Du leser nå
Store problemer med dagens psykologimodell

27 minutter lesetid

9 stk Harikrisna tilhengere og en skeptikker Detroit Michigan 1968


Store problemer med dagens psykologimodell

Psykologi bruker en fragmentert vitenskapelig tilnærming og er på villspor i forhold til forståelse av menneskets psyke. Den vitenskapelige modellen er ute av stand til å forstå seg på bevissthet.

En artikkel i Aftenpostens Internettutgave i dag 5.3.2009 av Anne Hafstad har følgende overskrift:
Hva bekymrer blivende psykologer mest? Om de kan nok til å behandle psykisk syke.
Artikkelen er en sjelden ærlig uttrykk fra en viktig sosial institusjon som berører vår selvinnsikt på et kollektivt plan. Psykologer og psykiatere har absolutt ikke nok kompetanse til å behandle psykisk syke. Ikke bare det, de har ikke nok kompetanse til å skille mellom hva som er sykdom og hva som er et uttrykk for individets unik identitet. Jeg har tatt meg tid til å svare journalisten fordi saken er veldig betent, moden for fullstendig rensning og kan bli en gledens dag for alle mennesker berørt av vitenskapens forståelse av alt som heter liv og bevissthet. Jeg stiller et stort spørsmål om vitenskapen som metode ikke lider av alvorlige brist i den logiske tenkningen som den vitenskapelige metoden er basert på. Jeg prøver med dette å vise hvordan dens evne til å utvikle fysisk teknologi har lurt oss til å tro at den er like vellykket når det gjelder det som ikke består av materie. Jeg skriver dette i nett avisen Nyhetsspeilet fordi jeg har utelukket dårlig erfaringer med henvendelser til journalister direkte. Dagens journalister er i alt for stor grad bundet ved markedspremisser og eierens agenda om å publisere det som passer eierne, og ikke hva som er nyheter.

Dersom min antagelse om vitenskapens mangelfullhet stemmer, og den er grundig gjennomtenkt og etterprøvd, betyr det at vitenskapelige grener som psykologi, psykiatri, medisin, biologi, sosiologi, politisk vitenskap og alle de underliggende forgreninger av disse hovedgruppene er moden for oppdatering. Min tese for også støtte fra nyere oppdagelser fra omdiskutert forskning som berører fysikk, astronomi, kosmologi og energivitenskap. Mao – vi snakker om noe stort og veldig kontroversielt. Hvem er jeg som kommer her og utfordrer vitenskap som hellig institusjon for innsikt og kunnskap? Jeg er en som tenker egne tanker og utfordrer alle modeller som har uforløste konflikter.

Det hele begynner med og avslutter med en spalting av menneskets forståelse av en form for universell helhet – der vi lever i et univers som er et åpent system av interaktive forbindelser til all ting. I mange tusenvis av år har mennesket brukt religion og vitenskap som sosial institusjon for å bære frem og forvalte kompetanse, innsikt og viten. Disse institusjonene har mislykkes i sine oppgaver da de begge har satt fokus på hver sin halvpart av virkeligheten. For å slippe å bevege meg inn i alt for gammel historie der detaljene er mer grumsete, forholder jeg meg til vestlige tradisjoner og de siste to tusen årene der fellesreferansene er lettere å enes om.

Religioner som institusjon bygger på følgende form for ensidig verdsetting:
1. Ånd – fremfor materie
2. Det subjektive – fremfor det objektive (sansebasert opplevelser, drømmer, indre budskap, m.m.)
3. Det såkalt irrasjonelle – fremfor det rasjonelle (emosjoner, intuisjoner, kanalisering – tungetale, m.m.)

Vitenskapen som en metode viser seg å forholde seg ensidig til de rake motsetningene som gjelder for religioner:
1. Materialisme – mens den utelukker ånd
2. Det Objektive – mens den utelukker det subjektive
3. Det Rasjonelle – mens den utelukker det “irrasjonelle”

Når jeg sier at Vitenskapen utelukker sine “motparter”, mener jeg ikke å påstå at de utelukker eksistens, bare utelukker deres evne til å bidra med noe nyttig innenfor den vitenskapelige metoden. Vitenskapen erkjenner eksistensen av det subjektive og det irrasjonelle. Det den ikke erkjenner er at disse sidene har noe nyttig å bidra med i den vitenskapelige metoden.

Hvorfor er det slik?

Muligens fordi den vitenskapelige metoden ble til i en periode der den katolske kirken forsøkt å ivareta sin autoritet og myndighet ved å drive inkvisjoner for å straffe alle som var uenig med kirkens dogmatisk måte å forstå virkeligheten på. Blivende vitenskapsmenn og kvinner tenkte at de kan ikke ha noe med disse egenskapene som religion favoriserte fordi en kunne se hva det forledet til. Uansett, er årsaken mindre interessant. Det som er sjokkerende er å trekke seg litt tilbake og ta inn over seg det faktum om at religion og vitenskap ser ut til å speile de ulike spesialiserings oppgavene i hjernehemisfærene som ble oppdaget i 1950-60 tallet av Roger Sperry.

