Bevissthetsrevolusjon vs. makthavere

3.9K visninger
20 minutter lesetid
16

En ny bevissthet sprer seg i verden. Tvinger seg inn. Mange er de som materialiserer og kanaliserer denne nye bevissthet. Denne nye ånds fanebærere. Som kanaliserer denne ånd inni verden, inni materien. Det er mennesket som er øverst på åndskjeden i denne tredimensjonale verden. Det er en prosess lik det vitenskapelige prinsipp ‘naturlige utvalg’ som foregår her. Et åndelig naturlig utvalg i denne forbindelse. Survival of the (spiritual) fittest. Måten en ‘overlever’ på. Hvor en går, hvor en drar…forblir en i 3D, eller drar en videre i det hele tatt, eller blir en værende her som et ‘husspøkelse’?

Det er snakk om at polarisering er negativt. Skal vi la mørkets krefter holde på som de vil, uten å opplyse om hva vi ser, er det hva det betyr? Uten å vise polariseringen mellom mørke og lys, hvordan kan vi velge? Kanskje skal vi la polariseringene få komme klart frem i lyset? For bedre å kunne ta valg – valgfrihet? Mange er redd for å dele sine nye, noen ganger kontroversielle innsikter. De blir redd for myndigheter og makter ikke skal ønske innsiktene velkommen. Så hva gjør en?

(NT05) 12 For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet
(1930) 12 for vi har ikke kamp mot blod og kjød, men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørke, mot ondskapens ånde-hær i himmelrommet.

(Efeserne 6.12)

Det er hevdet fra mange at den tiden vi er inne i nå, er en tid hvor alle skjulte ting i samfunnet og verden skal komme frem, slik at folk kan bevisst få tatt valg i forhold til dem. Det kommer til å skje. Denne bevissthetsrevolusjon er ikke avhengig av enkeltpersoner. Faller noen fra, er der andre klar til å overta. Sine livs erfaringer og opplevelser ser enkelte nå etter hvert meningen bak. Hvorfor de måtte leve sine liv som de har gjort det. De er trenet til å se nettopp det som foregår i disse dager. Deres liv kulminerer. ‘Den usynlige hånd’, Store Ånd – Manitou, har formet dem i sin visdom, uten at de visste det selv. Endelig etter årevis ørkenvandring (40 år?) ser de meningen med livet sitt! Det er en mening de er rede til å dø for.

Og dette bibelvers skal vi ikke peke på våre egne politikere med ihvertfall, for de er like forført av disse åndsløse krefter som vi er. Fremskrittspartiets leder Siv Jensen er så stolt av å få leke med David Rockefeller (Bilderbergtopp) at hun gjør hva det skulle være, bare for å komme på Bilderbergermøte ennå en gang. Verre er det ikke. Se på Rockefellers, Rothschilds, Warburgs, Schiffs, etc + så finner en noen åndskrefter som for lenge, lenge siden har viet seg til sin egen berikelse, og mindre menneskehetens beste.

Den eneste ånd de er besatt av er ånden til Mammon og Moloch, og dansen rundt gullkalven – som i de hine hårde tider på Moses’ tid. De har finansiert alle ‘blomster’-revolusjoner, finansiert alle kriger, og tjent masse penger på alle sider, til alle tider. Og når de har fått nok penger så er den eneste ambisjon igjen å få 100 % kontroll over menneskenes psyke og sjel. Ambisjoner har en tendens til ikke å stoppe, de bare fortsetter, og fortsetter. Disse styrer mentaliteten i ethvert samfunn på jorden, nesten i ethvert land, og det land som ennå ikke er under deres kontroll, skal bli det (jfr. Iran). De skal være den eneste guddom vi trenger, jfr. ateismen som er deres verk også.

  • De finansierte de som som skulle frelse Russere fra den ‘onde’ kristne tsar Alexander. Det fikk ateismen og kommunismen.
  • De finansierte Hitler. Vi fikk fascismen og nazismen.
  • De samme krefter skulle frelse Afganistan med sine demokratiske prinsipper. Narkotika produksjonen fikk X antall tusen % oppblomstring.
  • De samme åndskrefter skulle frelse Irak, og bringe dem fred og frihet, med sitt demokrati. Hvor mange ‘collateral damage’ trenger de for sin fred?
  • Hva slags ånd har de som kan gjøre slik? Hekk, de som tror på deres metoder lenger må være både blind og døv.

    Som Jung sa;

    “Det som ikke gjøres bevisst, det møter oss som skjebne”.

    Vi skal dermed bli bevisst på alle sider av verden og virkeligheten, – i all dens skrekk og gru, innkludert konspirasjoner og ondskap. Slik at vi ikke blir offer for skjebnens vilkårlighet. Om ikke treffer virkeligheten oss i trynet brått og brutalt. Eksempelvis setter CIA opp Amerika/Israel mot Iran uansett hvor mange Polyannaer som ser positivt på sakene, eller som ikke ser dem i det hele tatt. Polyanna får virkeligheten i trynet før eller siden uansett hvor positiv ‘hun’ er, i det minste når bombene treffer ‘henne’ selv i hodet.

    “Det som ikke gjøres bevisst, det møter oss som skjebne”.

    Skjebne er noe som de ubevisste opplever. Alt ser ut for dem til å være styrt av en usynlig hånd, det bare rammer dem. Men skjebnen er faktisk et resultat av ubevissthet, skal vi tro Jung. Ved å la være å gjøre virkeligheten bevisst, er de ubevisste sin egen bøddel. De bevisste skaper selv sin egen skjebne.

