relativt enkelt å kompensere for det manglende sølvet i kosten ved å ta sølv som mineraltilskudd. Ionisert kolloidalt sølv gir deg i praksis, i tillegg til å bygge ditt eget immunforsvar, et sekundært immunforsvar, da sølvionene som kommer inn i blodbanen dreper virus, bakterier og sopp. Dessverre finnes ikke sølv i multivitamintabletter.

En amerikansk rapport ”Earth Summit Report” fra 1992, konstaterer at vi for 100 år siden hadde 85% mer mineraler i vårt jordsmonn. Dette er et skremmende faktum når vi vet at mineraler er viktigere for kroppen enn vitaminer. Uten mineraler kan ikke kroppen bygge de enzymene som benyttes for å utvinne næringen av maten vi spiser. Uten mineraler stopper ganske enkelt kroppen opp. Mineraler benyttes som en katalysator i en mengde kjemiske prosesser i kroppen, og er derfor tvingende nødvendig for at vi skal fungere.

Utarmingen av jordsmonnet er åpenbart en viktig årsak til at så mange mennesker rammes av mangelsykdommer i samfunnet i dag. Dette er et faktum som våre politikere burde være mer opptatt av.

Bra for vannrensing
Ionisert kolloidalt sølv egner seg fantastisk godt til vannrensing. En 1-2% utblanding av ionisert kolloidalt sølv styrke 10 ppm, desinfiserer drikkevann for lang tid. Sølvionene dreper svært effektivt og hurtig (10 min) alt som finnes av bakterier, virus og sopp i vannet.

Ionisert kolloidalt sølv er definitivt en billig og effektiv måte å sørge for at mennesker i den tredje verden i dag får tilgang til rent vann. Å gi dem produksjonsutstyr ville være en av de desidert beste måtene til å få orden på sin livssituasjon. Man skulle på den måten sørge for at de fikk tilgang til rent vann, og samtidig på en enkel måte kunne behandle ulike infeksjoner. Ionisert kolloidalt sølv dreper HIV, og er effektiv i behandlingen av AIDS – noe som enkelt hadde medført en oppbremsing av epidemien. Dessverre er det nok slik at verdenssamfunnet, med FN i spissen, kanskje innerst inne ikke ønsker å få bukt med alle sykdommer – noe som hadde ført til en befolkningseksplosjon med alle de problemene det medfører.

Man kunne imidlertid med riktig styring og familieplanlegging sørge for at folk fikk en mer menneskelig tilværelse, med mindre lidelser og færre unødvendige sykdommer.

Sølv har vært benyttet som middel for bekjempelse av mikroorganismer siden antikkens dager. Grekerne kledde innsiden av vann og vintønner med sølv, slik at innholdet holdt seg fersk i lang tid. Amerikanske nybyggere la en sølvdollar i melken, slik at den holdt seg frisk lengre uten å surne. Også her i Skandinavia, la man sølvmynter i vannkarene for å hindre bakterievekst.

Visse instanser, hovedsakelig desinformasjonsgrupper fra legemiddel-industrien, hevder at det skal være skadelig å få i seg sølv. Samtidig hevder andre at det er ufarlig. FN og WHO frislapp for et par år siden alle øvre grenseverdier for rent elementært sølv, på bakgrunn av at man konstaterte at elementært og ionisk sølv ikke forårsaker noen skade i menneskekroppen. Det svenske livsmedelsverket har ikke noen begrensninger hva gjelder sølv, og det finnes ulike produkter som inneholder sølv som ingrediens. Sølv er i næringsmiddelsammenheng godkjent bl.a. som fargeemne E-174, og i henhold til Næringsmiddeltilsynet i Norge heter det at ”Det er ingen tallfestet grenseverdi for bruk av dette stoffet.

Det skal allikevel brukes i samsvar med god fremstillingspraksis, og i mengder som ikke er større enn nødvendig for å oppnå ønsket resultat.
E-174 skal kun brukes til pynt på sjokoladevarer, i hht. Tilsetnings-forskriften”.

Sølvkulene som kan kjøpes som kakepynt, er nøyaktig hva de ser ut til å være. De er belagt med et tynt ytre lag av rent sølv – fargeemnet E-174. Ser man nærmere på hva en slik 3mm kule egentlig består av, blir man nok litt overrasket. En kule tilsvarer nemlig 30 ml. 10 ppm ionisert kolloidalt sølv, d.v.s. ca. 6 teskjeer. Dersom sølv skulle være så farlig, hvordan har det seg da at det kan selges fritt i butikken, for deretter å benyttes som kakepynt, slik at barn kan få i seg 20-30 sølvkuler på bare et par kakestykker?

Lang historikk
På 1300-tallet, da pesten herjet, klarte adelen seg stort sett uten å bli smittet. Det skyldtes i høy grad det faktum at de benyttet sølvtallerkener, sølvbestikk, sølvbeger etc. (men selvsagt også at de hadde bedre ernæringsmessige og hygienemessige forhold). På den måten fikk man i seg tilstrekkelig med sølvioner til å holde de pestskapende bakteriene unna.

Man gav også sine barn en sølvskje som de kunne suge på. Det er herfra begrepet ”født med en sølvskje i munnen” stammer fra. I Kina finnes urgamle tradisjoner som blant annet sier at folk alltid skal ha et sølvstykke hjemme, i tilfelle noen skulle bli bitt av en rabiessmittet hund. I så fall skulle man gnikke sølvstykket i såret, og på den måten unngå å bli smittet. I sin bok ”Colloid Chemistry”, konstaterer Dr. Jerome Alexander at sølvioner som gnies løs fra et sølvstykke faktisk dreper skadelige bakterier.

