Min utvidet modell av Maslows behovshierarki
/

Selvrealisering er kanskje noe mer enn du trodde

15.5K visninger
14 minutter lesetid
9

Maslows behovshierarki viser oss veien gjennom de materialle behovene vi må ha tilfredsstilt før vi kan begynne å realisere oss selv. Etter det, virker det som om det skjer ting som selv Maslow ikke hadde regnet med. Med en liten endring i Maslows modell blir det forhåpentlig lettere å forstå hva vi gir oss ut på. 

Hva betyr det å realisere seg selv?

Mennesker som har oppdaget en eller annen form for ”lidenskap”, noe inne i seg som driver dem mot et mål, vil ofte uttale seg selv om på vei til å aktualisere seg eller realisere seg selv på en eller annen måte. Det store skiftet i handlingsmønstret er at motivasjon, driften og kraften kommer, ikke som en respons til noe utenfor seg, men noe som kommer fra innsiden. Selv om spørsmålet ikke er helt avgjort enda, er det trygt å si at mange som føler at de er på denne veien i sitt liv, har funnet ut at de har en eller annen form for metafysisk form for eksistens. Indre styrte handlinger må ha en eller annen form for myndighet. Ellers ville de indre signalene drukne i mediaflommen som bombarderer oss hele tiden utenfra. I mitt eget liv, som skapende menneske har min forståelse av prosessen som Maslow døpte ”selvrealisering” vært preget av voldsomme perioder med forvirring. Først etter mange år oppdaget jeg at den psykologiske modellen skapt av Maslow var bare halvveis ferdig. Den pekte oppover mot selvaktualisering, men ga ingen form for forståelse på det som ville skje inne i den øverste delen av pyramiden som mange liker å være i.

Selvrealisering, har jeg oppdaget, er ikke bare en tilstand en oppnår – så er den ferdig. Prosessen er faktisk noe som består av en lang serie med prøvelser og gleder. Den har, tror jeg, en struktur som ikke er lett forklare uten å ty til en forståelse av universet som er nokså mye større enn den som vitenskapen tillater i dag. Det blir en naturlig konsekvens av å endelig forstå seg selv som ånd i en midlertidig kropp – ånd med en hensikt, agenda og mål. Dersom du har lurt på hvor du er i denne prosessen, bli med inn i en verden full av drama og overraskelser.

Det starter med Abraham Maslow

Den mest kjente modellen, som berører prosessen av å realisere seg selv, ble skapt av Abraham Maslow (1908 – 1970), i boken ”The Organism” fra 1934. Maslow hadde en humanistisk tilnærming til menneskelig psykologi. Maslow mente at bare 2 prosent av befolkningen kom til en så høy grad av egenutvikling at de hadde aktualisert sitt potensial. Han pekte på mennesker som: Abraham Lincoln, Thomas Jefferson, Albert Einstein, Elenor Roosevelt, Jane Adams, William James, Albert Schweitzer, Benedict Spinoa og Alduous Huxley – som gode eksempler på selvaktualiserte mennesker. Maslow mente at slike mennesker var mer opptatt av prosessene i livet, enn av målene. Reisen var mer betydningsfull enn målet, de foretrakk ofte å bruke tiden sin alene, og de hadde stor motstand mot sosiale normer. De hadde også en høy grad av aksept for seg selv, og andre. De verdsatte spontanitet og enkelhet, og følte en sterk form for tilknytning til resten av menneskeheten. De var ofte opptatt av åndelige prinsipper, men var sjelden religiøse. Maslow brukte et begrep som kalles ”peak experiences”, eller opplevelser som er et høydepunkter i livet, noe som er transcendentalt i seg selv. Han mente at selvaktualiserte mennesker har mange flere slike opplevelser, enn andre.

Kjernemodellen i Maslows tenkning er en pyramideform, eller et hierarki av behov, som starter med fysiologiske behov for overlevelse, så behov for sikkerhet, grenser og forutsigbarhet, så sosiale behov – som tilhørighet, kjærlighet, og så over til status behov – som beskriver en posisjon i samfunnet. Når alle disse behovene er tilfredsstilte, beveger vi oss videre til selvaktualisering. Dersom et eller annet av de lavereliggende nivåene av behov blir truet, må disse vies mest oppmerksomhet, før vi kan fortsette vår selvaktualiseringsreise. Dette hierarkiet gjelder for individer, grupper av mennesker og for hele samfunn. Modellen brukes av mange for å forstå gjenoppbyggingsprosessen av samfunn, etter kollaps, forårsaket av menneske- eller etter naturskapte katastrofer.