    Der er mye uheldige mentale mønster som de ubevisste må få røsket opp i. Troen på menneskenes autoriteter blant annet. Denne ubetingede troen på autoritetenes fortreffelighet er en av de mest grunnleggende. Det er langt ifra slik at de som Gud gav embete/makt ga han også visdom. Slik er det ikke lenger. Nå er det verdens fyrster som utnevner lederskapet. Det samme lederskapet som finansierte kommunisme og ateisme til verden. Det er pengene som rår. Denne verdens ‘avgud’. De har tiltatt seg makt for å berike seg selv.

    Det lederskapet vi ser og tror leder (våre politikere), er ikke nødvendigvis det som virkelig leder oss. Der kan være et lederskap bak lederskapet, som er de negative åndsmakter som Bibelen taler om.

    Korrupte makthavere

    Men også de vi ser har sine agendaer. De er henfallen til penger og status og kan lett kjøpes, enten med penger eller med titler og status. Dette vet det økonomiske lederskap i verden veldig godt, – de som utgjør verdens toppledelse. Ta for eksempel noe som vi i Norge hører lite om i media, men som har vært en stor sak i media i Storbritania i månedsvis nå, om alle de millioner penger som det politiske lederskap der har urettmessig og ulovlig har svindlet til seg ved sine regninger til Parlamentet. De har oppgitt ikke eksisterende leiligheter, som de har fått dekket, ikke eksisterende lån, etc. Mange av dem er nå under kriminal etterforskning av Scotland Yard (politiet). Der får vi deres motivasjon for sin tjeneste.

    Vi hører lite om dette her hjemme. Kanskje av den grunn at vi ikke skal miste tilliten til våre ledere. Men noen saker er så store, at selv ikke media klarer å tie dem ihjel.

    De som har fått ut disse sakene i media KAN selvfølgelig ha en annen agenda, nemlig at de VIL at vi skal slutte å tro på våre lokale/nasjonale lederskap, for å få erstattet dem med et internasjonalt lederskap aka Den Nye Verdensordens verdensregjering.

    Selv Gordon Brown, som jeg alltid har sett på som en opphoven og blasert tosk, har uttalt at etter de siste ukers avsløringer hadde det ikke gjort ham noe å forlate hele politikken, og at han ikke ville ha savnet the House og Downing Street, og sannsynligvis hadde vært bedre for hans barn om han hadde gjort nettopp dette; forlatt det hele.

    Det er faktisk en bra leder som ikke blir så bundet til sin stol, at han er ikke fri lenger til å gjøre det som er rett, og at han er klar til å tape sin stol for sine overbevisninger. De fleste er motsatt; de gir gladelig opp sine overbevisninger og prinsipper for å få beholde sin krakk og sin innbilte ‘makt’. Pensjonssystemet deres er innrettet slik. Vi vet jo ikke i Browns tilfelle om dette kommer fra hjertet eller er bare et PR utsagn. Han har jo sine medierådgivere.

    Verden trenger gode fryktløse ledere som er drevet av kjærlighet, av å tjene – ikke å herske.

    Vi trenger gode ledere

    Menneskene trenger lederskap. Vi trenger å kvitte oss med de dårlige, – ikke de gode. Vi skal verne om og ta vare på de gode ledere, som vi vil skal styre Norge på våre vegne, – og heller kaste de som har aspirasjoner om å få sitte i denne verdensregjering. For å skille de gode fra de dårlige så må vi se på hva de gjør, ikke hva de sier. Gir de milliarder til sine allerede rike venner, mens de sparer inn på midlene til syke og omsorgstrengende, så vet vi hva og hvem de er. Investerer de våre oljepenger på slik måte at de havner i deres venners lommer i den internasjonale elite, så vet vi hvem og hva de er. Da kan de spare oss for sine løgner. Velg dem bort.

    Så selv hos mainstream media ser vi at de har sine enkeltpersoner som gjør sitt til å delta i bevissthetsrevolusjonen, i dette tilfelle i Storbritania. Selv om vi aldri vet agendaen.

    Innen våre egne myndigheter er det også mange mennesker med ‘den rette ånd’; hjertelag og fredshensikter, jobber mer for dem som har valgt dem enn internasjonale kriminelle nettverk. Til og med innen hemmelige tjenester kan det være folk som vil ha endring, men ikke den endring som Den Nye Verdensorden vil ha; helt uten en autoritet høyere enn mennesket selv, bare en utvalgt korrupt liten elite som skal være småguder for oss. De finnes de innen makter og myndigheter som selv vil ha en positiv endring, og ikke bare en ennå sterkere innvikling i skjulte maktstrukturers kontroll over vår verden.

    Heller ikke overvåkning fra våre myndigheter, som mange er opptatt av, ser jeg på som ensidig negativt. De personer som utgjør våre myndigheter er ikke noen entydig og homogen gruppe. De har forskjellige trossystemer, og de ville kanskje selv ha bidratt om de kunne – og ikke var så bundet av sine stillingsinstrukser. Noen av dem kan faktisk også bli brukt av Gud til å gjøre det som er rett (?). De som undervurderer Guds kraft og innflytelse i verden, kan vel gå på noen smeller selv. Aksjonene deres har ofte en omvendt reaksjonær virkning. De høster som de sår, selv om de ikke tror på prinsippet.

    De aller fleste av de personer som utgjør våre myndigheter er ikke onde på noe som helst vis, de er bare bevissløse i gjerningsøyeblikket, og lar seg villig lede, som alle andre, av den prostituerte hore; media. Ondskap er igrunn ikke annet enn fravær av kunnskap om konsekvenser, årsak og virkning. Resultatet av dette er ondskap.