Historiske tekster viser at seriøse medisinske tester av kolloidalt sølv strekker seg tilbake til 1880-tallet, da man med forbløffende godt resultat behandlet både tyfus og anthrax.
På begynnelsen av 1900-tallet ble det forsket svært mye på kolloidalt sølv. Dessverre har mye av denne kunnskapen forsvunnet i takt med at de vitenskapsmenn og leger som satt inne med kunnskapen er borte. Heldigvis finnes det en del nedskrevet i form av publiserte arbeider og bøker.

Dr. Henry Crookes anses som ”stamfar” til den utvidete og brede bruken av kolloid sølv på begynnelsen av 1900-tallet. Han benyttet det til å bekjempe bl.a. gonorrè, tuberkulose, stafylokokker og andre smittsomme mikroorganismer. Hans vitenskapelige rapporter konkluderte med at det ikke fantes noen kjent mikrobe som ikke kunne tilintetgjøres av kolloidalt sølv i laboratoriet i løpet av seks minutter.

I 1915 fant Dr. A. Leggeroe at kolloidalt sølv ikke bare beskyttet nyfødte barns øyner, men også fungerte utmerket på voksne. Han fant at kolloidalt sølv var den beste løsningen han hadde vært borti. Han konstaterte at kolloidalt sølv aldri forårsaket noen bivirkninger, og aldri ga noen form for synsreduksjon. Kraftige øyeinfeksjoner forsvant i løpet av noen få behandlinger med kolloidalt sølv. Sammenlign det med antibiotika-baserte salver som bruker uker på å virke, dersom de virker i det hele tatt.

Dr. Malcolm Morris rapporterte i 1917, at kolloidalt sølv fungerte meget effektivt i behandlingen av forstørret, eller betent prostata hos menn. Sædvæske som inneholder blod er som regel et tegn på betent prostata. Å drikke kolloidalt sølv har vist seg å være meget effektivt ved behandling av slike lidelser. Han fant også ut at hemoroider raskt forsvant ved bruk av kolloidalt sølv. Senere rapporterte han at det også var virksomt mot eksem.

Benyttet innen veterinærmedisin
Rundt 1925 fantes det i USA mange store budskapsfarmer. Mange dyr døde av ulike virus eller bakterieinfeksjoner. Det beste våpen veterinærene hadde å ty til den gangen var kolloidalt sølv. Det ble benyttet med stor suksess og fremgang.
Difteri og stivkrampe var et stort problem på begynnelsen av 1900-tallet. Vitenskapsmenn forsøkte giftene på forsøksdyr for å forsøke å finne løsninger på problemene. I 1919 lyktes Dr. Alfred Searle, ved hjelp av kolloidalt sølv, å beskytte kaniner fra dødelige doser med stivkrampe (tetanus). Kaninene som fikk kolloidalt sølv, overlevde doser som var mer enn fem ganger den vanlige dødelige dosen.
Dr. J. Mark Hovel rapporterte i ”British Medical Journal”, at kolloidalt sølv fungerte spesielt godt på å kontrollere virus. Hans studier innbefattet bl.a. kikhoste og hals- og neseinfeksjoner. Han konstaterte at forkjølelsen mye raskere ble nedkjempet ved bruk av kolloidalt sølv.

Antibiotikumets inntog – sølvets fall.
Interessen for kolloidalt sølv sank på 1940-50 tallet som en følge av at antibiotikum var oppfunnet. Legemiddelindustrien la til side all forskning vedr. sølv, og konsentrerte seg deretter utelukkende om patenterbare, antibiotiske substanser.

Dessverre ante man ikke den gangen at man etter hvert skulle få et kjempeproblem, med tanke på den resistensutvikling som antibiotiske preparat har ført til. Man skulle nok ha fortsatt å satse på kolloidalt sølv hvor ingen resistensutviking finner sted. Forskjellen ligger i at antibiotikum dreper bakterier (ikke virus og sopp) ved forgiftning. En mikroorganisme kan etter hvert mutere og bli resistent mot giften.

Kolloidalt sølv dreper mikroorganismene ved kvelning. Egentlig angriper kolloidalt sølv sykdomsfremkallende mikroorganismer på tre ulike plan. Katalytisk oksidering, reaksjon med cellemembran og tilslutt forhindring av DNA replikering.

Sølvet gjenoppdaget ved ny forskning
I 1963 fant man ut at kolloidalt sølv var uovervinnelig hva angikk å drepe sopp. Forskning på kolloidalt sølv ble igjen aktuelt på 1970-tallet da Dr. Carl Moyer, Dr H. Margraf og Dr. L. Bretano mottok statlige midler for å gjennomføre studier for å finne bedre behandlingsmetoder i forbindelse med brannskader. De fleste antiseptiske midler som til da var benyttet, skapte flere bivirkninger enn virkninger. Antibiotika fungerte bare en kort stund innen bakteriene oppnådde resistens. I tillegg kunne ingen antibiotika hanskes med bakterien Pseudomonas Aeruginosa, en fryktet bakterie som bl.a. infiserer veldig mange brannskader. Etter å ha lest en del legelitteratur fra begynnelsen på 1900-tallet, begynte Dr. Margraf å eksperimentere med kolloidalt sølv. Han erfarte at selv meget små doser med kolloidalt sølv eliminerte Pseudomonas Aeruginosa, samt at såret leget seg dobbelt så raskt.

