Pressens utrolige lemfeldighet

Jeg er enig med dem som måtte mene det: Det er virkelig helt utrolig at også vårt eget, kjære, trauste NRK, som de fleste av oss fra barnsben av er lært opp til å stole på og tro på, skal kunne yte sin skitne skjerv til å dekke over 11. september-fadesen. Ikke desto mindre ser dette dessverre ut til å være tilfellet. Innslaget nedenfor er hentet fra NRK Frokost-TV. Det er ganske motbydelig, og taler vel i grunnen for seg selv – i hvert fall til den velinformerte.

Jeg vil imidlertid tillate meg å påpeke at “hemmeligholdelse blant så mange mennesker, i et så åpent samfunn som USA” (var det et forsøk på å være morsom?) langt i fra er noen umulighet. I NRK-innslaget holder både Nome og Tønnesson fram dette som den viktigste grunnen til å ikke tro på dette “tøyset”. Hvis vi ser på f.eks Manhattan-prosjektet, altså USAs utvikling av den første atombomben, så involverte dette prosjektet (i følge Wikipedia) ca 130.000 – etthundreogtredvetusen! – personer. Andre kilder oppgir opp mot 200.000. Uansett, poenget burde være tydelig nok. Og dette prosjektet var altså topp-hemmelig og gikk over flere år (fra 1939). De færreste uinnvidde hadde noen anelse om hvordan det lå an før bomben var et faktum; så kom ikke her! Og når det gjelder 11. september, så har de jo ikke klart å holde det hemmelig, har de vel? Mange har “blåst i fløyta” – og takk og pris for det!

Tønnesons sammenlikning med Watergate er etter min mening også urettferdig og temmelig “spansk”.

“Industri”, ja … jeg har i alle fall ikke noen betaling for å sitte her og skrive; jeg gjør det gratis, og kun fordi jeg mener det er riktig og viktig å gjøre det. Det er absolutt ingen industri å bli feit av.

Et godt eksempel på en annen og mye brukt latterliggjøringsteknikk kommer når Sørensen trekker fram at “mange amerikanere tror jo også at Elvis fortsatt lever”. Dette er klassisk retorikk og leder til den ubevisste slutningsprosessen i våre sinn som overbeviser oss om at amerikansk opinion ikke er til å stole på – hvilket jo også inneholder en smule riktighet.

Skal vi gå akademisk til verks og plukke dette helt fra hverandre, så er det logiske resonnementet omtrent slik: 60% av/de fleste amerikanere tror at det var noe muggent med 11. september – mange amerikanere (uklar angivelse av mengde: “betydelige prosenttall”, samt manglende kilde) tror at Elvis fortsatt lever. Konklusjon: Amerikansk opinion er ikke til å stole på. Dette er mye brukt i såkalt “debunking”, der man sørger for å trekke autoriteten i tvil. Dette er også grunnen til at du ofte ser harde, kalde fakta om 11. september blandet sammen med tøv og oppspinn (desinformasjon). Tentativ konklusjon: “Folk som tror at det var noe muffens med 11. september er noen tullinger.”

Vel, dette innslaget er i sin helhet, slik jeg tolker det, et fortvilet og patetisk forsøk fra NRKs side på å latterliggjøre. Det er nesten utrolig at de tør å eksponere seg slik. Det hadde vært langt lettere å holde munn, og det er jo som kjent den vanligste strategien til NRK.

Og når det gjelder Sørensen så er jeg sterkt i tvil: Har han betalt for å propagandere på denne måten, eller er han virkelig så tjukk i hue? Jeg mener, hvordan kan han, som i alle fall tilsynelatende mentalt oppegående og spesielt interessert i disse tingene, ha unngått å få med seg at forhåndsplassert sprengstoff nødvendigvis må ha vært involvert under 9/11? Så blind og naiv har jeg vanskelig for å tro at noen kan være. Og så en akademiker attpåtil. Nei, det er nok mye som taler for at Sørensen står på lønningslista til dem som jobber for NWO. Men jeg vet ikke, jeg …

Stein Tønnesson er det derimot neppe noen tvil om, han er en av “gutta”; se også hvor han jobber – ganske ironisk. Eller kanskje han har lest litt for ukritisk i Der Spiegel? Eller sett for mye på Fox News?

Petter Nome er muligens bare ikke spesielt smart – kanskje er han bare en såkalt “nyttig idiot” oppi alt dette; men i så fall er han jo samtidig en temmelig graverende dårlig journalist? Kanskje ikke noe nytt, forresten. Eller også er det altså et visst grunnlag for mine stadig voksende mistanker mot NRK.

Daniel Hellwege tror jeg er ærlig; bare synd han ikke fikk poengene kjappere og mer tydelig fram og at han ikke valgte mer håndfaste ting å fokusere på; og jeg vet jo selv, av egen erfaring, hvor vanskelig det kan være når man sitter der i rampelyset: det er ofte først etterpå at man kommer på hva man heller skulle sagt …

Dessverre er videoen delt i to, her er de siste sekundene:

Hva skulle så konklusjonen på dette være? En oppfordring til å kaste ut TV’n, kanskje? TV-apparatet er er antakelig, med unntak av kinosalen, den beste hjernevaskemaskinen som finnes. Selv kastet jeg ut mitt fjernsynsapparat for nøyaktig 20 år siden, og det har jeg ikke angret på ett eneste sekund. Og kanskje er det nettopp hovedårsaken til at jeg – og noen forholdsvis få andre – i dag er i besittelse av et litt annerledes verdensbilde enn den jevne borger?

Paranoia? Neppe; men mer om dette kommer i en egen artikkel her på Nyhetsspeilet: “Tango for TV” – om multimediers påvirkningskraft.

Følg med!