Da vitenskapen og religion ble skapt som metoder, var det ingen som visste at menneskets hjerne har en tosidig spesialisering som minner oss om disse egenskapene som begge sidene representerer. Problemet er at disse egenskapene er i konflikt med hverandre så langt det angår vitenskap og religion. Løsningen ligger foran oss når vi forstår at hjernens evne til å integrere disse tosidig motsetninger er nøkkelen til individets suksess som personlighet i samfunnet. Det vil si at disse tilsynelatende motsetninger ikke er i konflikt med hverandre hos den integrerte hjernen. Hjernen har selv funnet en modell for å verdsette, bruke og ha glede av de såkalte motsetningene. Kan det hende at ved å bruke hjernen som en modell at vi kan oppgradere vitenskap og religion til en helhet som gjør vitenskap i stand til virkelig forstå seg på bevissthet og liv?

Denne lille endringen er i stand til å skape en revolusjon i menneskets evne til å forstå seg selv, sin plass blant sine medmennesker og universet. Problemet er at det haster veldig med å få folk til å forstå at det kanskje er nå eller aldri vi kan vokse ut av våre egne selvpålagte begrensninger.

Oppgradere vitenskap til moderne forståelse

Dagens kollektiv forståelse av bevissthet, særlig den som representeres av vitenskap og de politiske kreftene i verden, er svært påvirket av Sigmund Freuds forståelse av menneskets ubevisste, som han oppdaget (for vestlig vitenskap) for over 100-år siden. Han mente alltid at menneskets ubevisste var et produkt av vår dyrisk fortid – han var svært påvirket av Darwin og hans evolusjonsteori. Videre mente han at menneskets ubevisste var undertrykket for vårt beste da den inneholdt kilden til voldelige tendenser og uhemmede seksuelle impulser. Det ubevisste var, med andre ord, et lite verdifullt side ved menneskets psyke. Hele ideen impliserte behovet for å prioritere menneskets intellektuelle, rasjonelle og objektive ressurser, mens de irrasjonelle, emosjonelle, uforståelige sidene ved personlighet måtte holdes under kontroll.

Freuds personlige ideer om menneskets ubevisste ressurser ga de sosialpolitiske kreftene på den tiden en vitenskapelig mandat til å undertrykke, manipulere og kontrollere massene. Hensikten er å beskytte samfunnets infrastruktur fra fullstendig kollaps dersom disse kreftene kom ute av kontroll. Ideen ivaretar også en annen agenda og det er å ivareta maktstrukturen i hendene til en stadig mindre gruppe mennesker – selv i demokratisk styrte land.

Du stiller kanskje spørsmål til hvordan demokratiske styringsmakter er i stand til å lure så mange mennesker til å si fra seg makt og myndighet. Metoden er elegant bruk av kommunikasjon og kollektiv hjernevasking som starter den dagen du blir født. Nevøen til Sigmund Freud, Edward Bernays, tjente i Første Verdens krig som propaganda minister for USA. Hans oppgave var å få Euorpa til å tenke at rollen til USA i krigen var å bane vei for demokrati. Han ble imponert over hvordan det gikk an å manipulere massene. Da krigen var slutt, lurte han på om han kunne tjene penger på den samme måten. Han fant på begrepet ”Public Relations” og kalte seg selv som Public Relations Konsulent den første i verden.

Bernays var kjent med arbeidet til Sigmund og han ba Freud sende over hans bøker i bytte for en eske med sigarer. Bernays tok til seg hvordan menneskets beslutningsprosesser var styrt av irrasjonelle prosesser og gikk i gang med å utnytte denne mekanismen. Hans første oppdrag var fra den Amerikanske tobakksindustrien var å få kvinner til å røyke. Han fikk en psykolog som var ekspert i Freudiansk analyse å oppdage hva det var som egentlig lå bak tabuet om at kvinner ikke skulle røyke i det offentlig rom. Svaret han fikk var at sigarretten var et fallos symbol og derfor hørte ikke til en kvinnelig aktivitet. I sitt hode fant han ut at han trengte å skape en redefinering av å røyke. Under påskeparaden i New York fikk han en liten gruppe unge kvinner til å dra frem røyken etter avtale og til pressen kalle røyken for en ”frihetsfakkel”. Så tidlig etter krigen var frihet et nesten hellig begrep som ingen kunne utfordre. Kvinner som røykte ble fremmet som frihetssøkende, individualister og uavhengige – intelligente. Alt som Bernays trengte å gjøre var å fortelle pressen om at det skulle foregå en viktig begivenhet der og da og det ble nyheter på hans bestilling. Oppdraget var utført.