Kolloidalt sølv får det omkringliggende vevet rundt et sår til å utvikle seg til en stamcellestruktur – dermed regenererer vevet seg fortere og med langt mindre arrvev (arrdannelse). Det finnes en annen teknikk som utnytter sølvets evne til å forvandle celler til stamceller, den er utarbeidet av Robert O. Becker. Den baserer seg på at man ved hjelp av et sølvbasert kompress, i kombinasjon med elektrisk stimulering av det skadede vevet, for eksempel får avkappede fingre etc., til helt og holdent å vokse ut igjen – med full førlighet og fingeravtrykk inntakt. Det har imidlertid vist seg at samme resultat kan oppnås ved bruk av omslag dynket i kolloidalt sølv.

Kan benyttes til å lage stamceller
Robert O. Becker gjorde også den fantastiske oppdagelsen at celler som utsettes for sølvioner dedifferensierer og blir til stamceller. Disse cellene kan deretter differensiere og bli til den celletype, for eksempel hud eller beincelle, som det område cellen befinner seg i krever. Dette er forklaringen til at skader (brann, kutt etc.) leger så mye mer effektivt og så mye raskere når det er i kontakt med kolloidalt sølv. Det kolloidale sølvet holder samtidig området sterilt og bakteriefritt, slik at det ikke rammes av infeksjoner under helbredelsesprosessen.

Dr. Bretano konstaterte at kolloidalt sølv var det beste brannskade-antiseptiske middel han noensinne hadde vært i kontakt med. Uansett hvor ofte eller hvor mye kolloidalt sølv som ble benyttet, farget det ikke huden på samme måte som andre sølvforbindelser (sølvnitrat, sølvsulfat etc.) gjorde. Han fikk også bekreftet at bakteriene ikke utviklet resistens mot kolloidalt sølv. Han publiserte sine oppdagelser i tidsskriftet ”Surgical Forum”.

Flere forskningsresultater
Beinsår som ikke gror, sår av den typen som ofte rammer for eksempel diabetikere, gror fort og effektivt ved bruk av kolloidalt sølv.

Ved krigsveteransykehuset Syracuse i New York, fant forskere at kolloidalt sølv var 10 til 100 ganger mer effektivt enn de preparatene som var tilgjengelig og som ble benyttet til bekjempelse av bakterier.

Sopp kan forårsake store plager når den invaderer en kropp og bosetter seg på finger- og tånegler, hud, hårbunn og føtter. Den vanligste soppinfeksjonen er fotsopp, og som gir kløende sprekker mellom tærne. I 1976 konstaterte Dr. T. J. Berger at det var tilstrekkelig med en behandling med kolloidalt sølv for å bli kvitt fotsopp. Neglesopp, som er veldig vanskelig å bli kvitt, forsvinner også ved bruk av kolloidalt sølv (ved på vanlig måte holde det ioniserte kolloidale sølvet i munnhulen i 3-4 minutter). Det kan riktignok ta noen måneder, men det fungerer.

I 1977 viste Dr. Willam Foye at kolloidalt sølv fungerer utmerket til behandling av halsbetennelse, snue og øyeinfeksjoner. Kolloidalt sølv har også vært benyttet til behandling av malaria og syfilis. Mange kvinner som lider av gjentagende urinveisinfeksjoner eller soppinfeksjoner i underlivet, erfarer at forebyggende bruk av kolloidalt sølv er den enkleste metoden for å bli kvitt problemet.

I 1978 skrev Dr. Jim Powell en artikkel i ”Science Digest”, hvor han påpeker hvor mye mer effektivt kolloidalt sølv er i forhold til de vanlige antibiotiske remediene som helsevesenet benytter.

Ionisert kolloidalt sølv dreper HIV
I 2005 utførte University of Texas og Mexico University et samarbeidsstudie vedr. fordelene ved å benytte nanopartikler av sølv (ionisert sølv) innen medisin. Via tre ulike metoder ble ionisert kolloidalt sølv benyttet i forsøk med HIV-1. Sølvpartiklene drepte i alle tre forsøkene 100 % av virusene i løpet av tre timer ved 37 °C. Forskerne har allerede startet vellykkede forsøk med ionisert kolloidalt sølv som ”kur” mot bakterien kjent som Super Bug (Methicillinresistent Staphylococcus aureus).

Sølv har ikke antibiotikumets bivirkninger
Dessverre er det slik at det er de sterke markedskreftene som sørger for at vi fremdeles benytter det dårligste og minst ønskelige alternativet innen helsevesenet. Ut fra et effektivitetssynspunkt, et resistensutviklings-synspunkt, og ikke minst et sikkerhetssynspunkt, burde man benytte ionisert kolloidalt sølv fremfor ulike antibiotika.