    Det er også således mulig at mange av disse som utgjør myndighetene våre faktisk kan vente på, hjelpe og beskytter de personer som ‘rise to the occasion’. At de overvåker av bekymring sikkerheten til disse som gjerne vil gjøre sitt til å opplyse om sider av verden som ikke er så fremtredende i samfunnsdebatten. Vi må faktisk ha tro på at det er mange av våre samtidige i denne tid som bevisst eller ubevisst har kommet til et høyere intellektuelt og åndelig nivå og ser dette. Slik som det har vært i tider med radikale transformasjoner av samfunnene i tidligere tider, spesielt i de Bibelske tider som er godt dokumentert. Jesus var ikke alene i sin oppvåkning. Tvertimot. Det ble en massebevegelse, om enn liten til å begynne med.

    Så en trenger ikke nødvendigvis være redd våre myndigheter og etteretningsorganisasjoner. De har selvfølgelig all rett og må ha muligheter til å følge med på hva som foregår i landet. Regner bare med at riksavisen.no og nyhetsspeilet.no er selvfølgelig overvåket, de norske medium som mest bringer den nye bevissthet ut, noen mener til og med at personlig datamaskiner i hjemmene kan overvåkes (og jeg er usikker på om det i det hele tatt går an uten å bli oppdaget), men hva gjør vel det ? Personlig er jeg ikke anarkist, har intet imot regjering og Storting – annet enn å mene at de som utgjør dette idag av enkeltmennesker burde bevisstgjøres i sine plikter – og holde seg unna internasjonale kriminelle nettverk. Jeg har ikke gjort noe som helst kriminelt, er ingen trussel for monarkiet idet jeg mener vi kan koste på oss litt pent kledd representasjon. Ikke har jeg barnepornografi på PC’en, ikke har jeg piratprogramvare – jeg kjøper det jeg trenger, ikke har jeg tilknytning til terrorister, knapt nok tilnytning til noen andre enn min familie og mine yrkesmessige kolleger, i det hele tatt.

    La myndighetene gjøre sin jobb innenfor de rammer de har, så gjør jeg min.

    Åndskamp

    Jeg gjør meg bare i utstrakt grad bruk av den ytringsfrihet som de aller fleste ensidig ser som et gode. Og som vesten vil yte Iran blant annet i disse dager. Den friheten til å mene og tro hva en vil. Men innkluderer ikke det også friheten til å få tro på Allah? Den eneste kampen noen av oss trenger å bry seg med er åndskampen om en verden hvor det åndelige menneskes frie ånd får fritt utfolde seg, eller om det er den åndsfiendtlige ateismens troløse og åndsløse virkelighet som skal vinne og være verdens sjelløse basis. Som skal overta 100% av kontrollen over verden og menneskene; deres mentalitet, – og deres sjeler. Det innbefatter det gudeløse samfunn.

    Jeg før ‘dør’ enn å legge min sjel i hendene til ideologier som står bak kommunismen og ateismen; Mao Tse Tung, Lenin og Stalin har hatt sin ene mulighet til å bygge sine ‘proletariske paradis’, jeg gir ikke deres åndsløse venner noen flere muligheter. Deres nedslaktning av mennesker overgår til fulle, bare de siste 75 år, som selv en pervertert kristendom ikke har greidd på 2000 år.

    Jeg har ingen tro på at lederskapet i den gudløse verden de skaper, er moralsk eller åndelig utrustet til å erstatte Gud.

    Mennesket som guder

    Så et TV program den 19.06.2009 med Oxford professoren Dawkins, mannen som skrev ateistenes bibel; ‘The God Dellusion’, hvor han predikerte og reklamerte for Darwins utviklingslære, og imot guder som for ham var uvitenskapelig, overtro, ikke bevist, etc., og dermed bare tull å tro på. Han ville at alle skolebarn skulle forbys å bli undervist om Gud, og kun om det som var bevist, som han kunne se og peke på, som han mente var ‘vitenskapen’ og ‘virkeligheten’. Hans virkelighet. Han visste lite om åndsvitenskap. Om metafysikk. Jeg mener det ville vært et overgrep av barn å undervise dem kun i dette sjelløse og endimensjonale syn på virkeligheten, hvor mennesket er gjort til guder for seg selv, men med status ikke noe særlig mer enn dyr som er utsatt for det samme ‘naturlige utvalg’, og fra hvor vi ætter, etter deres mening.

    Det slo meg at mens han la ut om Darwins lære og alle barn Darwin hadde mistet (3), så var det samme tilfellet med Karl Marx, en av kommunismens og ateismens fremste fanebærere. Deres ulykke i verden gjorde dem i bitter opposisjon mot Skaperen. Det var samme test som Job i Bibelen (Jobs Bok) ble utsatt for, men han greidde å bevare sin gudstro i det hele, idet han så hensikten bak, og ble rikelig belønnet for det. Det var Djevelens store hensikt i verden dette, det er verdens mening og hensikt, å prøve menneskets tillit og tro på en høyere makt; på Gud – Allah eller YAHWE om du vil. Her sorteres det utviklede åndelige menneske fra det underutviklede. Her skilles klinten fra hveten. Her foregår det åndelige naturlige utvalg.

    Ikke var Dawkins bare frekk og nedlatende ovenfor troende, men på meg virket han rett og slett bare dum, og jeg syntes synd på ham. Siden ateister kan være frekk og nedlatende, så tar jeg meg selv den frihet tilbake. Det er faktisk en observerbar egenskap ved det ateistiske mennesket denne uhemmethet i grusomheter (i Lenins/Stalins/Maos ånd, og ateistiske ‘proletariske paradiser’), og frimodighet i å være frekk og hoven mot troende. Fordi de ikke slipper å stå til ansvar ovenfor noen høyere dommer enn det villfarne mennesket selv sannsynligvis.