Freud menter at mennesket måtte være under full kontroll og på denne tiden var fabrikkeierne i ferd med å utvikle en overkapasitet på produksjonssiden. Bernays forsto en måte å tilfredsstille tre behov på en gang. Fabrikkeierne ville tjene mer penger, massene ville kjøpe varer som de ønsket seg for å uttrykke sin personlighet og dermed bli fanget i kjøpekarusellen og gjelds nedbetjening. Da ville samfunnets ledere ha en folkemasse som var lykkelig, passive og opptatte med å tilfredsstille sin komfortsone, anerkjennelsessone, egosone eller kalle det hva du vil. Freud ligger egentlig bak forbrukersamfunnet og det er kontroll som er målet.

Anne Freud påvirket psykiatrien ved å videreføre sin fars ideer ved å legge til behovet for ”konform” som ville trygge samfunnsledelsen fra massenes ubevisste vold enda mer. Psykiatri er mer eller mindre bygget på statiske normer og diagnoser som peker ut mennesker som er ”avvikende” fra gitte normer. Disse er ”mental syke” – har ”personlighets forstyrrelser” og må få medisiner for å blir ”normale” igjen. I Norge er bruken av tvangsmedisinering blitt fordoblet de siste årene – hvorfor? Er det riktig? Ingenting jeg vet om er i stand til å ødelegge et menneskets unik psyke fortere enn moderne psykofarmaka – som alltid har farlige bivirkninger og er vanedannende. Det er også her der psykologer møter veggen – noe er alvorlig feil med den grunnleggende modellen som skal gi innsikt i menneskets mening, virkning og funksjon. Vitenskapen reduserer mennesket til en biologisk tilfeldighet, uten mål eller mening og dermed gjenstand for kynisk utnyttelse på alle mulig plan. Det beste vi kan håpe på er å etablere, bygge ut og forsvare våre komfortsoner i livet, avle for å bære neste generasjonen fremover i enda en ny runde med meningsløs konsum. Da vitenskapen påstår at hjernen er det som produserer vår bevissthet er intelligens nos som faktisk ikke blir så veldig høyt prioritert i storsamfunnet.

Et blikk på underholdningen via massemedia viser hvordan intelligensen krymper ved å delta i serie etter serie av filmer som forherligere, vold, frykt, idioti og forbruk. Den kjemiske påvirkningen av bevisstheten til massene ved kynisk innføring av tilsetningsstoffer i mat og drikke bare bekrefter styringsmaktens agenda om å holde intelligensen nede og lydigheten oppe. Det skal lite søking til på Internett å bli informert om at 70% av amerikanske borgere blir tvangs foret med fluor i vannet – ikke for tannhelsens skyld, men fordi det fører til en mer passiv holdning til tilværelsen. England har nå begynt med fluor også. Heldigvis har vi ikke det i Norge – enda. Hitler brukte fluor i drikkevannet på sine fangeleiere under annen verdens krigen – det var ikke for å bevare tannhelsen.

Grunnen til at det haster å sette en stopper for den feilaktige forståelsen av bevissthet hos mennesker og dyr er at storsamfunnet har i økende grad tilgang til materialistisk og elektronisk teknologi som er i stand til å sikre fullstendig overvåking, kontroll og undertrykkelse av massene. Mens massene blir mer og mer gjennomsiktig blir styringsmakten mer og mer hemmelig. Dette gjelder også Norge i høyeste grad. Vår folkevalgt statsminister nekter å uttale seg i de sakene som han synes passer til å holde hemmelig – referanse saken med DNB og innsidehandel. Nå under den økonomiske krisen – som er styrt av en håndfull av planetens superledere i all hemmelighet – for å innføre deres ”New World Order” er en plan rett fra Kissingers strategier -” If you want to control a nation, control the food. If you want to control the region, control the energy. If you want to control the world, control the money.” På nyhetene forleden dag sto det at Norske banker kan låne ut 40 ganger mer enn det de har i innskuddskapital. Det betyr at bankene våre skaper penger fra løse luften ved å lage gjeld. Jo mer gjeld, desto mer penger i sirkulasjon og desto mindre blir de pengene verd og når vi legger til renter, blir det aldri nok penger til å betale tilbake gjelden. Her snakker vi om å gjøre massene – deg og meg til slaver gjennom gjeld. Dette er hva vår vitenskap har gjort med vårt personlig politisk, økonomisk og psykologisk miljø.

Integrering av Vitenskap og Religion er like vanskelig som å integrere hjernen.

