Hva betyr det gode og det onde egentlig?

Det ”gode” og det ”onde” – hva betyr det egentlig?

3.1K visninger
8 minutter lesetid
3

En av de største arketypene som spiller ut sitt liv i alle menneskets uttrykksformer, ser ut til å handle om ”kampen mellom det gode og det onde”. I George W. Bush sin tale ”The State of the Union” i 2002 lanserte han uttrykket ”The Axis of Evil” og nevnte tre land som sentrale for alt det ”onde” i verden: Irak, Iran og Nord-Korea.

I kirken, i politikken og i filosofien, dominerer dette fenomenet – “det gode og det onde” – i bakgrunnen. Det jeg synes er merkelig, er at det foreligger svært få, klare kriterier for hvordan vi skal skille det ene i fra det andre. Det virker nesten som om det er noe inneforstått her, at dette burde vi forstå; men gjør vi det?

For meg blir det veldig rart når den presidenten i USA, som er mest omdiskutert for å starte kriger uten aggresjon fra den andre siden, proklamerer tortur som lovlig, proklamerer bortføring av amerikanske og utenlandske statsborgere som lovlig, bruker utarmert uran i utstrakte mengder, og utraderer USAs borgerrettigheter, skal kunne kalle andre land for ”onde”.

Begrepene virker håpløse. Jeg har lyst til å kaste noe mer lys over disse begrepene og gi et forslag til forklaring som kanskje kan hjelpe oss alle bli litt mer klar over hvordan vi selv ligger an i terrenget.

Det første problemet – tingliggjøring av dynamiske prosesser

Jeg har en nokså solid utdanning innenfor nevrolingvistisk programmering, også kjent som NLP. I dette faget er lingvistikk temmelig sentralt. Det vil si at man blir bevisst hvordan strukturen av språket virker på andre mennesker. Innenfor denne kompetansen oppdaget jeg en fascinerende verden som tidligere hadde gått meg hus forbi. En av språkmodellene i NLP heter ”metamodellen” og viser hvordan tre filter-prosesser påvirker all menneskelig opplevelse og språk, nemlig ”utelatelse”, ”forvrengning” og ”generalisering”. NLP viser veldig tydelig hvordan disse filterprosessene fører til fremragende, så vel som mislykkede, resultater i atferd, forståelse og kommunikasjon. Ett av de mest betydningsfulle av mønstrene i metamodellen er det som kalles for ”nominalisering” – et medlem av kategorien ”forvrengning”.

Richard Bandler, en av de mer betydningsfulle grunnleggere av NLP, sa det slik: ”Etter at vi lagde metamodellen ble resten av NLP’en skapt ved å ‘denominalisere’ konsepter som ‘kommunikasjon’, ‘terapi’ og ‘endring’”. Et ord er nominalisert – jeg liker helst å si ”tingliggjort” – når det brukes som et abstrakt substantiv og det egentlig representerer en dynamisk prosess. Når merkelappene vi bruker på dynamiske prosesser blir statiske, er det ingenting vi kan gjøre med dem. Vi blir sittende fast i vår egen språklige felle. Merk deg at siden tingliggjøring forekommer veldig ofte i språklig kommunikasjon, er vi tjent med å forstå at vi utfordrer tingliggjøringen kun når den skaper begrensninger eller problemer for kommunikasjonen, endringsprosesser, eller vår forståelse. Ellers lar vi være. Ved å presentere noen setninger som inneholder substantiver og abstrakte substantiver om hverandre kan vi lære å forstå når vi blir utsatt for tingliggjøring:

Jeg har mistet mine penger. – substantiv

Jeg har mistet min selvrespekt. – tingliggjøring

Hun har gitt meg mange epler. – substantiv

Hun har gitt meg mye kjærlighet. – tingliggjøring

Hans ekteskap har strandet. – tingliggjøring

Hans jolle har strandet. – substantiv

Vil du ha det gode eller det onde? – tingliggjøring

Vil du ha bananer eller pærer? – substantiv

Ut fra dette kan vi begynne å forstå at vi kan snakke om det ”gode” og det ”onde” hele dagen, uten å bli noe særlig klokere. Derfor må vi ta oss tid til å forstå prosessen av å utøve gode gjerninger, eller onde gjerninger.