    Vi må faktisk begynne å svare med samme mynt, selv om det er stikk imot Jesus sin lære om å vende det andre kinnet til, så er det ikke voldelig å svare dem med samme intellektuelle og i tillegg åndelige slagkraft. Vi må faktisk ikke være så forståelsesfulle overfor dem og deres villfarelser at kristendommen mister sitt liv og sin pondus. Vi skal ikke glemme at vi står i en åndskamp, og ateismen er iferd med å vinne, hvilket vi ser utav hvordan en slik hovmodig uvitende sjelløs person som Dawkins får stå frem på TV med sitt budskap i beste sendetid, og den perverte form for kristendom (sionisme – hvordan bli suksessfull og rik på 100 dager religion) som vi ser er så utbredt i dag.

    For etter mitt syn så fremstår rett og slett denne ateistiske professor som dum, og det har jeg lyst til å si, uten å ha dårlig samvittighet. Ateisten virket faktisk å være mindre intelligent, samme hvor mye professor en kaller seg. Jeg grep meg i å synes synd på stakkaren, og hans endimensjonale triste verden, uten håp om noe annet.

    Igjen, vær oppmerksom på hvilket lederskap en tiltrer. Fariseere og skriftlærde er hva de alltid har vært. Intellektuelt prostituerte.

    Livet er ånd

    Ikke materie. Uansett hvor på tidsaksen for Darwins utviklingslære en går inn, om hele hans utviklingslære stemmer 100 %, så forklarer den ingenting om livet, om når livet gikk inn i deres biologi og kjemi; den materie og menneskelige klokskap som de tilber. Der kommer til et punkt hvor disse stanger hodet i veggen, uansett om den veggen er ‘bing-bang’ teorier eller andre, så var det på ett eller annet tidspunkt at selve livet -ånden- kom ned i materien, og tok bolig i denne materie; kroppen.

    Hvor kom selve Livet fra? Det er ikke materien, men den kraften som styrer armer og ben, den energien, den ånden som tenker i oss. Prana. Rytteren. ‘Ånden som taler i oss’, som Walt Whitman sa det… Kjært barn. Mange navn.

    Valget mellom Dawkins og Whitman som mentor er såre enkelt for undertegnede.

    Selv en sten og en diamant er materie, men den materie har ikke liv, og langt ifra et tenkende liv, et bevisst liv, hvilket gjør mennesket til det høyeste utviklede vesen i den åndelige utviklingslære her på jord, og derfor fikk jorden å legge under seg av ‘Gud’ (vi skal ha stor frihet i å definere vår Gud/Allah/YAHWE). Mennesket er på toppen av utviklingslæren her på jord, men stakkars verden om den ikke har mer utviklede entiteter enn mennesket i den primitive form vi er i her som vi kan se og høre med våre sanser. Spesielt den primitive form ateister (ikke-troende verdslige) og Lucifer tilbedere (troende verdslige – denne verdens ‘gud’ mammon mentalitet) befinner seg i.

    Dette er faktisk ikke den virkelige verden. Det er en skyggeverden, hvor ting er motsatt det gode. Det er mørkesiden av en selv som er her, det gjelder å finne ut hvem en VIRKELIG er. Den som lager skyggen. Så dette er verden hvor det onde har fritt frem for å utspille seg, hvor det onde, skyggesidene, er dominerende faktisk, og om en velger å slutte seg til denne verdens religion, gudløsheten – til denne åndsløshets agentur, denne verdens sjefer, på slik måte at de blir ens guder, og makter, så er det dette en får. What you see is what you get! Indianerne sa om å elske denne skyggeverden mer enn den virkelige verden – fra boken ‘Du finner meg i fjellene’, av Forrest Carter:

    “[kommer]”

    Forøvrig en uhyrlig historie om nedslaktningen av et svært spirituelt – åndelig folk, men også en bok om urmenneskets tillærte og gjennom generasjoner overleverte åndelige visdom; indianerne, et sinnsykt blodbad uten like – av en pervertert kristendoms krigshøvdinger/lederskap, i dens ‘imperialistiske’ driv (et begrep som er dekkende, men vanskelig for en som egentlig tilhører mest den politiske høyreside – hjertet på venstresiden, fornuften på høyresiden). Jfr. Eagles – “The Last Resort”: ‘to light their neo way, giv’em things to do’.

    Sett ethvert lederskap opp for analyse av hva de gjør, inngående. Hvis ikke ender de opp med å leve sitt eget liv. – Skaper seg en elitistisk boble av en virkelighet. Hvor de blir herskere, og erobrere, mer enn tjenere.

    Jesus sa;

    Den som elsker sitt liv i denne verden skal miste det, men den som gir sitt liv for min sin skyld skal finne det evige livet“.

    Menneskets skyggevesen

    Det er faktisk om å gjøre å slåss mot disse skyggemakter, mot de mentale misfostre i oss selv, som hos andre. Skulle det være at disse djevelske åndsmakter i enkeltmennesket i verden knerter en, for de hater sannheten og elsker løgnen – det er deres konfigurasjon, så dras teppet fra og vi får se hele veven. Om ikke fanges en her i tredje dimensjon, om en ikke evner å se og vurdere utover deres verdslige paradigmer og forklaringsmodeller.

    Uansett biologi og kjemi og neuroner og nervebaner, samt kjemiske prosesser i hjernen som visstnok skal styre alt, så forklarer deres utviklingslære ikke LIV. Deres utviklingslære omfatter kroppen, men IKKE sjelen, ikke LIVET, ikke det åndelige menneske. De vet INGENTING om den åndelige utviklingslære. Bare om den kropp de kan se og kjenne på. De har opphevet dualismen – at mennesket ikke er et dualistisk vesen, både kropp OG ånd, som sagt; de er rett og slett bare dum, selv om de selv tror seg på den høyeste ranking i menneskets og Darwins lære om det naturlige utvalg.