Ensidig fokus på materialisme

Vitenskapens hovedpremiss er basert på en filosofi som heter ”materialisme” – som sier at materie er universets mest universell grunnstoff og at selv bevissthet kan forklares uti i fra forståelsen av de fysiske prosessene som foregår i hjernen. Denne ideen har låst psykologer og psykiatere til hjernen for å forstå seg på menneskets bevissthet. Det er derfor vitenskaps menn tok Einsteins hjerne fra hverandre for å se hvordan han ble så intelligent. Konseptet er basert på noe som kalles reduksjonisme som sier at en kan forstå seg på helheten ved å plukke ting fra hverandre. Det gjelder bare for lukkede systemer som er basert på mekaniske prinsipper.

To generasjoner med forskere som har studert ”nær døden opplevelser” har konkludert etter intervjuer med over 7-millioner pasienter som har opplevd nær døden opplevelsen – om at hjernen er heller en mottaker av bevissthet fra sinnet. Denne informasjonen ble også publisert i The Lancet i 2001. La meg si dette en gang til – bevissthet er til stede uavhengig av hjernen – døden er en tilstand der bevissthet befinner seg utenfor kroppen og er usynlig for vitenskapen – som om den er i en annen dimensjon av virkelighet.

Fenomenet blir nå studert av et økende antall universiteter og forsknings laboratorier rundt om i verden. Stemmer disse forskningsresultatene – og det ser slik ut – så betyr det at vitenskapens ensidig krav til å fornekte ånd er en saga blott. Det vil si at vitenskapen må inkludere ånd som et faktum. Mange tidligere tenkere og oppfinnere ville glede seg over denne tilstanden. Nikola Tesla sa at, ”Den dagen vitenskapen begynner å undersøke det ”usynelige” da vil de øke sin innsikt med over tusen ganger”.

Ensidig fokus på det ”objektive”

La oss nå se på den tilsynelatende konflikten mellom det ”subjektive” og det ”objektive”. Når vi ser på ordbokens forklaring på disse ordene ser vi en sterk favorisering av objektiv informasjon frem for subjektiv informasjon – Det ”objektive” betyr: besindige, rolige, sakelige, upartiske, rette, fordomsfrie, faktiske, konkrete, målbar og måteholdende. Det ”subjektive” betyr: individuelle, sansebasert, fargete, personlige, sneversynte og selvstendige. Disse ordbok synonymer impliserer at det objektive er til å stole på, mens det subjektive er ikke til å stole på – Det er nøyaktig hva vitenskapen vil at du skal tro på.

De fleste vitenskaps menn og kvinner er raske til å innrømme at det er veldig vanskelig å være fullstendig upartisk når de driver med forskningsarbeid. Det er gode nyheter fordi vitenskapens krav på objektivitet utelukker vitenskapsforskeren som er et sansebasert vesen. Min livserfaring har brakt meg sammen med en rekke forskjellige mennesker som ser seg selv som pålagt til alltid være ”objektive”. Jeg har ingen problemer med å forstå at et menneske skal forsøke å være forhåndsdømmende til andre. La oss se på funksjonen til en dommer for eks. En dommer må være objektiv når han eller hun hører på kjeden av evidens som presenteres fra rettens to ulike sider – anklager og forsvarer. Det kommer et punkt, derimot der dommeren må ta et standpunkt til den evidensen som er presentert. I det øyeblikket blir dommeren ”subjektiv”. Betyr det ”sneversynt” – nei. Det betyr at en har tatt en side basert på evidensen som har vært presentert. Dommeren er også pliktig til å insistere på en høy grad av ryddighet når det gjelder evidensens ”epistemologi” eller ”kunnskaps teori” der evidensen ikke er ”objektiv”. Dommeren tar stilling til subjektiv informasjon hele tiden, fra vitne avhør.

Begrepet epistemologi kommer til unnsetning når det gjelder subjektiv informasjon. Dessverre er det et begrep som få mennesker forstår seg på. Det er svaret på spørsmålet, ”Hvordan vet du at du vet?” Hvis en epistemologi er dårlig, er vår ”viten” på et upålitelig grunnlag. Selvreferanse er et godt eksempel på en ”dårlig epistemologi”. ”Han er uegnet som omsorgsperson fordi jeg sier han er det”. Selv referanse er aldri en god evidensgrunnlag for å bygge viten på.

En velformet epistemologi har følgende elementer:
1. Fullstendig tilgang til alle tilgjengelige sansebaserte informasjoner.
2. En forståelsesmodell som vi kan arrangere informasjonen rundt.
3. En meningsfull måte å arrangere informasjonen på.
4. En tilbakemeldings metode for å bekrefte modellens gyldighet.