Sikkerheten ved bruk av ionisert kolloidalt sølv er svært overlegen. Antibiotika kan forårsake allergiske reaksjoner hos pasienten, noe som i enkelte tilfeller kan gi et anafylaktisk sjokk. Antibiotika slår som kjent ut alle bakterier i kroppen, og påvirker spesielt de gode bakteriestammene i tarmen. Dette er årsaken til at så mange opplever å få diaré når de gjennomgår en antibiotikakur. Ionisert kolloidalt sølv som først holdes i munnhulen og deretter svelges, opptas hovedsakelig i munnhulen, og deretter til en viss grad i magen og den øvre delen av tynntarmen. Dermed har dette ingen nevneverdig påvirkning på de gode tarm-bakteriene.

Antibiotika er også kjent for å skape andre problem, spesielt ved langvarige kurer. Det finnes mange eksempler på mennesker som etter en antibiotikakur, er blitt rammet av matintoleranse, for eksempel laktose-intoleranse.

Effektivt mot borrelia
I 1992 konstaterte Dr. Faber i Texas at han var smittet av borrelia. Til tross for gjentatte antibiotikakurer, ble han aldri helt kvitt sykdommen. Borrelia-bakterien muterte og kom alltid tilbake. Først etter at han hadde medisinert seg selv med kolloidalt sølv i mer enn seks måneder, ble han kvitt den lumske borreliabakterien – Spirocheter. Dr. Faber har skrevet en bok – ”The micro silver bullet”, som handler om hans kamp mot egen sykdom, samt hans senere erfaringer med ionisert kolloidalt sølv til behandling av pasienter. Dr. Faber har bl.a. behandlet AIDS pasienter med svært godt resultat.

Psoriasis
Psoriasis er en hudsykdom som medfører fysiske så vel som psykiske lidelser for dem som rammes. Legemiddelindustrien har egentlig ikke annet å tilby enn tjærebehandlinger og sollys. Det finnes imidlertid hjelp å få gjennom kolloidalt sølv. Årsaken til psoriasis er egentlig ikke helt klarlagt, men det står mellom det at det er en form for autoimmun sykdom, og at det er et virus som har invadert blodomløpet. Kolloidalt sølv har ved atskillige tilfeller i løpet av noen måneder, helbredet, eller i alle fall sterk lindret, situasjonen for mange med psoriasis.

MS m.m.
MS, multippel sklerose, en autoimmun sykdom, er en sykdom som kolloidalt sølv kan hjelpe på. Nadine A. Wooley har skrevet boken ”How to beat multiple sclerosis”, der hun beskriver sin kamp mot sykdommen, og hvordan hun til slutt helbredet seg selv ved hjelp av ionisert kolloidalt sølv. CF, cystisk fibrose, er en lungesykdom som gir opphav til nedsatt lungekapasitet og arrvev i lungene. CF lar seg kurere ved hjelp av kolloidalt sølv.

Interessant ved krefttilfeller
Kreft er også et område der det er gjort store fremskritt med kolloidalt sølv. Kreft etablerer seg i kroppen og sprer seg som metastaser hovedsakelig i en kropp med nedsatt immunforsvar. Mange kreftformer skyldes også virus. Robert O. Becker viste i et in vitro studie, at svulster utsatt for sølvioner faktisk gikk tilbake og ble til stamceller. En teori om svulster er at det er celler som har mistet sin celledelingsinformasjon.

Cellene vet ganske enkelt ikke hva kroppen ønsker at de skal gjøre. Sølvionenes oppgave med å få cellene til å dedifferensiere, viste seg også å fungere på kreftsvulster, med det resultat at svulsten løste seg opp. Det finnes eksempel på kvinner som er blitt diagnostisert for brystkreft, og som har startet med inntak av kolloidalt sølv. Når det senere har vært tid for operasjon, har svulsten vært borte.

En anerkjent kreftlege i USA, Dr. Gary Smith, uttalte følgende: ”Hvordan kan det ha seg at dette naturlige element kan være så kraftfullt og helbredende på mennesket? Jo, fordi sporemnet sølv utgjør en så vital funksjon i vår kropp at uten det skulle vi ikke kunne eksistere. Akkurat som andre mineraler – kalsium, magnesium og kobber, så er sølv livsviktig for vår helse. Kroppen trenger sølv for å kunne bekjempe sykdomsfremkallende organismer. En del vitenskapsmenn tror at mangelen på mineralet sølv, nettopp kan være årsaken til mange av våre moderne sykdommer.”

Dr. Gary Smith, en pioner innen kreftforskning, har sett en klar sammenheng mellom lave sølvnivåer i kroppen og sykdom. Mennesker med lave nivåer av sølv har en tendens til ofte å være syke og ha utallige forkjølelser, influensa, feber og andre sykdommer. Smith har sagt at han tror sølv er nøkkelen til et velfungerende immunforsvar. Han baserer sin teori på det faktum at sølv er absolutt nødvendig for at kroppen skal kunne ødelegge bakterier og virus.

Dr. Gary Smith benytter sølv i sin behandling av kreftpasienter. Han sier om dette at: ”Fremgangen avhenger av mengden sølv i pasientens kropp og motgangen av manglende sølv i kroppen. Når sølv er tilstede, dedifferensieres kreftcellene og kroppen finner balanse. Når sølvnivåene er lave, kan kreftceller vokse uhindret fordi cellene da ikke dedifferensierer. Jeg tror sølvdepotene i kroppen er essensielt i forhold til kroppens evne til å bekjempe virus og bakterier. Jeg tror at sølvmangel muligens er en av de viktigste årsakene til at kreft rammer så mange mennesker i dag!” Med andre ord, så kan mangelen på sølv pga. sølvets viktige betydning for et velfungerende immunforsvar, være nøkkelen til den voldsomme økningen i krefttilfeller i dagens samfunn.