Når vi er i stand til å nå selvaktualiseringsnivået, i vår utvikling, fant Maslow en rekke felles, overliggende behov som han kalte metabehov. ”Meta” betyr ”overordnet”. Disse behovene gjelder for den som er i selvaktualiseringsprosessen. De er forutsetninger for å føle seg lykkelig. Disse er: ærlighet, godhet, estetikk, enhet og integrering, spontanitet, unikhet, perfeksjon, gjennomførte mål, rettferdighet og orden, enkelhet, rikdom (i miljøet), en leken holdning, uavhengighet og mening. Maslow oppdaget at dersom disse behovene ikke kunne tilfredsstilles, i selvaktualiserings prosessen, ble vedkommende deprimert, kynisk avskåret fra helheten – og, for å si det på godt norsk, dritt lei! Mot slutten av sitt liv hadde Maslow en utvidet forståelse for det han kalte; ”transpersonlig psykologi”. Det er en annen måte å si ”åndelig psykologi”. Han fant, derimot, ingen enkel måte å vise til selvaktualiserings prosessen på enn ved denne reisen, opp mot spissen av behovspyramiden

Maslows modell var omstridt fordi den synes å ha noen ”huller”. Det var en hel del atferd som ikke kunne forklares gjennom modellens struktur. Det var også mange som mente at Maslow hadde litt for strenge kriterier for hva selvaktualisering betyr. I forbindelse med min praksis som underviser av NLP og Systemtenkning, har Maslows modell vært en fin måte å forklare enkelte sider ved organiseringen av menneskets mentale kart, særlig i forhold til verdier. I den forbindelsen har jeg lenge vært kjent med modellen og dens sterke- og svake sider. I forhold til min egen prosess i livet har jeg også brukt Maslows modell for bedre å forstå hvor jeg selv var i forhold til pyramiden. Jeg oppdaget at den skurret, både her og der, etter hvert. Jeg begynte å se nærmere på strukturen av modellen, og en dag ble jeg klar over en distinksjon som gjorde det mulig å utvide Maslows modell, slik at alle brikkene falt på plass. Det som måtte inkluderes i modellen var distinksjoner i forskjellen mellom ekstern- og intern tilfredsstillelse av behovene.

Hele pyramiden brukes til selvaktualisering
Hele pyramiden brukes til selvaktualisering

Selvrealisering, slik jeg har opplevd det, forutsetter internalisering av hele pyramidens tidligere eksterne behov. Etter hvert må alt komme innenfra. Istedenfor å bli eksternstyrt, betyr selvaktualisering en høy prioritering av indre behov langt mer enn de eksterne behovene som tidligere var styrende. Det er herfra de ulike metaverdiene som Maslow snakket om kommer på plass. De er en konsekvens av å akseptere eller oppdage den åndelige siden ved tilværelsen. Denne måten å betrakte prosessen på gir utvidet forståelse for de prøvene en møter underveis. Fortsettelse av selvaktualiseringsprosessen forutsetter en tilfredsstillende gjennomføring av alle prøvene en møter underveis. Om det blir for tøft, kan en hoppe av selvrealiserings ”toget” og gå tilbake til et ”vanlig” og meningsløs liv – slik også Maslow beskrev det.

Selvaktualisering er en lang prosess. Det er heller ikke sikkert at alle kan fortsette sine reiser, uten å ta pauser – eller oppgi forsøket med å gjennomføre selvaktualisering i livet. La meg forklare hvordan hele prosessen starter og avslutter, i sin helhet.

Det første nivået, av Maslows hierarki av behov, handler om de tingene vi trenger for å holde kroppen i live – en viss temperatur, tilgang til næringsrik mat, rent vann og ren luft er de mest opplagte forutsetninger. Primærbehovene må være dekket før vi kan gå videre. Når disse behovene er tilfredsstilte, søker vi etter å tilfredstille våre behov for sikkerhet, trygghet og forutsigbarhet. Vi etablerer grensene for atferd, eiendom og skiller mellom ”mitt”, ”ditt” og ”vårt”. Når dette er gjort, har vi en naturlig søken etter tilhørighet med våre medmennesker. Den kan realiseres gjennom familie, klan, klubb, gjeng eller samfunn. Kjærlighet er en viktig del av dette nivået vi søker til, før eller senere. Når disse behovene er tilstrekkelig dekket, søker vi etter å tilfredsstille våre behov for anerkjennelse. Disse behovene handler om status og bekreftelse på det vi sier og gjør fra omverdenen. Først når dette nivået er fylt opp kan vi starte på den lange reisen som heter, selvaktualisering. Maslow gjorde et poeng av at de lavereliggende behovene alltid måtte være dekket mens vi var på vei opp mot selvaktualisering. Problemet er at modellen begynner å skurre så fort en begynner på den veien der en vender fokus innover istedenfor utover.