Når vi har tilfredstilt disse elementene kan vi faktisk bevege oss fra blind ”tro” til ”viten”. Det blir som å ha en krysspeiler ute i naturen der vi ønsker å vite hvor vi er i forhold til et kart. Ved å ta flere krysspeilinger på kjente landskaps strukturer kan vi tegne opp på kartet nøyaktig hvilken posisjon vi har. Den ene streken bekrefter den andre. Det er nettopp denne form for kunnskapssortering som måtte brukes på forskning rundt nær døden pasienter. Klassisk vitenskap vil si at vi ikke har lov til å bruke denne subjektive informasjonen. Problemet er at kartet og terrenget ikke her stemmer sammen – om en skal gjøre seg kjent med denne opplevelsen kan vi ikke forholde oss til hjernen da den ikke inneholder den informasjonen vi trenger. Vi må snakke med pasienten og høre hva han eller hun opplevde. Vi ser etter mønstre, på tvers av grenser skapt av tro, alder, kultur, kjønn og religion. Når tilstrekkelig mengder med mennesker sier det samme, har vi et grunnlag for å si at vi kan ”vite” selv om viten ikke er rent objektiv målbar.

Det er slik som hjernen løser konflikten mellom objektivitet og subjektivitet. Det er nå på tide at vitenskapen gjør det samme.

Vitenskapens ensidig fokus på rasjonelle ressurser

Som med det ”objektive” og ”subjektive” er vi tjent med å se på ordbokens bruk av begreper og deres virkning på oss når det gjelder begrepene, ”rasjonell” og ”irrasjonell”. ”Rasjonell” betyr: arbeidsbesparende, funksjonell, intelligent, logisk, bevisst, anvendelig, sparsommelig, praktisk, egnet og hensiktsmessig. Irrasjonell betyr meningsløs, absurd, crazy eller uforståelig. Begrepene er tatt rett ut fra min Word for Office referanse. Det er klart at vitenskapen ikke vil håndtere det som er gallskap, meningsløs eller absurd. Det for være for religionens banehalvdel.

Hvordan i alle verden kan hjernen integrere rasjonelle med irrasjonelle ressurser? Først må vi kanskje gjøre oss kjent med hva vi mener med de ulike ressursene på høyre og venstre hjerne halvdel hemisfærene.

Den dominerende hjernehalvdelen
(som regel venstre side) – speiler vitenskapen

Tenkning = indre dialog
Sekvensiell a-b-c-d…
Språk
Regning
Symbolsk – bruker en del for å representere helheten
Klokketid
Rasjonell (svaret på hvorfor)
Logisk
Analytisk (kritisk tenkning)
Lineær
Digital
Eksplisitt
Fokusert
Intellekt

Den passive hjerne halvdelen
(som regel høyre side) – speiler religion

Tenkning = sanse opplevelser
Simultan – Gjenkjenning
Nonverbal (ikke-språklig)
Syntese – setter ting sammen
Bokstavelig – opplever det som er…
Analogisk
Rytmisk
Metaforisk
Evighet, tidløshet
Ikke rasjonell – dømmer ikke (aksepterende)
Geometriske funksjoner
Intuitiv – kreativ
Holistisk
Diffus

I dagens psykologi er det ofte at de rasjonelle resursene hos mennesket tilhører venstre hjerne halvdelen, mens de irrasjonelle tilhører høyre. Meg bekjent, er ingen av de ressursene som er på høyre hjerne halvdelen crazy, absurde eller meningsløse. I praksis, er en bedre måte å forstå hvorfor det irrasjonelle heter ”irrasjonell” er det fordi det rasjonelle ikke forstår seg på de ressursene som den selv ikke besitter. Følelser/emosjoner er fullstendig uforståelig for det rasjonelle sinnet. Derfor heter det, ”Jeg har ikke peiling på hvorfor jeg ble forelsket i denne kvinnen som er 20 år yngre enn meg og hvorfor vi hadde sex sammen til tross for at jeg er gift og har familie med 4 barn?” Sett fra det rasjonelle er det crazy å utsette ekteskapet og alt det betyr for en kveld sammen med en vi nettopp har truffet! I dette tilfelle her, kommer også kirken til unnsetning ved å inneholdningen om at menneskets ubevisste sinn er ”djevelens” lekeplass og at ”hypnose” er hans redskap. Alle følelser som ikke passer intellektets rasjonelle morals kodeks er automatisk tilskrevet djevelen som årsak og ansvarsfraskrivelsen er dermed komplett!

Sigmund Freud gjorde et stort nummer av at menneskets beslutninger involverte irrasjonelle prosesser. Denne innsikten har vært grunnlaget for faget ”public relations”/”propaganda” og reklame der målet er å manipulere bevisstheten til å velge det ene frem for det andre basert på et grunnlag som det rasjonelle sinnet ikke forstår seg på. Alle politiske kampanjer, som er vellykket er basert på å berøre ikke intellektet, men følelsene. En god måte å forstå seg på det ”irrasjonelle” er ved å forstå at det rasjonelle er ute av stand til å gi en klar og entydig sammen mellom ”årsak og virkning”.