Helt ufarlig
Kolloidalt sølv er helt ufarlig å bruke. Dr. John Barltrop ved universitetet i Toronto, Canada, har utført ”toxictester” med kolloidalt sølv. Han konstaterte ved forsøk på rotter, at selv ved meget store mengder, så var kolloidalt sølv fullstendig ufarlig og ”nontoxic” for kroppen. Selv ved doser som tilsvarer 300 000 ppm, det vil i praksis si 30 000 ganger sterkere enn kolloidalt sølv med styrke 10 ppm som er vanlig i dag, så gav det absolutt ingen giftige utslag hos forsøksdyrene.

Ifølge giftkontrollsentralen hos det amerikanske EPA (Environmental Protection Agency) så anser man kolloidalt sølv som fullstendig ufarlig. De lave sølvnivåene anses å være på rent homøopatisk nivå. De er så lave at mange leger ler av sølvinnholdet og stiller spørsmål ved hvordan så ytterst små konsentrasjoner kan ha noen som helst effekt – bortsett fra rent placebomessig! Dette samtidig som deres legemiddelsforetaks-sponsede kollegaer ”skriker og bærer” seg over hvor fryktelig farlig og giftig kolloidalt sølv er. En tragisk, men noe komisk situasjon kan man si.

Dr. Samuel Etris, konsulent for det amerikanske sølvinstituttet, sier at det aldri noensinne har vært rapportert om noen giftig eller allergisk reaksjon etter bruk av kolloidalt sølv. Den amerikanske regjeringens sykdoms-kontroll bekreftet dette i 1995.

I 1966 rapporterte Dr. I. H. Lipton i tidsskriftet ”Health Physics”, at det ideelle daglige inntaket av sølv burde ligge på omtrent 100 mikrogram. Sølv er et viktig sporemne som benyttes av kroppen akkurat som selen og zink. 100 mikrogram tilsvarer omtrent to skjeer kolloidalt sølv daglig.

Forebygger forkjølelse
Bakterier, virus og sopp forårsaker mange av de mindre sykdommene vi rammes av i dag – alt fra snue og forkjølelser til matforgiftning. Vi får mange av disse sykdommene når vi ferdes blant andre mennesker som kan smitte oss med mikroorganismer. Ved å spraye kolloidalt sølv i nese-, munn- og halsregion, kan vi drepe disse patogenene som ellers skulle kunne gjøre oss syke. Ved å ta litt kolloidalt sølv hver dag garderer vi oss mot disse usynlige inntrengerne. Sølvionene i blodomløpet slår inntrengerne direkte ut slik at vi som regel ikke en gang kjenner symptomene av sykdommen.

Mennesker som daglig tar sølv som mineraltilskudd oppdager snart at de ikke plages av forkjølelser så ofte som tidligere. Den optimale måten å innta kolloidalt sølv er å holde sølvet i munnen noen minutter før man svelger det ned. Da suges sølvionene effektivt opp via den sublingvale delen under tungen og transporteres derfra direkte ut i blodomløpet.

Etter at man har hatt det ioniserte kolloidale sølvet i munnen i noen minutter, kan man gurgle det en stund og deretter svelge det ned. En annen fordel med å ha det i munnen en stund, er at man får hjelp til å drepe de kariesskapende bakteriene som ellers skulle kunne gi grunnlag for hull i tennene. Også begynnende problem med parodontitt, tannløsning, kan man få hjelp mot ved å holde sølvet i munnen en stund før man svelger det ned. De aller fleste som begynner med kolloidalt sølv forbedrer sin tannhelse betraktelig.

I 1982 viste Dr. J. Colishaw at kolloidalt sølv dreper E-coli bakterier, kjent for å forårsake matforgiftning verden over. Vi hadde bare for noen ganske få måneder siden (vår 2006) flere tilfeller av alvorlig matforgiftning her i Norge. I 1993 forårsaket E-coli en rekke alvorlige matforgiftningstilfeller i en amerikansk hamburgerkjede. Mange av de smittede døde, deriblant en seks år gammel jente. Hadde man benyttet kolloidalt sølv forebyggende (daglig som mineraltilskudd) og deretter økt doseringen til ”terapeutisk dosering” når symptomene viste seg, hadde denne jenten formodentlig klart seg.

Da kolloidalt sølv i prinsipp dreper alle kjente mikroorganismer, samtidig som det er helt ufarlig for mennesker og dyr, så burde kolloidalt sølv være en naturlig del av innholdet i medisinskapet. Sørg for å ha kolloidalt sølv som du både kan drikke og spraye hjemme i huset. Slik vil du være bedre rustet til å bekjempe de bakterier, virus og sopp vi daglig omgåes med.

Kan sprayes i halsen
Kolloidalt sølv som sprayes ned i halsen og svelget, klarer som regel å ta seg av kløen og svien som følger med en forkjølelse eller halsbetennelse. Kløen pleier å forsvinne etter ca 10 minutter. Spray rikelig og ofte.