    At dette sammensurium av vann og materie i det hele tatt er i stand til å bevege seg, gripe og høre og se – langt mer at dette Liv er istand til å TENKE, de er rett og slett ikke istand til å filosofere i de baner, og langt ifra vurdere dem og konkludere. Deres IQ strekker seg ikke så langt. Og åndelige fakulterer til å hjelpe seg med har de ikke utviklet i det hele tatt. Dem har de selv gitt avkall på. Helt frivillig.

    Det bevisste og åndelige menneske kan observere rytteren i seg, den som taler i en, og finne at det er en slags egen entitet i en. Denne kjerne kan nåes gjennom meditasjon. Dette er det åndelige menneske som er en helt adskilt entitet. Den lever sitt eget liv, ofte bakom og under det mentale sinnsbilde av hvem en er. Det er ens virkelige Selv, – ikke det som verden definerer en som; kjemi og neuroner og biologi i et slags tilfeldig system stadig forbedret gjennom ‘naturlig utvalg’.

    En bør velge sine idealer og ideologiers lederskap med klokskap.

    En høyere rettferdighet

    Skulle en bli dømt urettferdig av myndigheter som ikke er rettferdig, så tror jeg sammen med jøder, kristne og muslimer på EN ekstern kraft og makt i universet, Store Ånd – Manitou, kall den gjerne Gud, som er i seg selv rettferdig, og ikke kan handle annnerledes enn å dømme utifra hva den er selv, og som ikke ser bare på hva som uttrykkes, men også på motivet for hvorfor det uttrykkes, og således får et bredere grunnlag for bedømningen. Den er den ultimate åndelige naturkraft.

    Denne kraften gir oss valget, som hver og en av oss må ta i ensomhet, om å bidra til å få frem i lyset alt som har vært skjult, og hva slags ‘ånd’ vi skal koble oss til, verdens eller evighetens, utgjør etter min tro forskjellen på om vi skal nå utover rammene for denne verdens begredelige tilstand, til en bedre verden etter denne, eventuelt prøve å gjøre denne verden ørlite grann bedre, selv om det nok ikke er det vesentlige. Det vesentlige er hva slags stilling vi tar til det rundt oss. Hva vi selv MENER om dette. DET er hva som definerer oss Selv. Også med hvilken bevissthet vi er istand til å vurdere det som er rundt oss. En trenger ikke gjøre mer enn det. At jeg trenger å skrive det, er også bare basert på behovet for å vise gjennom handling mine valg i livet. Jeg har bevisst valgt min vei. Dokumentert!

    Jeg vier meg til det indre lederskap, den spede stemme som taler i vårt indre, når vi har kvittet oss med verdens bråk i vår sjel. Som også kalles Samvittigheten.

    Med hodet i sanden

    De som tar alt i denne verden for godt, og fint, som toppen på naturlig utvelgelse, og uten guddomelig skapelse (ateisten), de får faktisk akkurat det som de aspirerer mot; what you see is what you get! Hva du ser, er hva du får. Ser de hva de opplever rundt seg i verden her som ‘godt’, det eneste gode, den eneste virkelighet, så er det dette ‘gode’, denne virkelighet, de får. Ikke mer – ikke mindre. Til enhver etter evne. Ser en dermed ikke helvete som av og til viser seg her, så vet en heller ikke hvilken himmel en bør aspirere mot. Kjenner en ikke sin tvil, hvordan skal en vite sin tro ? Hvordan en gjerne vil ha det, i et annet liv, – i en annen tilværelse (?). Det var det Jesus prøvde å fortelle oss; at vil du se ‘Guds Rike’, så skal du være medmenneskers tjener, og ikke deres hersker. Gjør mot din neste som du vil at din neste skal behandle deg, etc. Så er det evige livet ditt ! Du vil se dette Livet for dine øyne, åndelige øyne. Dette er kjernen i kristendommen.

    Om ikke blir en for evig dømt til å gjenta sine inkarnasjoner her i denne verdens jammerdal, en går sammen med denne verdens dominerende ‘ånd’ og blir i den ‘ånd’, ateismens åndsløshet, egentlig åndelig vakum, til en ser, til en har lært, at denne tredimensjonale virkelighet er ikke alt, der er mer, – langt mer.

    Kjærlighet er fravær av frykt

    En skal ikke være redd. Selv hos myndigheter er der krefter som vil endringene vi vil ha. Transparency. Ærlighet. Sannhet. Gode egenskaper ved mennesket og samfunnet. Og om noen skal føle seg alt for mye truet, så er døden for en kompromissløs sannhetssøker faktisk bare den ultimate oppdagelsesreise, for de som i livet har utforsket de åndelige sfærer, de indre polare villmarker, og dets varme og golde ørkener, som dets rike blomsterfylte hager og dets grenseløse drømmer. Hva skjer og hva skjuler seg bak der – når pusten stopper, teppes dras fra – illusjonene faller, og den ultimate virkeligheten åpenbares ?

    Å utforske det åndelige Mount Everest er faktisk en hard, vanskelig og livsfarlig oppgave. Den går ikke bare oppover, men også nedover, idet den innvolverer et dypdykk inn i Dantes Inferno i sin egen sjel, hvor begrepet helvete gis nytt innhold. Veien til himmelen går via helvete. Bak fryktene gjemmer den åndelig kjærligheten seg. Den Store. Uten en sterk overbevisning, lyst og vilje til å nå målet, så skal en la være å prøve. En bør faktisk ha gjort opp med sin Skaper, og være villig til å sette livet til for å nå dette målet. Så viktig er det for mange. Det er sjelens begjær etter seg selv.

    Den blonde vakre Dødens gudinne som sitter på ens høyre skulder kan vente en dag eller to til, om der er mer å gjøre og utrette her.

    Å finne og se dette helvete i hvitøyet i en selv, så vil en se og forstå hva som skaper det utenfor seg selv. I verden. Uten mystikere og filosofer og oppdagelsesreisende, fysiske og åndelige, hvor ville verden ha vært? Hvordan ville den ha sett ut?