Dette er fordi det rasjonelle deler ikke ressursene til det irrasjonelle. Den beste måten jeg har for å komme dypere inn i dette materielt på er ved å beskrive noen av innsiktene vi får fra et kompetansegren som heter Nevro-lingvistisk Programmering eller NLP – som er et studie av subjektiv opplevelse hos mennesker og hvordan vi tar til oss, sorterer og endrer på våre subjektive opplevelser. I dette faget er en utvidet forståelse av forskjellen mellom bevisste og ubevisste prosesser, ressurser, forutsetninger og virkemåter. Sammenliknet med psykologi er det en frisk pust da alt som vitenskapen fornekter seg å studere, er satt i høysete av NLP. Den eleven som har studert NLP og som har sans for de positive sidene ved vitenskapens sorteringsfundamenter kommer langt på vei mot en integrering av subjektive/objektive motsetninger samt rasjonelle/irrasjonelle motsetninger. NLP tar ikke stilling til bevissthetens essens – men vi lærer om det fra andre steder – bl.a. nær døden forskning. NLP-kompetanse også tillater en utvidelse av denne forskning da den introduserer og gir metodebeskrivelser til forskning ved å bruke ”metabevissthet” (bevissthet om bevissthet) – hvilket er det som NDE forskere har gjort.

Menneskets høyre og venstre hjerne halvdeler også speiler (ikke fullstendig – men til en stor grad) menneskets såkalte bevisste og ubevisste ressurser. Emosjoner og sanseopplevelser er på den samme siden av den fysiske hjernen. Det er også slik at det bevisste sinnet har veldig begrenset omfang av bevisst oppmerksomhet å arbeide med når det gjelder å følge med på hva det ubevisste sinnet driver med til enhver tid. Teknisk sett så har det bevisste sinnet kun mellom 9 og 5 enheter av oppmerksomhet den kan spore uten å bli overbelastet. Når vi har emosjonelle opplevelser har det bevisste sinnet en overveldende stor mengde med hendelser den skal holde styr på og det som ligger i bakgrunnen og definerer emosjonene blir fullstendig skjult for det bevisste sinnet.

NLP hjelper oss til forstå at emosjoner er komplekse og sammensatte sansebaserte kollager som presenteres for venstre hjerne halvdel til vurdering – som om den stiller et spørsmål – hva synes du om dette? Følelsen er overveldende – den merkes av det bevisste sinnet som en kroppsfornemmelse – som for eks. en følelse av sug i magen. Bildene, lydene og eventuelle indre dialog som er med å lage denne emosjonen ligger i bakgrunnen.

Følgende eksempel er hvordan det ubevisste sinnet kan lage en følelse som vi kaller høydeskrekk – Fysiologien er slik at øynene er fokusert i en fovial syn – snever syn. Denne måten å se på er med på å ”tenne” kamp flukt refleksen. I bakgrunnen av sinnet ser subjektet på en film der de ser seg selv kaste seg ut for et stup. Dette likner veldig på motiveringsstrategien til mennesker ved at de ser et stort bilde av seg selv gjennomføre en handling. Dette fremkaller automatisk en tendens til å ønske å følge etter og magesuge er en automatisk konsekvens.

Om det ubevisste sinnet lagde istedenfor en film om å sitte hjemme og spise popcorn mens subjektet så på en film av en strand scene – ville høydeskrekken forsvinne som dug for solen. Det er absolutt ingen fravær av logikk i emosjoner. De er faktisk veldig logiske skapninger. Menneskets følelser er med på å fortelle oss det som er bra og ikke bra for oss. De informerer oss om våre lidenskaper – det som er riktig for oss.

Mens jeg tok en del av min NLP utdannelse i Hawaii var det en elev som var tidligere en barnelege. Han var også pilot med eget fly. Han hadde blitt alvorlig forgiftet av sin kona og fikk massiv nevrologisk skade. Han gikk med en gåstol. I mange av øvelsene sa han at han ønsket å bli kvitt sin ”vrede” over det hans kona hadde gjort mot ham. I dette tilfelle var det en operatør som var klok nok til å si til subjektet at det kunne kanskje være på sin plass å spørre det ubevisste sinnet om det var en god ide først. Subjektet var da enig og det ble brukt en lett hypnotisk transe på mannen. Når hans ubevisste sinn ble spurt om det var bra å bli kvitt sine følelser, så sa mannens ubevisste sinn, ”Nei”! Forklaringen var at rettssaken til kona skulle opp om noen måneder og mannens ubevisste sinn sa at han ville trenge disse følelsene for å overvære selve rettsprosessen. Mannens ubevisste sinn her utviser en logikk som overgår hans fornuft!

