«.. Hvorfor utviser skepsis.no Jørgen Skavlan og Asbjørn Dyrendal m. fl. beviselig farlig inkompetanse?» http://www.nyhetsspeilet.no/2010/09/vet-du-noe/comment-page-7/#comment-90596

Ah, the Prodigal Son. It can be said that a son left and a son returned. The rest is judgment. That the son lived his life as he saw fit, and later saw the error of his ways, this can be said to have been observed. This can be said without judgment. The son did recant his life. He did return to ask his father’s pardon.

It can also be said that another son didn’t leave. It can be said that another son stayed and did not depart from what the world would call a good life.

This parable speaks of the son’s Father Who reigns in Heaven.

Of course, I know that no son of Mine is lost. Others may think My son is lost. My son himself may think he is lost and then found, yet I know of no loss and, therefore, no found.

To Me, all My sons are equal.

From the world’s view, it is quite another story.

When the solid son stayed home, was he serving Me or himself? Was he seeking reward? What was he owed?

Is not the Prodigal Son everyone? Who has not wasted money or wasted food and who has not wasted some of his life on harrowing comparisons and judgment? Has not the good son also had lapses? Has not the good son wasted his heart on feeling self-righteous?

It can safely be said, that even as a prolificate, as a wastrel, as a drinker, as a waster of life, the Prodigal Son was greater than self-righteousness. Who can say what good the Prodigal Son did do even on the road taken that he would now reverse?

What lay behind the question: “Who is to cast the first stone?”

Judging is cold. One who drinks and cavorts in life may be the life of the party, or, he may seem like the life of the party, and yet not be enjoying. The good son may or may not be enjoying. What seems and what is may be two different stories.

The world judges. God loves.

Therefore, there is a celebration for the son who returns and the absence of a named celebration for the son who stayed. So enters the disparity of the world.

Why does the stolid son not rejoice for the return of his brother? Where is his hospitality? Cannot the heart of the stolid brother embrace his brother? Why does he tote up loss and debit?

In his heart, the stolid son pushes his brother away. What dwells in the heart of the stolid brother? What dwells in the heart of the son who returned?

What makes the stolid son feel underprivileged or discounted? If the heart of the son who stayed home is frozen, who froze it?

If a man is starving, would you make the hungry man wait before you set the table before him? What would you be waiting for?

Why do the good son’s thoughts revolve around counting? Why does he feel owed? The good son will also be fed at his brother’s celebration? In God’s house, there are not checks and balances as the world adds them up.

On the personal level, there is no leveling. There is no making something right. That is the good son’s view. That is one way of looking at a situation, but why look there? Why hold up unfairness before your eyes and before your heart?

The Prodigal Son, the errant son, got out of his past. Therefore he grew.

The stolid good son does not wear his Coat of Many Colors for the moment. Is the Good Son ego? For the moment, the stolid good son is holding on to the past. May the stolid son get beyond his hold on world perception and his perceived loss of position and, instead, be happy, if not for his brother, for his Father.

Det er noe bemerkelsesverdig med «den hellige ånd», «Manitou», «the holy ghost», «bevissthet», eller hva vi skal kalle denne hellighet. Det sitatet jeg gjenga i anførselstegn, har «nøyaktig» vært mine egne tanker, bare med andre ord.
Og hvor har jeg fått denne bevisstheten fra? Meg selv? Det tviler jeg faktisk på.
Den siste tiden har vært ekstrem, som en fortfilm, som spilles baklengs, med mine livserfaringer. Hvor alt summeres opp, til en herlig suppe av farser, meningsløse handlinger, verdier, holdninger, ja, jeg vil gå så langt som å kalle hele livet for en «error». Da har jeg i det minste forstått dèt, og jeg får bare takke «the great spirit». For av feil kan man lære. Og så lenge det er liv, er det håp. Hvordan veien går videre nå, for oss alle, er jo ikke så lett å forutse. For hvem kan se inn i fremtiden? Ikke en gang Nasa kan vel det?