Når behovsnivåer trues

De fleste har kjent på kroppen hvordan livets verdier skifter momentant når en eller annen livskrise, som for eksempel, alvorlig sykdom, negative endringer i familie- kjærlighetslivet eller dødsfall kommer som lyn fra klar himmel. Ved slike anledninger er livets fokus rettet mot det nivået av behov som er truet. Kollisjonen mellom egne verdier og andres, som ikke er utsatt for trussel, virker total og uforståelig. Hvis du nettopp har fått beskjed om at din ektefelle har blitt drept i et rovmord, mens du går forbi en kino der folk ler og har det morsomt, kan virke surrelistisk på deg. Maslows modell forklarer meget godt slike verdikollisjoner mellom mennesker som er på ulike nivåer.

En slik kollisjon av verdier mellom mennesker er også reflektert i handlinger i nyere tid. Tidlig i den såkalte gjenoppbygging av Irak, etter Saddam, var den Amerikanske administrasjonen svært opptatt av å gjenreise børsen i Bagdad. Dette, til tross for at landets øvrige infrastruktur lå i ruiner. Irakerne var på første og andre nivået av sine behov, mens Amerikanerne var opptatt av statusen og kapitalkreftene. Forsøket var fullstendig mislykket. I en enda større skala, trenger vi å tenke på hvordan vi behandler vår planet. Uten ren luft, rent vann og næringsrik mat vil vi alle ende opp med å måtte droppe våre daglige aktiviteter, for å sikre grunnlaget for livet.

Endelig selvaktualisering

I det øyeblikket vi begynner å handle mot selvaktualisering, blir det et bestemt skifte i forhold til kilden til vår motivasjon. Her, på dette nivået, er det de interne signalene som teller mer enn noe annet. Det Maslow ikke var i stand til å beskrive med sin modell, er den fortløpende serien med prøvelser – som hører til selvaktualiserings- prosessen. Nå begynner reisen nedover i pyramiden. Denne reisen er lang og full av farer, og mye læring! Det første nivået, nedover i pyramiden, handler om anerkjennelse og status. Du er nå nødt til å gi anerkjennelse til deg selv, og følelsen av status må komme fra din egen glede av å gjøre det du har lyst til på dette nivået. Starten på selvakutaliseringsposessen er sjelden en økonomisk suksess. Du må synes at din prosess er vel verd den prisen du må betale. Når det gjelder selvros er det er et ordtak som sier: ”Om du elsker roser, plant mange i din egen hage, istedenfor å håpe at noen andre gir deg dem.” Hvis du ikke fikser å gi deg selv den anerkjennelsen du trenger – og ikke kan leve uten sosial status – så må du oppgi dine forsøk på å følge din lidenskap. Da må du ta tilbake den jobben du forlot, hvis den fortsatt står ledig da. Du må også tåle at din familie og dine venner tar seg en god latter på din bekostning.

Det neste nivået av prøvelser ligger på det sosiale planet. Selvaktualiseringsprosessen er vanskelig nok alene. Du må lære å lytte til den ”svake” stemmen, ta mange sjanser og leve på ”kniveggen”. Motstand fra familie, venner, kjærester m.m. merkes særlig sterkt. Forskjellige former for manipulasjon brukes, gjerne for å få deg til å komme tilbake til den ”gamle” måten å være på. De trues av endringene i dine verdier. Nå sitter du godt i det! De fleste mennesker som befinner seg i denne situasjonen leter febrilsk etter å vite hva ”den rette tingen” er i forhold til handling. Det finnes få sosiale normer som kan fungere som en veiviser og forløse dilemmaet. De fleste konvensjonelle råd peker i retningen av retrett. Uansett hva du gjør vil du miste noe viktig. Åndelig baserte spilleregler definerer kjærlighet som frihet til å velge. Du må elske deg selv nok, til å gi deg selv den form for støtte du trenger, til tross for motstand utenfra. Universet vil aldri vite hva du har å gi det hvis ikke du gjør det som er riktig for DEG. Dersom din partner, eller betydningsfulle andre, ikke tillater at du fortsetter med å realisere din lidenskap, har du et valg. Vil du skilles, for å fortsette? Vil du oppgi din lidenskap for å bli i et forhold som holder deg tilbake? Denne prøven er mye hardere enn den første. Den kan også inkludere en mye høyere prislapp, særlig hvis det betyr skillsmisse. Det er ditt valg. La oss si at du velger å rydde opp og fortsette langs din vei.