Med de rette verktøyene i kommunikasjon tar det ikke lang tid før en oppdager at det finnes enda høyere nivåer av bevissthet som er tilgjengelig via det ubevisste sinnet. Noe vi alle har, som psykologi enda ikke har greid å oppdage, er menneskets høyere bevisste. Det er ikke en del av vår personlighet men en hjelper som er der for å beskytte, hjelpe oss manifestere våre ønsker og guide oss ditt vi skal i livet – innenfor fri vilje. Denne delen av våre såkalte irrasjonelle ressurser ligger til grunn for enormt mange kunstriske, vitenskapelige og litterature prestasjoner. Det fleste som har opplevd kontakt med denne av våre inspirasjonskilder ofte sier at deres ideer kom fra ”Gud”. Tenk på at slike opplevelser beskrives som sykdomstegn av den etablerte psykiatrien skapt av en uintegrert vitenskap.

Det er derfor jeg foreslår at vi kaller de såkalte irrasjonelle ressursene til heller ”transrasjonelle” fordi de er smartere enn det rasjonelle. Mange av menneskets største konflikter er forårsaket av brister i de tankeprosessene vi bruker når vi utelukket er rasjonell. Ved å tilføye transrasjonelle ressurser i denne prosessen kan mange av disse konfliktene finne sin løsning uten å ty til kompromisser.

Hva en integrert vitenskap viser om oss mennesker

Avstanden mellom dagens psykologiske modeller og det jeg må kalle for ”åndsvitenkep” som den integrerte vitenskapelige modellen åpner opp til, er et studie i forskjellen mellom dag og natt – svart hvit og farge. Det går langt utenfor denne artikkelens intensjoner og evner til å presentere en helhetlig forståelse av psykologi basert på en utvidet vitenskapelig tilnærming. Mitt beste forsøk på denne oppgaven resulterte i en bok på over 500 sider som heter Livets Håndbok. Informasjon om denne boken er å finne på www.acnlp.no.

For å være kortfattet og inspirerende, må jeg si at en utvidet forståelse av menneskets bevissthet leder oss til innsikten om at vi dør aldri. ”Jeg” er min bevissthet og ikke min kropp. Det er kroppen som dør. Bevissthet, etter døden, eksisterer i en dimensjon som er noe av det motsatt av en fysisk plan av eksistens. I livet har vi rom og tid – 4 dimensjoner der tiden er en form for konstant. Vi beveger oss i livet i rommet, uten så veldig mye innsikt i hvem vi er. Etter døden er vi i en tilstand av tid og rom der rom er en konstant. Vi kan bevege oss i tid men ikke i rom. Det vil si at vi har mye innsikt uten handle muligheter.

En av de største tingene vi lærer om når vi studerer psyken med en utvidet forståelse av virkeligheten, er at psyken kommer tilbake mange ganger for å utvikle seg, lære en lang rekke ”lekser” og om forhold mellom valg og konsekvenser av gitte valg. Menneskets ubevisst sinn er ikke en farlig skapning fra vår dyrisk fortid, men en skapning som inneholder 95% av hvem vi er som unike individer. Den ivaretar alle våre langtids minner, alle våre automatiske vaner, og den tjener som vår hjelper gjennom livet. Istedenfor å være i konflikt med det ubevisste sinnet, er det mye mer nyttig å være sammen med den som en allianse partner. Det er den som kan vise oss utvidet innsikt og kunnskap – og følgelig leder oss inn i den forståelsen om at vi har svarene til våre spørsmålene inne i oss ikke utenfor.

Dagens psykologer er ute av stand til å forstå at det er bevissthet som er universets mest universell bestanddel. Det knytter oss alle sammen til en form for enhet. Istedenfor å fragmentere, skape skillelinjer og forskjeller, skaper denne innsikten helheter, samarbeid, fredelig sameksistens og fravær av konflikter. Hvis meningen med livet var å oppnå selvbevissthet, ville ikke du synes det var på høy tid å komme på sporet av det du egentlig skal, istedenfor å gå rundt som en bevisstløs forbruker av et konsumsamfunn som vil bruke det som økonomisk melkeku til sin fordel?

I den tiden vi nå lever i, har vi valget av å bli bevisste som ånder som har en menneskelig opplevelse, eller forbli ubevisste i en vitenskapelig modell som har for lenge siden gått ut på dato – slaver av et utbyttesamfunn – det er ditt valg.

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
100%
Opplysende
0%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
0%
Om forfatter
Mike Cechanowicz
Om forfatteren: Mike Cechanowicz er Norsk statsborger, tidligere prisbelønnet reklamefotograf og kunstmaler. Han har viet sitt liv til forsking rundt bevissthetens essens siden 1987. Han er sertifisert NLP-instruktør siden 1994. Han har holdt en omfattende praksis med psykoterapi siden 1990 og undervist NLP, hypnose og systemtenkning. Han har skrevet en rekke bøker. Den første var ”Den Psykososial Arbeidsplassen” for LO-Industri, ”Livets Håndbook” 2007, ”Skjult Agenda” og ”Spillet” - 2008.