Også snue, hoste, heshet, øyeinfeksjoner, tannkjøttbetennelser, forkjølelsessår, sår som ikke vil gro, brannsår, sopp på tungen, kviser, bihulebetennelse, candida, borrelia m.m., er alle eksempler på hverdagslige problemer som lett lar seg behandle. Lungebetennelse behandles ved at man drar inn disen som kommer når man sprayer kolloidalt sølv med en sprayflaske ned i lungene. Man kan eventuelt benytte en piezoelektrisk medisinfordeler av den type som astmatikere benytter ved sin medisinering. Spray rikelig og gjenta ofte.

Kan hjelpe El-allergikere
En del el-allergikere har fått fantastisk god effekt på sin allergi etter bruk av kolloidalt sølv. Det er mulig at el-allergi forårsakes av patogene organismer. Infeksjonen setter immunforsvaret så langt ut av spill at kroppen ikke en gang klarer å verge seg mot elektromagnetiske variasjoner i miljøet.

Å spraye nese og hals er en effektiv metode for behandling. Den disen/tåken som kommer ut av sprayflasken brer seg nemlig over en stor flate og kveler bakterier og virus. Siden bakterier deler seg relativt fort er det viktig å gjenta behandlingen ofte. Man hjelper på denne måten sitt eget immunforsvar med å bekjempe inntrengerne. Akkurat som med antibiotika er det viktig å fortsette behandlingen også en stund etter at symptomene er borte. På denne måten forsikrer man seg om at de patogene organismene ikke klarer å komme på offensiven igjen, slik at sykdommen blomstrer opp igjen på nytt. En 10 dagers antibiotikakur bygger på samme prinsipp. En avbrutt antibiotikakur kan som kjent medføre at infeksjonen blusser opp igjen.

Ta deg av forkjølelsen din
Behandle din forkjølelse ved å spraye noen doser ned i svelget. Dra samtidig inn pusten slik at disen følger med ned i halsen. Spray deretter inn i nesen og pust inn samtidig. Gjenta hver halv time de første timene. Deretter sprayer du litt av og til, men husk å ikke avslutte behandlingen for tidlig. Hvor mye du vil spraye avgjør du selv, men desto mer du sprayer desto større er sjansen for at du ”slår ned” angrepet. Det kan være greit å vite at man aldri kan overdosere med kolloidalt sølv. Husk på at det alltid er lettere å forebygge enn å behandle. Forkjølelser, som er virusbaserte, er vanskeligere å bli kvitt etter at de er vel etablert i kroppen.

De fleste bakterier stoppes
Tester viser at kolloidalt sølv er så potent at det stopper og dreper de fleste bakteriene som helsevesenet i dag har problemer med.

Bakteriestammer som lenge har vært behandlet med ulike antibiotika, er i dag i økende grad i ferd med å bli resistente. Sykehusbakterien Staphylococcus Aureus drepes lett med kolloidalt sølv styrke 5 ppm. Det samme gjelder salmonella, E-coli, enterobakterier, pneumokokker og streptokokker for å trekke frem noen.

Legemiddelindustrien har lenge kjent til sølvets bakteriedrepende og desinfiserende egenskaper. Før penicillinets inntog på markedet, inneholdt som nevnt mange medisiner sølv i ulike former. Legene forlot dessverre sølvet, og konsentrerte seg altså utelukkende om mer økonomisk givende medisiner. Det finnes likevel i dag en del helseprodukter som benytter seg av sølvets bakteriedrepende og helbredende egenskaper. Eksempler på dette var brannskadeplaster, ulike salver og urinrørskateter. Et annet er lapis (sølvnitrat), en blanding av sølv og salpetersyre som bl.a. benyttes i kampen mot fotvorter. Tidligere benyttet man lapis som drypp i øynene til nyfødte barn, for å eliminere bakterier som ellers kunne forårsake øyenskader hos de nyfødte.

Japanerne verdsetter sølv
Det har etter hvert stadig begynt å dukke opp nye produkter som inneholder sølv som en bakteriedrepende substans. Blant annet finner man i dag sølv i plasten på enkelte kjøleskap for å redusere bakterieveksten. Det finnes også strømper med sølvtråder innvevd for å forhindre dårlig lukt. Kalkulatorer, toalettseter, minibanker, maling og skjorter, er noen få eksempler på produkter der sølv nå benyttes i økende grad. Toyota har utviklet et ratt som inneholder sølvpartikler. Hver eneste dag dukker det opp nye produkter hvor man utnytter de unike egenskapene sølv har.

Mer informasjon?
Ønsker du mer informasjon så er internett en gullgruve. Bruk for eksempel søkeord som ”ionic colloidal silver” (som det heter på engelsk), så vil du finne store mengder informasjon vedrørende erfaringer og bruksområder.

Avslutningsvis kan det dessverre bare konstateres at utnyttelsen av sølv som bakteriedrepende middel er marginal i forhold til potensialet.

Med økende innsikt, samt økende engasjement hos folk, går vi mot en lysere fremtid der vi ved hjelp av sølv kan få bedre kontroll med bakterier, virus og sopp – uten at disse klarer å mutere og komme tilbake i enda mer aggressive former.

Spre informasjonen
Spre informasjonen om ionisert kolloidalt sølv til kjente og kjære, og la oss vise politikere, byråkrater og legemiddelindustri at tiden nå er inne for vanlige mennesker å ta saken i egne hender.

Ionisert kolloidalt sølv er uovervinnelig hva angår å eliminere sykdoms-fremkallende organismer. I tillegg er sølv helt nødvendig for at kroppen skal kunne bygge et velfungerende immunforsvar. Ionisert kolloidalt sølv er også fullstendig ufarlig og helt uten bivirkninger. Dessverre er det legemiddelindustrien som via sine lobbyister og byråkrater påvirker politikerne til å vedta lover som bestemmer hva som skal anses å være medisin og ikke.

