Du leser nå
Komfortsonens gleder og farer

18 minutter lesetid

Når meningen med tilværelsen er tankeløs underholdning og lettvinthet


Komfortsonens gleder og farer

Spasertur i USA helt umulig.

På besøk hos mine foreldre i USA, følgte jeg behov for å strekke på bene og ta meg en liten tur. Jeg ble stanset minst 5 ganger av bekymrede bilister som spurte meg om jeg ønsket å sitte på – som om det var noe galt bare fordi jeg gikk på veien. Implikasjonen er klar – her til lands anstrenger vi oss aldri om ikke vi må.

Sigmund Freuds største negativ bidrag til menneskets misforståelse av sitt indre liv, viser seg å være den ideen om at det ”ubevisste” er en farlig levning fra vår dyrisk fortid. Om det sjokkerer deg at det ikke er tilfelle, er du tjent med å lese på andre artikler der jeg tar for meg dette tema mer i detalj. Forståelsen av det at vi hadde noe skummelt i oss som var kilden til alle våre voldelige tendenser og uhemmet seksuell atferd, kom i en tid da demokrati i en verdenssammenheng var noe som hadde begynt å virkelig ”ta av”. Samtidig var den industrielle revolusjonen kommet så langt at de begynte å se for seg at de var i stand til å overprodusere varer som de, fra før av, skapte fordi vi måtte ha dem for at livet skulle fungere. Det vil si at produksjon var basert på ”nødvendigheter” og ikke ”ønsker”.

Som skjebne ville ha det hadde Sigmund Freud en amerikansk nevø som heter Edward Bernays. I dag er han kjent som ”The Father of Spinn” – The Birth of P.R. (Public Relations). Edward ble kjent med forskningsresultatene til Sigmund Freud og for en eske sigarer fikk han tilsendt alle hans skriv. På denne tiden var reklame basert på rasjonelle argumenter, som holdbarhet, kvalitet og funksjonalitet. Bernays ble så kjent med at vi mennesker faktisk bruker langt mer såkalte ”irrasjonelle” ressurser når vi velger noe. Det vil si at vi bruker våre følelser – selv om vi ikke er klare over det.

Som verdens første selvutnevnt PR-konsulent vridde Bernays på sannheten akkurat den veien han ønsket resultatet til å bli. For å fremme utnyttelsen av fabrikkeiernes evne til å produsere mer enn før, satte han i gang med å etablere overgangen fra et samfunn basert på ”nødvendigheter” til ”ønsker” – et konsum samfunn der det vi kjøpte var noe som, på en eller annen måte, skulle tilfredsstille våre følelser. Mennesker ble så sett på som irrasjonelle ”lykke maskiner”. Begrepet ”ekspress yourself” – som også brukes i dag, ble skapt slik at kvinner kunne kjøpe en hel garderobe av klær med ulike farger og stilarter – istedenfor et skap der alt var likt.

Denne tankegangen synes å tilfredsstille mange skjulte agendaer alt på samme tid. Forbrukeren ble ”lykkelig” og ”tilfredse”. Fabrikkeierne tjente langt mer penger på det økte forbruket. Myndighetene var også veldig fornøyde. De hadde fått en vitenskapelig mandat til å holde menneskemassene under en form for kontroll og overvåkning. Dette synes å være vanskelig i et demokratisk samfunn – forbruker samfunnet løste deres spørsmål. Det er et ordtak som heter, ”Ingen fengsel er så rømningssikker enn den falske illusjonen av frihet.” Forbrukersamfunnet var akkurat den illusjonen som styringsmakten i demokratiske samfunn trengte.

Søken etter lykke gjennom forbruk er det generelle begrepet jeg knytter til det jeg kaller ”komfortsonen”. Det som komfortsonen gjør med oss mennesker har blitt grundig studert, særlig av kreftene som styre reklame industrien. Reklamekonsulenter og psykologer har lenge arbeidet sammen for å tilby oss mennesker akkurat det vi vil ha. Det store spørsmålet er, ”Vet vi mennesker uten videre akkurat det som tjener våre beste, langsiktige interesser”? Dynamikken i dette spillet har interessert meg i lang tid. Jeg har studert den fra reklamefotografens ståsted i 23-år og fra psykologens ståsted etter 19-år som psykoterapeut, hypnotisør og instruktør innen Nevro-lingvistisk Programmering. Når du kjenner til hvordan disse mekanismer fungerer hos mennesker og hva de leder til, er du som individ bedre utrustet til å slippe unna en heller grotesk form for manipulering av sinnet slik at du skal fungere mest mulig som en bevisstløs forbruker fanget i komfortsonen – en melkeku til forbrukssamfunnet.