Gratulerer med det neste nivået i din prosess av å aktualisere deg selv. Det kan hende du koser deg en stund i din nye følelse av frihet og kreativitet. Du tror du er over den verste kneika. På en eller annen måte virker det som om en stor mørk skygge lurer i horisonten. Denne trusselen er større enn deg. Forhåpentligvis har du etablert et forhold til universets skapende krefter som er større enn dine egne. Disse vil du trenge om du skal mestre det som kommer. Det som nå blir truet, er din evne til å stå løpet ut, i situasjoner som er fullstendig uforutsigbare. Forskjellige situasjoner kan også true dine mest grunnleggende rammevilkår, for å gjennomføre ditt prosjekt. Det kan hende du har økonomiske utfordringer som truer din evne til å betale regningene, som fortløpende forfaller. Om du mister ditt hus, så berører du noe ved sikkerhet. Når du ikke kan planlegge inntekt, og din fysiske tilværelse, så berører det forutsigbarhet. Din evne til å fortsette fremover, handler om å ta innover deg en eller annen form for kraft eller hjelp som er større enn deg. For mitt vedkommende har jeg oppdaget at jeg har hjelpere som jeg kaller for ”høyere bevissthet”. Jeg vet at mine mer materialistiske orienterte, skepsis venner, hadde blitt slått ut. De lever i en fiendtlig univers. Det gjør ikke jeg. Når det virker fullstendig håpløs, gir jeg ikke opp. Jeg har for lenge siden sendt en melding om at jeg trenger og ønsker hjelp. Den hjelpen har alltid kommet. Jeg er sikker på at den alltid vil være der for meg.

Med en tro eller viten, som inkluderer hjelp fra Høyere bevissthet, eller noe som likner, har du en vei ut av uføre. Du kan satse alt du har og stå på. Hvis du føler deg helt alene og ikke har noe eller noen andre å stole på, enn din egen fysiske evner – så stopper du selvaktualiseringen, for å sikre huset, betale regninger og det som måtte være. I mellomtiden har kanskje ”toget gått”, i forhold til det prosjektet du en gang var så lidenskapelig opptatt av. Her er det mange som faller av lasset.

Den som roper på høyere krefter og får svar, er fortsatt med, og godt er det. Reisen blir mer og mer en glede. Spenningene blir større og større. Belønningen er selve reisen! Du kan se tilbake på de tidene du ble testet, og forstår at du gjorde det eneste riktige. Velkommen ombord til det ”siste” steget. Her er det mye rom for dramatikk. Om ditt liv blir truet, dersom du fortsetter med din selvaktualisering, hva ville du velge da? Det er ikke bare profeter som blir ofret på sin vei. Mange journalister, skribenter, kunstnere, ledere, webmastere og folk med samvittighet og et kontroversielt budskap blir stilt spørsmålet om de er rede til å ofre liv og helse dersom de fortsetter med å realisere seg selv, og det de tror på? Du kunne være en stakkars rørlegger, og være stilt til veggs. Spørsmålet blir, er du villig til å ofre din integritet? Er du villig til å gi opp alt det du tror på? Hvis du sitter inne med forståelsen av at døden er en illusjon og at ditt budskap, eller uttrykk, er betydningsfullt nok til at du er villig til å satse ditt liv, så fortsetter du på tross av truslene. Dette handler om integritet. Denne form for hendelser skjer overalt i vår verden, i krig og i fred. Dette er ofte det tilsynelatende endelige ”stoppestedet” i kampen mellom lyse- og mørke krefter. Det er, kanskje også, det tilsynelatende endelige uttrykket et menneske kan gi, med hensyn til betydningen av integritet i det fysiske livet – å være trofast mot sitt eget kall. Jeg sier ikke at det er nødvendig å dø for sin lidenskap før vi kan si at det handler om selvrealisering, men en ting er helt sikkert, om du kommer så langt, vil du ha tent alle de lys du har i deg – du har aktualisert de muligheter du har som menneske til å manifestere din verden. Det er jo bare spekulasjon fra min side, men jeg ville tro at en som er kommet så langt, er klar til å gå den neste skolen i livets åndelige utviklingstrinn. Det er også den største testen av alle, i åndelig forstand, ikke å møte vold med vold – men heller å si nei til redsel og frykt. Jeg er klar over at denne modellen kan virke nokså drastisk. Jeg gjenkjenner alle disse trinnene i min egen prosess i dette livet – bortsett for det siste trinnet. Modellen gir meg mye mening. Jeg har delt den med mange de siste årene. Nå er det din tur til å akseptere eller forkaste den.