Bare unaturlige substanser som lar seg patentere, og som lager ubalanse i kroppen, godkjennes som medisin. Med de kravene som stilles (etter retningslinjer fra legemiddelindustrien) for at et produkt skal kunne klassifiseres som medisin, er det selvsagt bare patenterbare kjemiske medikamenter med et stort inntjeningspotensial som er økonomisk forsvarlig å ”kjøre” gjennom den enormt kostbare og energikrevende prosessen det er å få godkjenning som ”medisin”. Smart og effektivt stoppes dermed alle naturlige substanser. Verden vil bedras!

Legemiddelindustrien har lykkes med å få verdens regjeringer til å tro at de arbeider for å forbedre folks helse. Egentlig er det økonomiske insentiver som styrer, og slett ikke et ønske fra legemiddelindustrien om å eliminere sykdommer. Alle naturlige alternativ stoppes effektivt, og gjennom desinformasjon fjernes de fra markedet – alt dette er gjennomførbart fordi vi finner oss i det.

Legemiddelindustrien har lykkes med kunststykket å bli både aktor, dommer og jury. Det er på tide å ta bladet fra munnen og si at nok er nok. Finnes det alternativer til de vanlige ”patenterbare og unaturlige” legemidlene skal de selvsagt kunne benyttes – og ikke baktales, blokkeres eller gjemmes bort!

Dersom staten, som ser at helsekostnadene nærmer seg astronomiske nivåer, var ærlig og rederlig, så ville de sette ned uavhengige kommisjoner som fikk i oppdrag å vurdere alle alternative behandlingsformer – både naturlige og de som produseres av legemiddelindustrien. Da kunne vi fått en upartisk bedømming, mengder av fungerende naturlige alternativ, friskere mennesker, samt langt lavere helsekostnader.

Ærlige politikere med moral og etikk, og som virkelig bryr seg, vil etter å ha lest denne korte artikkelen selv begynne å søke informasjon om temaet andre steder enn hos det etablerte medisinske etablissementet. Som sagt mottar legene over 90% av den medisinske informasjon fra legemiddelprodusenten. Det samme gjør politikerne.

La denne artikkelen være en utfordring til ansvarlige politikere og helsemyndigheter om å la en uavhengig granskningskommisjon undersøke effekten av korrekt produsert ionisert kolloidalt sølv.

I krigen mot ulike sykdommer, må politikerne snart forstå at pengene for legemiddelindustrien ligger i selve kampen for å utvikle, godkjenne og selge sine produkter, fremfor å vinne kampen mot sykdommer.

Nemigurl27
Abonnent
Nemigurl27

Tusen takk for flott artikkel!
Jeg er selv en av de som blir syke rett og slett når jeg får i meg kunstige søtningstoffer eller msg. I mange år forsto jeg virkelig ikke hvorfor, nå vet jeg bedre. Her i huset er alle kunstige søtningstoffer og msg bannlyst. Kun stevia er i bruk.

ye
Anonym

Positive nyheter: Stevia dyrknings-initiativ !

«Busk har potensial som søtningsmiddel»
av MARVYN N. BENANING
13.juli 2011

MANILA, Philippines — The government is trying to grow in the Bicol region a shrub whose leaves can be processed into a sweetener and sugar substitute.

Encouraged by the prospects of stevia (Stevia rebaudiana), the Bureau of Agricultural Research (BAR) is funding a project to entice the traditionally chili-loving Bicolanos to cultivate it.

“Stevia has great potential in the foreign market,” Dr. Maria Elena Quimio of the Bicolandia Greenfields Development Organization (BIGFIS) told a team from BAR that conducted a project monitoring visit to the region.

Stevia is native to tropical and subtropical regions in North and South America.

Quimio said the leaves of the shrub are 10 times sweeter than table sugar, and consumers need only a tiny amount of it as a food sweetener and drink preparation.

To monitor the progress of the project, “Commercialization of Stevia rebaudiana, a natural sweetener (Phase 1),” technical staff from the Bureau of Agricultural Research-Technology Commercialization Division (BAR-TCD) visited project sites in Naga, Camarines Sur, and Tabaco, Albay.

“The sweetener industry is predicted to penetrate and take a big chunk of the market for sugar in the future,” Quimio said.

His team will set up a nursery that will provide planting materials for farmer-cooperators and educate them on good agricultural practices.

BIGFIS, a non-government organization (NGO) in Naga, implements the project.

Stevia originated in Paraguay and is widely cultivated and used in other countries.

In the Philippines, it is already grown in nurseries located in Antipolo City, Cavite, and Quezon. Now utilized as an ingredient in coffee, tea blends, and some health products, stevia is seen as a natural alternative to artificial sweeteners.

Stevia is an herb that comes from the Chrysanthemum family and grows wild as a small shrub.

The leaves contain glycosides which account for its incredible sweetness, making it unique among the nearly 300 species of Stevia plants.

The stevias planted in the DA-RFU 5-Albay Experiment Station are locally adapted varieties, while those planted in its main office in Pili, Camarines Sur, are from Paraguay.

Compared to the locally adapted varieties, the leaves of stevia from Paraguay are more elongated, and the plants themselves are longer.