Rammebetingelser

Det jeg nå kommer til å foreslå, er noe som ikke alle kommer til å akseptere uten videre. Jeg kan godt dokumentere mine påstander, men jeg tror jeg lar det bli til en annen artikkel – ellers blir det for langtekkelig. Jeg påstår at vi lever i et univers der alle ting er knyttet til hverandre. Jeg mener at bevissthet er nettopp det som gjør den forbindelsen til det den er. Vitenskapen sier at det er materie som er universets mest grunnleggende bestanddel. Som jeg har skrevet tidligere i andre artikler, viser det seg at forskningen rundt nær døden opplevelsen viser at bevissthet ikke er bundet til hjernen som vitenskapen trodde før: Hjernen er en mottaker for bevissthet. Mange nyere oppdagelser innenfor vitenskapen viser at den klassiske vitenskapen har misforstått de store perspektivene. Universet er ikke et mekanisk monster som lider av entropi. Universet er knyttet sammen i et åpent system. Ut fra denne tankegangen er følgende forklaring på ”det gode” og ”det onde” basert; jeg kaller disse to for positiv polarisering og negativ polarisering:

Positiv polarisering er oppmerksomhet rettet mot tjeneste til andre fremfor tjeneste til en selv. Siden vi alle er knyttet sammen, kan vi ikke ha selvutslettelse som en positiv attributt; og da kan vi ha tjeneste for andre på minst 51% og tjeneste for oss selv på maks 49%. Dersom alle var innstilt på å leve sitt liv på denne måten, ville universet bare fortsatt å gå med overskudd. Enkelt?

Negativ polarisering erkjenner ikke at universet er koblet sammen som en enhet – også kjent som ”The Law of One”. Derfor er det helt greit at en setter fokus på tjenester til seg selv fremfor andre. Absolutt negativ polarisering er tjenester til seg selv på minst 95% og tjenester til andre på maks 5%. I denne forbindelsen er tjeneste til en selv ikke bare selviske handlinger; det er også handlinger som tjener ens egen agenda på andres bekostning. Uansett hvor snilt og greit man presenterer seg selv for verden, så er dette negativ polarisering så lenge det finnes en skjult agenda for å tjene egne interesser på andres bekostning.

Herfra henter vi to andre merkelapper som også er tingliggjøring av dynamiske prosesser, ”sosiopati” og ”psykopati”. Denne klassen mennesker har som kjent ingen sans for forbindelse til andre – derfor sies det at de ikke eier empati. De som virkelig er dyktige til å utøve sine negative gjerninger er også dyktige til å fremstå som gode, positivt polariserte mennesker på overflaten; mens de egentlig er “vampyrer” som lever av andres energi i det skjulte.

Når vi ser på positiv og negativ polarisering gjennom dette filtret, kan vi nå gå tilbake til G.W. Bush og hans uttalelse om at Irak var en representant for ”ondskapens akse”. Spørsmålet blir da nokså enkelt, ”Hvilket land har gått inn og sugd det andre tomt for livsenergi?” Nå, som USA har privatisert Iraks naturressurser, tilintetgjort dens infrastruktur, gjort landet til en giftig atomavfallsplass med bruk av utarmert (les anriket) uran som har en halveringstid på 4,5- milliarder av år og skaper kreft, plyndret landets historiske skatter og drept minst en million sivile slik at Halliburton og andre militær-støttede næringsinteresser skal kunne håve inn milliarder – hvem er de ”onde” da?

Hvorfor har vi dualitet?

Mange mennesker, meg selv inkludert, har måttet spørre seg i all sin uvitenhet: hvorfor må vi ha denne forbaskede dualiteten? Verden hadde jo blitt så fredelig om ikke disse ondskapsfulle menneskene ikke var her for å lage kvalm. Mange har faktisk sett nettopp dette fenomenet som et ”bevis” for at ”Gud” har forlatt dem (jfr Descartes og “det ondes problem”, red anm).

I den tiden jeg har gjort nokså mange dypdykk i bevissthetens gåter, har jeg funnet frem til at saken er fullstendig annerledes: Problemet oppstår i antagelsen om at vi kun lever ett liv, og så forsvinner vår bevissthet når vi dør; ellers vi går til en eller annen form for himmel eller helvete. Det er disse to valgene vi får servert når det gjelder vitenskapen eller de fleste religioner.

Det oppstår store problemer med hensyn til begreper som ”rettferdighet”, fordi det er helt åpenbart at vi mennesker er skapt forskjellige: Vi har ulike utviklingsmuligheter og ulike forutsetninger og talenter for å bruke de utviklingsmulighetene vi måtte ha. Noen er født rike og privilegerte mens andre er født med et nødskrik på et møkkete gulv i kulda. Det vi ikke forstår, er at det livet vi lever nå er bare ett av mange; vi har levd før og kommer til å leve om igjen i fremtiden.

Når vi er i stand til å betrakte denne virkeligheten som en slags skole, at meningen med livet er å hente mange ulike erfaringer, så gir dualiteten mening: da kan vi velge hele bredden av opplevelser som finnes, og erfare konsekvensen av dem alle. Klart at dette tar laaaaaaaang tid å forstå seg på. Når det på toppen av det hele er lover i universet som sier bl.a at det vi sender ut kommer tilbake, er det gode grunner til at vi har forskjeller mellom oss mennesker. Den som en gang var rik og nektet å dele med sine sultne medmennesker av sin mat, lever sikkert minst ett, og kanskje flere liv, som fattig og sulten for å kjenne på hvordan det føles.