Hva selvrealisering ikke er

Jeg har møtt mange mennesker, dypt inne i sine komfortsoner, som tror at de gjør akkurat det de skal i livet. Stjerner innen idrett, kunstnere og mennesker i høye stillinger, i næringslivet, eller innen politikken, vil gjerne betrakte seg selv som selvrealiserte, eller på vei til å bli det. Jeg vil være den første til å si at det er mulig. Jeg vil også si at bare hvis du lever i takt med summen av alle dine medfødte ressurser, er du inne i selvrealiseringsløpet ditt. Det betyr at dine følelser, og ditt intellekt, sier og gjør de samme tingene. Det betyr at ditt ubevisste sinn har fortløpende kontakt med din Høyere bevissthet – den fine, svake stemmen som alltid har rett. Det er her vi får satt oss selv på prøve.

Som tidligere reklamefotograf vet jeg hvor lett det er å si og føle at jeg gjør akkurat det jeg ønsker for å realisere mitt potensial. Når jeg ser tilbake på min tidligere karriere, så tror jeg ikke at det å lansere døgnfluer med min kreativitet, var å realisere min mening med mitt liv. Det var kanskje heller min måte å tilfredsstille mine behov for anerkjennelse på vei mot selvrealisering. Det er neppe en del av den ”store planen”, eller din agenda, det å sole deg i rampelyset av kapitalismens høyborg, der du kan rope: ”Jeg vant”! Nei, selvrealisering har alltid en eller annen form- og kontakt med noe mye dypere, og mye større enn deg selv. Selvrealisering, slik også som Maslow uttalte, innebærer en positiv polarisering. Den er uttalt som ”godhet”, i Maslows metaverdier.

Det virker på meg som om veien til- og i selvrealisering er rik på opplevelser, den er spennende, utfordrende, skremmende og full av uforutsigbarhet. Veien leder til langt dypere kjennskap til det indre liv, som få mennesker er forunt å stifte bekjentskap med. Men så er det kanskje også derfor det heter selvrealisering.

Mike Cechanowicz

Om forfatteren: Mike Cechanowicz er Norsk statsborger, tidligere prisbelønnet reklamefotograf og kunstmaler. Han har viet sitt liv til forsking rundt bevissthetens essens siden 1987. Han er sertifisert NLP-instruktør siden 1994. Han har holdt en omfattende praksis med psykoterapi siden 1990 og undervist NLP, hypnose og systemtenkning. Han har skrevet en rekke bøker. Den første var ”Den Psykososial Arbeidsplassen” for LO-Industri, ”Livets Håndbook” 2007, ”Skjult Agenda” og ”Spillet” - 2008.

0 0 stemmer
Artikkelvurdering
Varsle om nye kommentarer
Varsle om
guest

9 Kommentarer
Nyeste
Eldste Mest populær
Inline Feedbacks
Vis alle kommentarer
trackback
12 år siden

[…] http://www.nyhetsspeilet.no/2009/03/selvrealisering-er-kanskje-noe-mer-enn-du-trodde/ Rate this: Del denne:E-postFacebookTwitterLike this:LikeBe the first to like this […]

DocTore
DocTore
Abonnent
13 år siden

Her har dere litt mer kritisk synsing ang. Maslow og resten av Frankfurterskolen.

http://kevboyle.blogspot.com/2010/01/frankfurt-school-conspiracy-to-corrupt.html

Jeg tror han er inne pa noe….