Det er ikke meningen min å si til deg at du må forkaste alle dine gleder og godstoler. Min intensjon er å vise deg hvordan ensidig fokus og prioritering av komfort er en felle frem for gleden du har av å slappe av i godstolen etter å ha tatt en joggetur i terrenget.

Samfunnets hypnotiske budskap

Som utdannet i faget der hypnose er et tema, kan jeg opplyse om at enhver antagelse som aldri blir utfordret, har en tendens til å leve sitt eget liv i ditt ubevisste sinn. Det er en viktig del av din personlighet som hjelper deg hele døgnet med å gjennomføre, bl.a. automatisk atferd. Du er i stand til å gjøre mange ting uten å tenke på det. Du har mange vaner, gode, hensiktsmessige, og dårlige. Disse er ditt ubevisst sinn som har ansvar for. En slektning av antagelser er implikasjoner – disse skjuler seg enda mer i hverdagen hvis vi ikke er skjerpet nok til å fange de opp og utfordre de. Fra det øyeblikket vi blir fødte, til den dagen vi dø, er vi utsatt for direkte og indirekte kommunikasjon fra vårt eksternt miljø om hva som er best for oss, hva som virker, hva som er smart og hva som fører oss frem til lykken. Det jeg har lyst til å gjøre er å påpeke noen av de antagelsene som vi virkelig trenger å utfordre – om de er sanne eller ikke.

Vitenskapens påstand

Selv om mange ville nøle med å si det rett ut er vitenskapens holdning til deg som mennesket nokså brutal og nedverdigende. I følge vitenskap er bevissthet noe som er produsert i din hjerne. Du som mennesket er et produkt av mer eller mindre tilfeldige utviklings trinn på veien fra det mest simplistisk livsform, til det du er i dag. Senest i går var det program på TV om sammenlikninger mellom mennesker og apen. Implikasjonen er helt klart – vi mennesker stammer fra apen. Vitenskapen vil ha oss til å tro at bevisstheten vår er bundet til hjernen og når hjernen er dø, så forsvinner bevissthet. Forskning rundt nær døden opplevelser – omhandlet i andre artikler her på Nyhetsspeilet – viser at vitenskapen har fullstendig feil, men det stopper ikke status quo fra å fortsette med sitt budskap.

Siden menneskets mentale kart er veldig påvirket av hva vi tror, mener eller vet om bevissthetens essens vil samfunnets/vitenskapens evig påtrykk om at du er en biologisk tilfeldighet fremme helst kortsiktige verdier og handlinger i forhold til det mentale kartet. Du har ”ansvar” bare om du blir tatt på fersk gjerning. Siden du lever bare én gang er det viktig å ”få” det du kan mens du kan. Noen mener også selv om det betyr at det går på bekostning av andre. Dette ene ellers ”meningsløse” livet synes å støtte søken etter en mengde med heller kortsiktige verdier som faller rett inn i komfortsonen – fravær av anstrengelse der det er mulig, fravær av læring der det kan unngåes fordi det er anstrengende, tilgang til positiv sansestimulering der det er mulig – det vil si god mat, fysisk stimulering som sol, sex, berøring, hvile. Rus er også en av de stimuleringene som det fysiske kortsiktige livet byr på – i mange varianter. Distraheringer som sport, underholdning og spill er et kjempeindustri i verden i dag. En moderne fotballspiller kan tjene mer enn mange lands politiske ledere – hvilket gir også et håndfast inntrykk av hvor verdier helst plasseres i det moderne samfunnet. De kortsiktige livsverdiene synes også å støtte en konkurranse holdning til mye innen livet – da det blir viktig å vinne i det vi holder på med. Det vi ikke forstår er at konkurranseholdningen skaper 99.9 prosent tapere. I samme slengen med fysisk stimulering har vi mange av våre fritidsaktivitetene som går innenfor stimuleringsbehovet – fra rollerblades, kajakkpadling, fallskjerm hopping, MC-Cross, hesteridning osv. Disse aktivitetene fyller en viktig verdi som vi kaller for ”Nytelse”.