    Holder en ut til enden, til døden, har tillit til og tro på at der finnes en bedre verden enn denne på andre siden, så består en testen. Ennå en gang har da prinsippet om det naturlige utvalg bekreftet sin holdbarhet. Ennå en gang har et åndelig barn på en oppdagelsesreise i en tredimensjonal verden, i en kropp brukt for formålet, funnet veien hjem til en dimensjonsløs verden og virkelighet.

    “Enig og tro inntil Dovre faller, dø om så det gjelder.”.

    Lykke til….

    J.Johansen

    J.Johansen

    Forfatteren er sjømann; ”Recte faciendo neminem timeas” .........................
    Artikkelen er Copyright © J.Johansen 2008-2013 .........................
    "Du blir ikke en 'dissident' bare fordi du bestemmer deg for en dag å starte opp denne mest uvanlige karriere. Du blir kastet inn i det ved din personlige ansvarsfølelse, kombinert med et komplekst sett av ytre omstendigheter. Du er kastet ut av de eksisterende strukturer og plasseres i en posisjon i konflikt med dem. Det begynner som et forsøk på å gjøre arbeidet ditt godt, og ender med å bli merket som en samfunnsfiende." Vaclav Havel
    ...........

    Vennligsinnede må gjerne legge meg til sitt Facebooknettverk:
    Facebook

    http://www.riksavisen.no/
    http://www.dissident-net.info

    0 0 stemmer
    Artikkelvurdering
    Varsle om nye kommentarer
    Varsle om
    guest

    16 Kommentarer
    Nyeste
    Eldste Mest populær
    Inline Feedbacks
    Vis alle kommentarer
    Menneske
    Menneske
    Abonnent
    11 år siden

    Veldig godt skrevet artikkel. Sier takk til Johansen. Jeg likte spesielt dette sitatet:
    “Det er hevdet fra mange at den tiden vi er inne i nå, er en tid hvor alle skjulte ting i samfunnet og verden skal komme frem, slik at folk kan bevisst få tatt valg i forhold til dem. Det kommer til å skje. Denne bevissthetsrevolusjon er ikke avhengig av enkeltpersoner. Faller noen fra, er der andre klar til å overta. Sine livs erfaringer og opplevelser ser enkelte nå etter hvert meningen bak. Hvorfor de måtte leve sine liv som de har gjort det. De er trenet til å se nettopp det som foregår i disse dager. Deres liv kulminerer. ‘Den usynlige hånd’, Store Ånd – Manitou, har formet dem i sin visdom, uten at de visste det selv. Endelig etter årevis ørkenvandring (40 år?) ser de meningen med livet sitt! Det er en mening de er rede til å dø for.”

    Det er noe bemerkelsesverdig med “den hellige ånd”, “Manitou”, “the holy ghost”, “bevissthet”, eller hva vi skal kalle denne hellighet. Det sitatet jeg gjenga i anførselstegn, har “nøyaktig” vært mine egne tanker, bare med andre ord.
    Og hvor har jeg fått denne bevisstheten fra? Meg selv? Det tviler jeg faktisk på.
    Den siste tiden har vært ekstrem, som en fortfilm, som spilles baklengs, med mine livserfaringer. Hvor alt summeres opp, til en herlig suppe av farser, meningsløse handlinger, verdier, holdninger, ja, jeg vil gå så langt som å kalle hele livet for en “error”. Da har jeg i det minste forstått dèt, og jeg får bare takke “the great spirit”. For av feil kan man lære. Og så lenge det er liv, er det håp. Hvordan veien går videre nå, for oss alle, er jo ikke så lett å forutse. For hvem kan se inn i fremtiden? Ikke en gang Nasa kan vel det?

    Og en ny setning dukker opp i mitt hode: “Vi sitter alle sammen i samme båt.” Det er fryktelig dumt hvis vi nå skal reise oss alle sammen, og begynne å flakse med armene. Foreslår at vi alle, på fredelig vis, setter oss ned, og tenker nøye igjennom, hva i *huleste* vi har holdt på med, og hvordan vi kan få denne skakkjørte skuta på rett kjøl igjen. Skuta er litt for stor, med en alt for dyrebar last, til å fortjene navnet Titanic. Hellige Jord, klanger bedre for mine ører.

    I alle fall, de av oss som har vært så heldige å ha blitt vekket av den hellige ånd:
    Vi får forsøke å vekke så mange andre, så fort som råd er.
    Jeg tror det er bedre å gjøre det, ved å utvise vennlighet, ydmyket, kjærlighet, samt å korsfeste våre egne “selv”, enn å begynne med “Det var en gang for 317 år siden, en mann som het Adam Weischaupt, og han har jammen hatt stor suksess”.
    For kan vi kalle disse greiene som han var så opptatt av, som en suksess? Sett fra et helhetlig perspektiv, mener jeg? Og hva er suksess? Noe som Satan har fortalt oss? Skal man stole på verdens største løgnhals? Tror ikke det er så lurt.

    gudfrid
    gudfrid
    Abonnent
    Svar til  Menneske
    11 år siden

    God said:

    Ah, the Prodigal Son. It can be said that a son left and a son returned. The rest is judgment. That the son lived his life as he saw fit, and later saw the error of his ways, this can be said to have been observed. This can be said without judgment. The son did recant his life. He did return to ask his father’s pardon.

    It can also be said that another son didn’t leave. It can be said that another son stayed and did not depart from what the world would call a good life.

    This parable speaks of the son’s Father Who reigns in Heaven.

    Of course, I know that no son of Mine is lost. Others may think My son is lost. My son himself may think he is lost and then found, yet I know of no loss and, therefore, no found.

    To Me, all My sons are equal.