DocTore
DocTore
Abonnent
13 år siden

Glem heller ikke russsiske tenkere som Dostoyevski og Tolstoi, og da tenker jeg särlig paa en idee som er gjenomgüende i f.eks. “Brödrene Karanasov”: Rensning gjennom lidelse…

DocTore
DocTore
Abonnent
13 år siden

Jeg liker ikke Maslows modell, denne pyramidetenkningen, minner meg om Illuminati-pyramiden. Og, jeg vet at man kan vokkse åndelig, selv om man er fysisk deprivert, eller ikke har den “nødvendige” materielle sikkerhet. Selv enpsykotiker kan ha en “peak experience”. Maslow tilhører kretsen av “humanistiske psykologer rundt “Frankfurter-skolen”, som har vært et av de viktigste intelektuelle redskapet til “Psy-Ops”, etter siste krig (Habermas, Adorno, Horkheimer, Fromm osv). Jeg skal innrømme at jkeg har vært en stor beuindrer acv herrer som Fromm og Maslow og andre “ny-marksistiske” psykologer og sosiologer, men i det siste året har jeg begynt å få en noe mer kritisk innstillling. Det er besnärende, og ikke alltid direkte feil, men det er noe som med bruken og effekten av disse idene i aa banalisere meneske som aandsvesen. Dere bör studere mer hermetisk (esoterisk kristendom (Rudolf Steiner), sufisme (Gurdieff) mm. Samt sjamanisme og bruk av hellige planter og sopper.

gemini1980
gemini1980
Abonnent
13 år siden

Hei Mike C. :)

Etter å ha lest artikkelen din ble jeg rett og slett grepet av en indre følelse av varme og opprømthet. Artikkelen din påpeker noe som har skjedd hos meg i de siste årene og veien jeg går på nå. Uten å avsløre for mye kan jeg si at jeg kom meg på den veien som er ment for meg. Jeg er av den formening at når man følger sin lidenskap og drøm så vil alt legges til rette for at drømmen blir en virkelighet. Vel vitende om at jeg skaper min en virkelighetstilværese har troen på en universell kraft eller skaperkraft ført meg dithen jeg er i dag. Og det er helt utrolig at jeg har fått det til. Maslows modell som du på en flott måte har gitt en indre beskrivelse av og veien nedover er bare så sammenfallende for meg og jeg betviler ikke sannhetsgestalten i dine ord. En episode skjedde for 1,5 år siden og den perioden var av den mørkeste i mitt liv.

I dag kunne jeg lese i media at det kommunale tjenesten jeg prøvde å få innpass hos og ikke fikk være lenge hos mer enn en uke nå kan bli oppløst. Jeg ble jo først glad og egoet ble tilfredsstilt, men så tenkte jeg meg om igjen og tenkte at det er mange som nå mister jobben og jeg ba en bønn for at de skulle få slippe alt det som vil komme.

Men jeg ser igjen at skaperkraften var med meg og fortalte meg at den veien jeg trodde var min vei ikke var det. I dag kan jeg se den store sammenhengen og innser at når man ber om hjelp så får hjelp. Selv om jeg tror at jeg vet best, så vet skaperkraften bedre.

Den veien jeg går nå hadde jeg en svak erindring om da jeg var 20 år og jeg trodde at det ville bli gjennomførbart. Men så havnet jeg på det studiet som jeg brenner for, men selv der var ikke klar for oppgaven. Etter det kom en sterk nedgangsperiode på alle plan. Drømmen var imidlertid og lurte i bakgrunnen. Jeg prøvde å erstatte den med noe annet, men var ikke lykkelig. Det hele endret seg da min interesse for selvutviklingslitteratur steg og med introduksjonen av The secret fikk jeg ny kunnskap. I ettertid har jeg følelsen av The secret blir for snever i den store sammenheng og et dykk innen buddhismen hjalp mye. Jeg husker at når folk spurte hva jeg skulle bli for noe så svarte jeg alltid psykolog, men jeg trodde ikke at jeg ville klare det. Men så skjedde det noe en vinterkveld. Det er noe av det merkeligste, men dog fineste jeg har opplevd og det endret alt hos meg. Etter den hendelsen våknet liksom krigeren i meg og jeg fikk et pågangsmot som denne gangen er mer stabil og sterk og har ført meg akkurat dithen jeg har ønsket meg hele tiden.

Artikkelen din er kjempeflott og jeg leser med stor glede ord. Du kan mye :)

gemini1980
gemini1980
Abonnent
Svar til  Mike Cechanowicz
13 år siden

Jeg kan selvsagt fortelle deg, men kanskje via epost? Vil ikke legge ut så mye her om du skjønner ;)

Gro
Gro
Abonnent
14 år siden

En meget bra kronikk, hjelpsomt! Har nylig funnet opplysning og denne siden er akkurat det jeg er ute etter.

« Forrige artikkel

Hvordan står det til – egentlig?

Neste artikkel »

Det høyere selv: Vår oppløftende magiske ressurs

9
0
Vi vil gjerne ha din mening. Fritt og anonymt.x
()
x