Fravær av fysisk anstrengelse

Komforsonen sier, ”Ja takk”, til lettvinthet som en selvfølge. Det som er mer lettvint har en konkurransemessig fortrinn frem for produkter som ikke er de samme anstrengelsesbesparende funksjoner. Biler har nå servostyring, servobremser og servo justering av setene, vinduer, speilet og bagasjelokket. Ingen av disse var standard før i tiden. Da jeg begynte å sykle, hadde alle sykler bare én gir. I dag har de 19 gir, skivebremser, støtfangere og lettmetall rammer med superkulelagre i hjulene – for mest mulig effekt ut av minst mulig anstrengelse. Fjernstyring på din TV og lyd anlegg, oppvaskmaskinen, vaske maskinen, tørketrommelen, miksmasteren på kjøkkenet, heiser, rulletrapper, automatiske garasjedør åpnere, mobiltelefonen, det trådeløse bredbåndsnettverket, motorsagen, motor vedaklyveren, hekksaksen, den selvgående gressklipperen – alle sammen forteller deg at mindre anstrengelse er bedre enn anstrengelse – akkurat som om det var et krav i forhold til det gode livet.

Problemet med fravær av fysisk anstrengelse er at kroppen lever etter den reglen som heter, ”Use it or lose it”! Vi beveger oss minst mulig og dermed, blir vi mer og mer ofre for overvekt, høyt blodtrykk, dårlig kondis og til dels alvorlig medisinske problemstillinger.

Psykisk og mentale anstrengelser

Læring er slitsomt – det er holdningen so de fleste skolebarn kan konstatere når de har nådd ungdomsskolenivå. Mange mennesker bestemmer seg nok så tidlig i livet at når de er ferdig med skolen, skal de aldri i sitt liv lære noe mer enn det de ikke må for å klare seg. Et hvert forslag om at hele livet er en læringsscene møter et foreldre med de styggeste av grimaser på ungdommens ansikt. Nei de vil helst slippe å lære så mye som mulig.

Har du noen gang tenkt på hvorfor det er slik i forhold til læring? Kan det hende at det er metodene som brukes på skolen og temaene som de setter fokus på som har knyttet læreprosessen med noe annet som er negativt. Sett fra mitt eget ståsted, må jeg bare svare, ”Ja”. Personlig har jeg alltid være nysgjerrig og interessert i å lære mer, fordi det var en slags lidenskap. Jeg har ikke hatt det problemet som mange yngre sliter med.

Lettvintheten har til og med nådd den litteraturverdenen. Som forfatter har jeg oppdaget at mange har sluttet helt å lese. Mange krever at jeg oversetter mine bøker til ”lydbøker” slik at de slipper å lese og holde fokus bare på én ting. I min verden er det en forutsetning for å lære noe nytt. Siden jeg skriver, for det meste, fagbøker, kan jeg ikke tenke meg at leseren for det meste ut av å lytte, frem for å lese, ta seg tid til å visualisere og underline teksten.

Det samme gjelder med psykisk anstrengelse. Egenutvikling, sortering av minner, uvaner, følelser eller fobier er slitsomme saker. Denne form for innsats krever litt langsiktig tenkning og det faller utenfor normen av lettvinthet. Derfor er det også en heller sjelden å finne blant mennesker dersom det ikke har blitt påtvunget som følge av en eller annen form for emosjonell eller mental smerte.

Umiddelbar belønning

Det finnes en enkel test som en kan bruke på egne eller andres barn for å oppdage hvordan det vil gå med dem i livet. Gi dem en kakebit med saftig omslag av sjokolade eller annet som de liker mens resten er heller kjedelig. Legg merke til hvordan de spiser kaken. Hvis de fjerner sjokoladen først og spiser det, kommer det ikke til å gå så bra – de satser på umiddelbar belønning. Om de samler sjokoladen og setter den til side, for så å spise det kjedelig først – har barnet anlegg for suksess i livet – de utsetter belønningen. Barnet som spiser begge samtidig er det også godt håp for da de lærer lett å balanse det gode med det kjedelig i livet.

Samfunnet har ikke så mange mekanismer for å lære oss at det er lurt å utsette belønning – det er noe vi må liksom finne ut av på egenhånd. Samfunnet frister med umiddelbar belønning så det holder. Computerspill og pengespill kapitaliserer på denne tankegangen der det er mulig – jo fortere belønning desto mer avhengighetsskapende er spillet. Belønningen kan også innebære spesielle lyder og blinkende lys – det er en emosjonell sak forstår du.