5
Kommentarer

avatar
4 Comment threads
1 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
4 Comment authors
Lise Tollefsen SlembeOttoTufsetomGreenviolence Recent comment authors
Nyeste Eldste
Greenviolence
Abonnent
Greenviolence

– Everything I see is an act.. Everything I feel is a fact..

Tufsetom
Abonnent
Tufsetom

Takk for denne artikkelen. Utrolig interessant lesing.

Lise Tollefsen Slembe
Skribent

Denne artikkelen din Mike burde være et diskusjonstema som er verdt å få ut i de norske TV kanaler.

Selv er jeg opptatt av hvordan psykologer og psykiatere er med på å bygge opp et mennskets bevissthet om seg selv og samtidig motivere dette mennesket (som har det følelsesmessig/psykisk tungt) til å bli såpass selvhjulpen og oppgående til å klare å ta fatt på livet igjen på egenhånd.

Slik jeg ser dagens psykiatri og den psykologbehandling mange får, er den basert på terapi og medisiner som svekker menneskets evne til å bli selvhejlpen og oppegående nok. Psykologsamtaler som går ut på å stille spørsmål til klienten om hvordan det går med dem og konstant oppripping i fortiden, gir ikke denne klienten noe annet enn enda mindre forståelse av dem selv selv som egenindivider og hva de har som store ressurser og styrke der inne til å selv benytte for å komme seg ut av en angstnevrose. traume, sinnslidelse, fobie eller noe annet!

13 års medisinering og jevnlige psykologtimer forteller meg nok til at dette mennesket som kommer hit som er mentalt svekket har vært utsatt for maktovergrep og ikke behandling. Hadde det vært «behandling» disse psykiaterne og psykologene hadde gitt dette unge menneske jeg har kontakt med, så hadde dette unge menneske på i dag 30 år vært både medisinfri og mentalt frisk.

«Hvorfor driver du med selvskading når du har gått 10 år til psykolog» er mitt spørsmål til en ung her.»

Svaret blir det samme som jeg får av alle andre unge som driver med selvskading.

«Det er bedre å føle smerten utenpå enn innvendig og etter at jeg har vært hos psykologen der jeg har måtte rippe opp i gamle sår, føles smerten enda større når jeg kommer hjem og de vonde minnene dukker opp!»

Og jeg spør meg selv: » Hva er det egentlig disse psykologer og psykiaterne definerer som «behandling» når den behandlingen de gir går ut på å gi disse unge menneskene enda større helseplager, enda flere kaotiske tanker og følelser og enda større forvirrelse? Og hvorfor ringer de meg eller kommer hit når de har en psykolog og psykiater som de sier er «ok» å gå til, som de har gått til i opp til 10 år?

Hvorfor ber de meg om hjelp til å finne tilbake til livet og kunne leve et normalt og lykkelig liv uten innleggelser på psykiatrisk avdeling, tvangsmedisinering, konstant overvåking og enda flere psykologtimer?

Min konklusjon er at den «behandlingen» disse unge menneskene får og har fått i årevis går ut på å undertrykke disse unges følelser og bevissthet om seg selv. Og når de blir satt på sterke medisiner som Risperdal, Zoloft, Zyprexa, Trilafon (for å ta noen eksplempler for svært helseødeleggende/skadelige medisiner), blir hjernens forskjellige sentre og nervesystem gradvis ødelagt slik at pasienten/klienten ikke noensinne vil være i stand til å komme tilbake til tidlighere utgangsnivå, tilbake til den tiden de hadde en sjanse og mulighet til å kunne benytte seg av sin egen bevissthet.

Og jeg spør igjen her som jeg har stilt spørsmål om på HULK’s hjemmeside: http//www.hulk.no

Hva er det disse psykologer og psykiatere egentlig behandler annet enn selve diagnoser de setter og ikke selve mennesket. Og hvorfor blir et stort antall sinnslidende og de som driver med selvskading bare enda mer mentalt syke, evnt dør som årsak av den «behandlingen» de får?

Lise Tollefsen Slembe
Skribent

Vil gjerne tillegge noe her.

Skal et menneske få en bevissthetsforståelse av seg selv er det sinnet og samvittigheten (underbevisstheten) dette menneske må få hjelp til å forstå og finne ut av, slik at dette mennesket kan bruke sitt sinn og samvittighet til å å føre bedre kontroll over sine følelser og tanker. For så er det våre følelser og tanker som er den medvirkende største årsaken til at man har fått det psykisk tungt og kanskje i tillegg har fått en sinnslidelse.

Jeg har skrevet endel om dette på mitt nyeåpnede nettsamfunn.
http://lisehulklise.ning.com/profiles/blog/list?user=2t5wdb5q4ddz6