    From the world’s view, it is quite another story.

    When the solid son stayed home, was he serving Me or himself? Was he seeking reward? What was he owed?

    Is not the Prodigal Son everyone? Who has not wasted money or wasted food and who has not wasted some of his life on harrowing comparisons and judgment? Has not the good son also had lapses? Has not the good son wasted his heart on feeling self-righteous?

    It can safely be said, that even as a prolificate, as a wastrel, as a drinker, as a waster of life, the Prodigal Son was greater than self-righteousness. Who can say what good the Prodigal Son did do even on the road taken that he would now reverse?

    What lay behind the question: “Who is to cast the first stone?”

    Judging is cold. One who drinks and cavorts in life may be the life of the party, or, he may seem like the life of the party, and yet not be enjoying. The good son may or may not be enjoying. What seems and what is may be two different stories.

    The world judges. God loves.

    Therefore, there is a celebration for the son who returns and the absence of a named celebration for the son who stayed. So enters the disparity of the world.

    Why does the stolid son not rejoice for the return of his brother? Where is his hospitality? Cannot the heart of the stolid brother embrace his brother? Why does he tote up loss and debit?

    In his heart, the stolid son pushes his brother away. What dwells in the heart of the stolid brother? What dwells in the heart of the son who returned?

    What makes the stolid son feel underprivileged or discounted? If the heart of the son who stayed home is frozen, who froze it?

    If a man is starving, would you make the hungry man wait before you set the table before him? What would you be waiting for?

    Why do the good son’s thoughts revolve around counting? Why does he feel owed? The good son will also be fed at his brother’s celebration? In God’s house, there are not checks and balances as the world adds them up.

    On the personal level, there is no leveling. There is no making something right. That is the good son’s view. That is one way of looking at a situation, but why look there? Why hold up unfairness before your eyes and before your heart?

    The Prodigal Son, the errant son, got out of his past. Therefore he grew.

    The stolid good son does not wear his Coat of Many Colors for the moment. Is the Good Son ego? For the moment, the stolid good son is holding on to the past. May the stolid son get beyond his hold on world perception and his perceived loss of position and, instead, be happy, if not for his brother, for his Father.

    Falcon
    Falcon
    Abonnent
    11 år siden

    Abel Danger CAFE global client IP addresses hit map http://whos.amung.us/pro/stats/maps/cqt2/ Regards, Agent Otto ‘Falcon’ Pilot * Eric Clapton – Change The World (Live Video Version)

    British Bankers’ Association Planned and Executed 911 with Reuters for Profit + http://www.nyhetsspeilet.no/2012/01/media-medskyldig-i-911-falsk-flagg-operasjon/comment-page-7/#comment-89719 * «.. Skepsis satt i system er definitivt på vei ut selv om Asbjørn Dyrendal og Jørgen Skavlan er optimistiske og kreative» http://www.nyhetsspeilet.no/2011/05/skeptikerens-hemningsl%C3%B8se-naivitet/comment-page-13/#comment-90301

    Falcon
    Falcon
    Abonnent
    Svar til  Falcon
    11 år siden

    Aqualung ~Jethro Tull https://www.youtube.com/watch?v=9eJi8PqB_Mk&list=PL189EFD1109ACA6EC&feature=plpp_play_all
    Eric Clapton- She´s Gone (live) https://www.youtube.com/watch?v=ALYiwjp-3A8
    Eric Clapton – “Goin’ Down Slow” [Live Video Version-One More Car] https://www.youtube.com/watch?v=vvUwi5TRGSI

    «.. Hvorfor utviser skepsis.no Jørgen Skavlan og Asbjørn Dyrendal m. fl. beviselig farlig inkompetanse?» http://www.nyhetsspeilet.no/2010/09/vet-du-noe/comment-page-7/#comment-90596

    trackback
    13 år siden

    […] I virkeligheten er de ikke annet enn enkeltmenneskers egne kollektive manifestasjoner av uforløst ‘ondskap’ i egen sjel. Vi står foran en bevissthetsrevolusjon. […]

    hanze
    hanze
    Abonnent
    14 år siden

    dama mener det var Jesus hun fant under strykejernet…

    “She said she won’t be using the iron any more and plans to purchase a new one.”

    http://www.thesun.co.uk/sol/homepage/news/2750461/Jesus-creased.html

    Lillit
    Abonnent
    14 år siden

    Jeg skulle ønske denne siden var mer saklig.
    Jeg får litt Gaia forum følelse av denne artikkelen.

    En mann med åpenbar agenda
    Abonnent
    14 år siden

    Når Stephen Hawking (of Cambridge University) på nrk, i beste sendetid, forteller om sin flotte string theory og konkluderer med at alt er kommet til av ingenting, da må jo alle tro på det. Selvom han ikke kan forklare mørk materie. Selvom han ikke vet hvor energien til the Bing Bang kom fra. Det er jo ok, bare man slipper å tro på noe overnaturlig. Bare man slipper Gud og åndsvesener.

    Når Richard Dawkins forsikrer om at Darwin hadde rett, og alle andre er idioter, så er det selvsagt korrekt. Selvom darwinismen må revideres. http://www.aftenposten.no/viten/article3124154.ece Alt liv på denne planenenten er jo “the ultimate free lunch”, alt kommet til av ingenting.

    Og selvom vår egen Hurum sier at dette er et puslespille med mange brikker, hvor bare noen få er kjente, så er han helt sikker på at han kjenner hele sannheten. Han ser hele bildet, jada.