Nummenhet og passivisering

Komfortsonens kanskje mest ”syke” sider kommer til uttrykk i hvordan den som en helhet fremskaffer en form for nummenhet og passivisering i forhold til vårt eget beste. Næringslivets forbruker interesser går alltid inn for at vi skal forbruke mer enn det vi gjorde før. Det er flere måter å oppnå dette på. En av de er ved å tilsette matvarer med tilsetningsstoffer som skaper avhengighet – for eksempel MSG som er en smaksforsterker som finnes i mye ferdigmat og kryddersorter – som grillkrydder osv. Aspertame som er en sukker erstatning er også kjent for å skape avhengighet. En annen sak er at den skaper nevrologisk skade ved større forbruk.

Om ikke tilsetningsstoffer gjør deg avhengig, er det selve maten eller drikke. Høy fruktose kornsirup er en form for sukker erstatning som er med på å fange i sitt grep. Cola-produkter synes også å ha en eller flere ingredienser som skaper en form for avhengighet. Sukkerprodukter gir en umiddelbar belønning – en energi ”kick” som varer bare kort tid. Når energien er borte fordi blodsukkeret har falt, spiser man mer søtsaker for å dra opp blodsukkeret igjen – slik blir vi hekte på det vi spiser.

Selv om bevissthet rundt nikotin avhengighet er økende i samfunnet, gir de seg ikke med å holde mennesker hektet på nikotin. For den som ønsker å slutte å røyke, for eksempel, tilbys det en hel flåte av andre nikotin bærende produkter som koster penger og som holder deg like hektet på stoffet de vil at du skal konsumere likevel. Du kan velge mellom plaster, tyggegummi eller skrå. Du er fortsatt en melkeku for den kjemiske industrien.

Den teknologiske infrastrukturen gjør også sitt beste for å få forbrukeren avhengig på ett eller flere av sine produkter samtidig. Mange krefter brukes på å utvikle mobiltelefonen til å være din følgesvenn fra barnehagen til graven. Først med spill, sosial kontakt, musikk, bank tjenester, kamera, film og Internett er det helt umulig for den enkelte å la vær å ha med seg mobiltelefonen. Dette igjen er knyttet opp til umiddelbare belønninger ved at brukeren har kortest mulig tid mellom meldinger i innboksen og muligheten til å lese disse. Med Internett trenger du aldri huske på noe bort sett fra adressen til din favoritt søkemotor.

Er komfortsonen en konspirasjon?

Umiddelbart er det lett å forstå at samfunnets generelle utvikling fører automatisk til et samfunn basert på forbruk. Det er derimot ikke nødvendigvis slik. Den som tar seg tid til å se på filmen ”The Century of the Self”, en 4 timer lang dokumentar om Freud familiens innflytelse i forhold til samfunnet, psykologi, psykiatri og politikk vil forstå at konfortsonen er en utspekulert plan til å holde flest mulig av massene i demokratiske samfunn både bevisstløse og opptatt med overfladiske livsaktiviteter. Filmen viser hvordan samfunnets støtte til konform, knyttet til psykiatri, er en ytterligere kraft som loser oss inn i det fengslet som styresmakten vil ha oss i.

En trenger ikke være psykolog for å forstå at når samfunnet ikke gir like god sosial aksept til aktiviteter som er intelligent – aka ”nerdete” og når den gir tilsvarende ros for aktiviteter som er stupide, nedverdigende og idiotiske – aka – Big Brother, Fear Factor, Jack Ass, Favorite Home Videos – er det lettest for den uinformerte å gå for de letteste av løsningene.

Veien ut av komfortsonen

Menneskets bevissthet, (les individets bevissthet) er under konstant utvikling, om vi vil eller ikke. I starten kan det virker som om livet styres av tilfeldigheter på godt og ondt. Etter at vi har kommet et stikke inne i våre egne prosesser skjer det ting med oss som vi kan se i ettertid er styrt av intelligente krefter. Disse kreftene tar aldri feil. Hvis det er en ting som er en konstant i hele universet er det utvikling. Det som er problemet med komfortsonen er at den setter en fullstendig stopper for utviklingsprosesser. Nå ønsker jeg ikke å ødelegge for festen du har planlagt for ditt liv. Før eller senere vil du få deg noen ”dytt” som det lønner seg å lytte til. Disse er ikke tilfeldige uansett hvor materialistisk din virkelighetsoppfatningen måtte være er du faktisk ikke en biologisk tilfeldighet. Du er en ånd som holder på å ha en av mange menneskelige opplevelser – ja du har levd før og kommer til å leve mange liv til.