Quimio said there has been no previous effort at developing the stevia industry.

«It is therefore, timely and fortuitous that BAR has taken the initial steps towards the development of stevia,” she added.

http://www.mb.com.ph/articles/326655/shrub-has-potential-sweetener

trackback

[…] Her er en liste over sykdommer direkte knyttet til aspartam hentet herfra: […]

trackback

[…] http://www.nyhetsspeilet.no/2009/06/de-skadelige-lightproduktene/ Legg til kommentar av Ann Karin den 28 november, 2011 arkivert som Kostholdsråd « Previous postMøte med Oddgeir Bruaseth torsdag 10 november. Gomer Huset Skodje! […]

Mole
Abonnent
Mole

Anne-Mette Helland (56) ble drapstruet fordi hun dyrker supersøte stevia. Nå kan hun snart selge urten lovlig.

– Jeg fikk beskjed om at jeg burde vite hvem jeg provoserte ved å selge stevia. At mitt liv var lite verdt i denne sammenhengen, og at ulykker skjer. Og jeg som bare har et lite drivhus i hagen, forteller hun.
http://sprek.aftenposten.no/sprek/Sot-seier-for-steviadyrkeren-15461.html

Mole
Abonnent
Mole

Og fordi det er et naturprodukt, er det ikke mulig å ta patent på planten i motsetning til kunstige stoffer som Aspartam og Sukralose.

For det er sterke krefter som har kjempet mot godkjenning av Stevia som menneskeføde. Planten har vært dyrket og brukt i Sør-Amerika i minst 1500 år.

– Du har ikke lobbyistene, du har ikke alle pengene og da blir det holdt tilbake. Samtidig vet vi også at sukkerindustrien sponser presidentvalgene i USA med millioner av dollar, og de gjør ikke det bare for å være snille, poengterer hun.
http://www.tv2.no/nyheter/magasinet/omstridt-soetningsmiddel-tillates-i-norge-3724758.html

Mole
Abonnent
Mole

Da. vitenskapsprogram. Den er svært søt og heter «Stevia». Planten som vokser i regnskogen, inneholder en rekke helbredende stoffer. Kan den revolusjonere fremtidens mat og medisiner?
http://www.nrk.no/programmer/sider/viten_om/
http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/794188
http://www.nrk.no/sok/index.php?q=viten+om++stevia&btnG=SØK+I+NRK&client=default_frontend&output=xml_no_dtd&filter=1&num=10&type=html&site=default_collection&getfields=*

Mole
Abonnent
Mole

Coke and Pepsi change manufacturing process to avoid cancer warning

Coca-Cola and Pepsi are changing how they make an ingredient in their drinks to avoid being legally obliged to put a cancer warning label on the bottle.

The new recipe for caramel colouring in the drinks has less 4-methylimidazole (4-MEI) – a chemical which California has added to its list of carcinogens.
http://www.bbc.co.uk/news/world-us-canada-17308181

Hvor mange kan ha fått kreft av dette allerede?

Falcon
Abonnent
Falcon

Can-a-baby – Family Fetus Food – Alexander Backman Anthony J Hilder + http://www.navigate3d.no/mbbs22/forums/thread-view.asp?tid=1648&start=226#M8049 + extra * Quote: Warning: Graphic Pictures & Subject Matter. «If the Bible were right and there was a period of time on this planet where Lucifer were in charge of a Global Government – A New World Order..getting the Stuple to consume the aborted babies of millions upon millions of children mixed in with soft drinks like Pepsi .. I would think that a «Satanic Sacrifice» would be served. If the story is valid, it would be more horrifying than to discover that we live among vampires and our proste-ticians openly pray upon the defenseless and are most likely like Henry Kissinger Zbignew Brezinski and Jacque Cousteau engaged in a program to mass murder billions of people who they consider to be useless eaters. » Anthony J Hilder ..

Direct reference,
Can-a-baby – Family Fetus Food – Alexander Backman Anthony J Hilder + http://www.youtube.com/watch?v=gKtDeKbaMcQ&list=PLEE6785569A45FD51&feature=plpp_play_all

Falcon
Abonnent
Falcon

Aborted babies’ tissue used in food, by Senomyx, in Pepsi, Kraft, Nestlé, Campbell’s etc https://www.youtube.com/watch?v=fxIgq9D2or4

Sickening: Major food corporations use tissue from aborted babies to manufacture flavor additives in processed foods http://www.naturalnews.com/049367_aborted_babies_flavor_chemicals_food_corporations.html

Mole
Abonnent
Mole

– Mat og drikke med kunstige søtningsstoffer bør ikke gis til små barn, sier avdelingsdirektør for grupperettet folkehelsearbeid i Helsedirektoratet, Henriette Øien, til Foreldre & Barn.

Helsemyndighetenes generelle råd er at barn under 3 år må skjermes for kunstige søtningsstoffer – som i lettbrus, lettsaft, lettyoghurt og utallige andre light-produkter.
http://www.klikk.no/foreldre/smabarn/article749290.ece

Mole
Abonnent
Mole

Ketchup med naturlig stevia-søtning lanseres i Sverige. Norge kommer kanskje etter.
http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8125592

maiken
Abonnent
maiken

Hvem er disse ca 10 personerne som trykker tommel ned på ALLE de ekte og sanne innslag?! Trolig en som tjener litt kr fra staten som misliker sannheter’!