    Jeg skriver ironi.

    smurfen
    Redaksjonen
    Svar til  En mann med åpenbar agenda
    13 år siden

    Stephen Hawking tar feil, det som er skapt er skapt inni hodet ditt FighterForTruth :)
    Vist flere milliarder tror på en doomsday i 2012 så får vi en dooomsday i 2012

    Vi alle får den virkligheten vi skaper selv så det er ikke så rart at Hollywood spyr ut på dommedagsfilmer med likære særpreg dem dager vi er inne i nå …. ;)

    millicent
    millicent
    Abonnent
    14 år siden

    Tro og ateisme.
    Du kommer med en ganske så krass kritikk av Dawkins her.
    Virker som at du kanskje ikke har noen argumenter som holder i en slik debatt.
    Etter at jeg fikk barn, bestemte jeg meg for at nok er nok. Overtroen stopper ved meg. Den skal ikke overføres til mitt barn. Hun er nå snart 5, og heldigvis, har hun intet begrep om Jesus eller gud ennå. Håper det holder seg slik , og at “velmenende” voksne holder overtroen sin ute av hodet hennes. Den greieste lakmustesten på religion er som følger: Hvor mange av dem du kjenner som deler din tro, hadde foreldre som trodde det samme. Hvor mange av dem tror du hadde vært hinduer hvis deres foreldre hadde kommet fra India.
    En liten saksopplysning mye av det du skriver her finner du igjen i relativt antidemokratiske bevegelser i Usa, og hoppsan de er religiøse.
    Skjønner at det kan være vanskelig å argumentere for religion. Du får gjerne tro du, det er faktisk ikke min sak. Jeg sidestiller heller ikke det å være troende med det å være dum, men sannheten er den at det er først de siste årene det har vært tillat å kritisere religion. Er nok litt nytt for en del å faktisk måtte svare for seg, og ikke slippe unna med vage hentydninger og snakk om Satan hver gang en blir litt presset rundt substansen i ens livssyn.
    Mitt livssyn er ikke beskyttet fra overtramp fra deg. Hvorfor skal ditt stå i en særstilling.
    En vet selv når en går over grensen for hva som er akseptabelt.
    Den grensen er forskjellig fra menneske til menneske.
    Jeg driver ikke å tøyser med mine religiøse familiemedlemmer hvis jeg ikke vet at de tåler det.
    Noen av dem lar jeg bare være å diskutere religion med.
    Mange religiøse skjønner ikke denne grensen. De mangler respekt for andre.
    Det er bare å høre på en middels pengeinnsamling i en frikirke. (velg selv hvilken),
    og maken til hat, eder og galle som spys ut der har ikke jeg hørt på denne siden av middelalderen. Det er denne tradisjonen du fronter her, ikke noen åndelig oppvåkning. Det er min mening at den er det Dawkins som står for.

    gemini1980
    gemini1980
    Abonnent
    Svar til  millicent
    13 år siden

    Hei Millicent :)

    Jeg har også lest J. Johansens artikkel og har ingen problemer med å skille mellom det åndelige og alt annet. Johansen er tydeligvis preget av kristen tro og finner sin åndelige veiledning via den. Det er helt okei og ikke noe problem. Jeg var i det tenkende hjørnet og plutselig kom jeg på dette sitatet fra boken til Kenneth Pargament (The psychology of relgion and coping): “Ingenting blir av religiøs karakter såfremt man ikke forbinder denne med noe religiøst.”

    For meg er det essensen av hva som blir fremmet om det åndelige som er viktig. Og den kan jeg finne ut av ved å trekke ut det som passer med min åndelige utvikling. Dermed kan man trekke mye ut av mange forskjellige typer tro som fremmer selvutvikling og åndelighet. Det er ikke dermed slik at man må tro på en gud for å finne den åndelige retningen. Man kan kalle det hva man vil; bare det er godt for deg og medmenneskene. Det som ikke skader deg selv eller andre er det rette (med andre ord).

    Wunjo
    Wunjo
    Abonnent
    14 år siden

    Har bare lyst til å komme med et synspunkt på avsnittet med overskrift: “Vi trenger gode ledere”.

    Jeg forstår det slik at du mener det samme som svært mange gjør, nemlig at om man ikke har noe å skjule, behøver man ikke bry seg om at man blir overvåket.

    Sakset fra din artikkel:

    ” Jeg har ikke gjort noe som helst kriminelt, er ingen trussel for monarkiet idet jeg mener vi kan koste på oss litt pent kledd representasjon. Ikke har jeg barnepornografi på PC’en, ikke har jeg piratprogramvare – jeg kjøper det jeg trenger, ikke har jeg tilknytning til terrorister, knapt nok tilnytning til noen andre enn min familie og mine yrkesmessige kolleger, i det hele tatt.

    La myndighetene gjøre sin jobb innenfor de rammer de har, så gjør jeg min.”

    Dette er det svært mange som slår seg til ro med. Selv hater jeg å bli overvåket, men har manglet gode argumenter for hvorfor man ikke bør finne seg det, inntil jeg leste en leder i Dagbladet (papirutgaven) i kjølvannet av overvåkningsskandalen.

    Avisen har jeg dessverre kastet, så dette blir ikke ordrett, men poenget er at holdninger og meninger dannes i høy grad i det private rom, den private sfære. Og i våre dager foregår mye av denne private kommunikasjonen via e-mail og Internet. Det fører til at om vi vet at vi er overvåket, vil vi være forsiktige med hva vi kommuniserer, og følgelig vil mange meninger og holdninger aldri komme til uttrykk, de vil aldri bli dannet engang.

    Killuminati
    Killuminati
    Abonnent
    14 år siden

    Veldig innsiktsfull artikkel rundt mange emner jeg har tenkt om.

    En 6’er det her asz.

    Takk skal du ha!
    Fra en Muslimsk bror

    « Forrige artikkel

    Er spillet i ferd med å endre seg?

    Neste artikkel »

    Gi rom for sjelen

    16
    0
    Vi vil gjerne ha din mening. Fritt og anonymt.x
    ()
    x