De klokeste, de lytter til disse signalene og de handler, selv om det betyr at du må dra deg ut av komfortsonen og inn i det ukjente. Hvis ikke, vil ”universets styrende krefter” sparke deg ut av din komfortsone. Du kan ha en alvorlig bilulykke, oppleve dødsfall i forhold til noen som betyr noe for deg, du kan bli livstruende syk, miste jobben, ikke få en jobb etter endt utdannelse – i det hele tatt du kan oppleve en eller en serie med utfordringer som tvinger deg til å ta beslutninger. Det er to veier å gå – Denne innsikten burde være verdifylt da du får den aldri ellers i samfunnet. Du kan velge å søke tilbake til din komfortsone – (dårlig valg), eller du kan søke å finne mer ut av det livet du lever, samfunnet du er en del av og universet du lever i. Det er et langt mer nyttig valg. Du kan alltid utøve dine friheter til å velge det du vil fordi universet gir deg den muligheten. Veien tilbake til komfortsonen er derimot også den som vil gi, i det lange løpet, langt mer smerte.

Lidenskapen kommer fra hjertet, fra sjelen, noe vi må bare gjøre.

Lidenskapen kommer fra hjertet, fra sjelen, noe vi må bare gjøre.

Som en av livets mange merkelige gåter, dilemmaer, og konflikter er valget om å søke komfortsonen som meningen med livet, den mest opplagte og kloke når vi ser på den umiddelbare evidensen som samfunnet tilbyr oss. Som ungdom er vi preget til å skaffe seg en partner, lenge før vi er moden til å forstå hva som er godt for oss, lage barn, fordi det er det som alle gjør, og stifte familie fordi det er veien til lykken. For noen er det akkurat det de skal gjøre. Poenget mitt er at det også finnes mange flere valgmuligheter for kvinner, så vel som for menn. Meningen med livet er ikke nødvendigvis et vellykket kjærlighetsliv. Meningen med livet er heller å finne i det å følge dine lidenskaper – til tross for at samfunnet og familie kan finne på å si at det er ”egocentrisk”. Du har dine lidenskaper fordi du faktisk er født med en drøm og en agenda. Dine lidenskaper peker ut den veien for deg. Alle dine andre valg vil enten hjelpe deg eller hindre deg i å nå dine lidenskaper. Hele tiden vil du kunne velge frem og tilbake til du når dine mål. Til tross for at samfunnet støtter helst et konformsamfunn, er du like unik som dine fingeravtrykk.

Lidenskapen viser veien til en mye høyere form for komfort – som kjennes som sjelefred. Når du slipper å stille utfordrende spørsmål til hvem du er, og hvorfor du er annerledes, og du bare går for det du vil – kan du ikke annet enn å bli lykkelig på dine egne premisser. Er veien vanskelig – ”Hell Yes” – men den har også så mange belønninger.

God Påske fra Mike

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
100%
Opplysende
0%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
0%
Om forfatter
Mike Cechanowicz
Om forfatteren: Mike Cechanowicz er Norsk statsborger, tidligere prisbelønnet reklamefotograf og kunstmaler. Han har viet sitt liv til forsking rundt bevissthetens essens siden 1987. Han er sertifisert NLP-instruktør siden 1994. Han har holdt en omfattende praksis med psykoterapi siden 1990 og undervist NLP, hypnose og systemtenkning. Han har skrevet en rekke bøker. Den første var ”Den Psykososial Arbeidsplassen” for LO-Industri, ”Livets Håndbook” 2007, ”Skjult Agenda” og ”Spillet” - 2008.

3
Kommentarer

avatar
3 Comment threads
0 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
3 Comment authors
bowlsk8TruthHunterTerje Recent comment authors
Nyeste Eldste
Terje
Skribent

Må rose deg for en bra artikel. Det er bra du får med deg et viktig poeng, det at vi faktisk lever flere liv. Jeg tror at det er netopp dette de vil undertrykke slik at vi mister en del av oss selv og de lettere kan kontrollere oss.

Terje.

TruthHunter
Abonnent
TruthHunter

Veldig bra artikkel Mike. Er enig i det meste du skriver. Kanskje faktisk alt.

bowlsk8
Abonnent
bowlsk8

En film som er verdt å se om tilstanden til moder jord..

http://www.youtube.com/watch?v=jqxENMKaeCU

love