Og en ny setning dukker opp i mitt hode: «Vi sitter alle sammen i samme båt.» Det er fryktelig dumt hvis vi nå skal reise oss alle sammen, og begynne å flakse med armene. Foreslår at vi alle, på fredelig vis, setter oss ned, og tenker nøye igjennom, hva i *huleste* vi har holdt på med, og hvordan vi kan få denne skakkjørte skuta på rett kjøl igjen. Skuta er litt for stor, med en alt for dyrebar last, til å fortjene navnet Titanic. Hellige Jord, klanger bedre for mine ører.

I alle fall, de av oss som har vært så heldige å ha blitt vekket av den hellige ånd:
Vi får forsøke å vekke så mange andre, så fort som råd er.
Jeg tror det er bedre å gjøre det, ved å utvise vennlighet, ydmyket, kjærlighet, samt å korsfeste våre egne «selv», enn å begynne med «Det var en gang for 317 år siden, en mann som het Adam Weischaupt, og han har jammen hatt stor suksess».
For kan vi kalle disse greiene som han var så opptatt av, som en suksess? Sett fra et helhetlig perspektiv, mener jeg? Og hva er suksess? Noe som Satan har fortalt oss? Skal man stole på verdens største løgnhals? Tror ikke det er så lurt.

British Bankers’ Association Planned and Executed 911 with Reuters for Profit + http://www.nyhetsspeilet.no/2012/01/media-medskyldig-i-911-falsk-flagg-operasjon/comment-page-7/#comment-89719 * «.. Skepsis satt i system er definitivt på vei ut selv om Asbjørn Dyrendal og Jørgen Skavlan er optimistiske og kreative» http://www.nyhetsspeilet.no/2011/05/skeptikerens-hemningsl%C3%B8se-naivitet/comment-page-13/#comment-90301

Vi alle får den virkligheten vi skaper selv så det er ikke så rart at Hollywood spyr ut på dommedagsfilmer med likære særpreg dem dager vi er inne i nå ….

Jeg har også lest J. Johansens artikkel og har ingen problemer med å skille mellom det åndelige og alt annet. Johansen er tydeligvis preget av kristen tro og finner sin åndelige veiledning via den. Det er helt okei og ikke noe problem. Jeg var i det tenkende hjørnet og plutselig kom jeg på dette sitatet fra boken til Kenneth Pargament (The psychology of relgion and coping): «Ingenting blir av religiøs karakter såfremt man ikke forbinder denne med noe religiøst.»

For meg er det essensen av hva som blir fremmet om det åndelige som er viktig. Og den kan jeg finne ut av ved å trekke ut det som passer med min åndelige utvikling. Dermed kan man trekke mye ut av mange forskjellige typer tro som fremmer selvutvikling og åndelighet. Det er ikke dermed slik at man må tro på en gud for å finne den åndelige retningen. Man kan kalle det hva man vil; bare det er godt for deg og medmenneskene. Det som ikke skader deg selv eller andre er det rette (med andre ord).

Nå innrømmer de ledende krefter for den Sionist-Sosialistiske Internasjonalen (arven etter Lenin’s Første Internasjonale – de gale globale) begynner å se at deres våte drømmer er iferd med å mislykkes, eller i verste fall forsinkes som følge av den internasjonale politiske oppvåkning av massene……….

Brzezinski (en av de gale globales ledende tenkere og strateger) spår global politisk oppvåkning, med påfølgende indre stridigheter blant eliten, vil true deres løp mot en verdensregjering. Glimrende!

Brzezinski then explained another significant factor in that, “For the first time in all of human history mankind is politically awakened – that’s a total new reality – it has not been so for most of human history.”

Brzezinski Decries «Global Political Awakening» During CFR Speech

Trilateral Commission co-founder says infighting amongst elite, combined with awakening of humanity worldwide, is hampering move towards one world government

At a recent Council on Foreign Relations speech in Montreal, co-founder with David Rockefeller of the Trilateral Commission and regular Bilderberg attendee Zbigniew Brzezinski warned that a «global political awakening,» in combination with infighting amongst the elite, was threatening to derail the move towards a one world government.

http://www.prisonplanet.com/brzezinski-decries-global-political-awakening-during-cfr-speech.html

Fra Les Miserables- 10års Jubileum – Encore 1 ‘Do You Hear The People Sing’

“The Love you withhold is the pain you carry”