Så dualiteten hjelper oss mennnesker/sjeler til å lære om konsekvensene av våre valg og gjennom det lærer vi om kjærlighet, fordi ekte kjærlighet handler om frihet til å velge.

Det viktigste av alle valg

Før eller senere beveger vi oss fra å være ubestemte i forhold til polarisering, til bestemte. Det virker på meg som om dette valget er det som bestemmer hvor lenge vi skal holde på her i denne “skolen” vi deltar i nå. Merkelig nok ser det også ut som om at det som teller mest er at vi har valgt én side. Det betyr at vi kan utvikle oss i forhold til det åndelige også som negativt polariserte.

I min tid som søkende har jeg oppdaget nesten to like begreper om brukes for å beskrive skjult åndelig informasjon. Den ene heter det ”esoteriske”. Den andre heter det ”okkulte”. Den største forskjellen jeg kan se, er at det esoteriske handler om å tjene alle på likt; det ”okkulte” handler om å tjene sin egen agenda og vinne fordeler overfor andre.

Det er noe som minner om hemmelige organisasjoner og klubber som skaper elite-kulturer. Om du ikke har fått det med deg enda, så er det faktisk disse som styrer mye av verden i dag. Hvorfor det? Fordi de kan og de er godt organisert.

Hva skal vi gjøre med dette?

Ikke la dem ta fra deg makt og myndighet. Gi dem ikke anerkjennelse. Synes synd på dem uten å forsøke å forandre på dem, fordi det kan du nemlig ikke gjøre. Det er deres valg. Det sies at det er veldig få av dem og at det er veldig vanskelig å utvikle seg åndelig gjennom negativ polarisering.

Grunnen til dette er at det kreves veldig mye disiplin for å være en gjennomført drittsekk. Hvorfor skal du synes synd på dem? Fordi deres neste skole blir en skole bare for psykopater. De får sin egen planet å leke med og på. Kan du tenke deg en verre hundegård?

Hva skjer med dem som blir positivt polarisert? Dere neste nivå av skole er nokså deilig. Det er 100 ganger mer harmonisk enn det beste vi kan prestere her på Jorden. Det er tilhørighet, gruppe-forståelse og bare positivt polariserte mennesker som ønsker å leve i harmoni – uten skjulte agendaer.

Neste gang du ser en film, leser en bok, eller hører mennesker snakke om det gode og det onde, tenk da tilbake på denne artikkelen. Legg merke til om du nå har fått en litt større dybdeforståelse av hva de snakker om.

Så, om du ønsker å være på den siden som kommer til å vinne til slutt, så er det om å gjøre å gå inn for å hjelpe andre litt mer enn du hjelper deg selv. I alle tilfeller: gi aldri hjelp, hverken til deg selv eller andre, hvis det går på andres bekostning. Det er så enkelt – og så vanskelig.

Lykke til!

Mike Cechanowicz

Om forfatteren: Mike Cechanowicz er Norsk statsborger, tidligere prisbelønnet reklamefotograf og kunstmaler. Han har viet sitt liv til forsking rundt bevissthetens essens siden 1987. Han er sertifisert NLP-instruktør siden 1994. Han har holdt en omfattende praksis med psykoterapi siden 1990 og undervist NLP, hypnose og systemtenkning. Han har skrevet en rekke bøker. Den første var ”Den Psykososial Arbeidsplassen” for LO-Industri, ”Livets Håndbook” 2007, ”Skjult Agenda” og ”Spillet” - 2008.

0 0 stemmer
Artikkelvurdering
Varsle om nye kommentarer
Varsle om
guest

3 Kommentarer
Nyeste
Eldste Mest populær
Inline Feedbacks
Vis alle kommentarer
Arve
Arve
Abonnent
2 år siden

Denne artikkelen var eit av forslaga til lesnad som stod på framsida her i dag.
Artikkelen er like brennaktuell i dag som i 2009.

Kanskje er det den einskilde sin intensjon det kjem an på når alt kjem til alt. Det at ein har teke eit val om å vilja/ønskja/utføra det som godt er. – Ikkje noko enkel sak i ei verd som den me lever i no.

Mike C. har lagt ut mange gode artiklar her på NS. Noko tungt stoff som enn so langt passerer grensa for mi fatteevne.
Hans bok ” Livets håndbok ” vart lesen med stor interesse. Han retta fokus mot språkets innebygde, allment godtekne “fakta” og korleis desse “fakta” er avgjerande for korleis kvarmannsen oppfattar verda ikring seg. – PR som vert brukt heilt bevisst i stor skala ma. til å skremma folk til å godta koronasprøytene.

Saknar Mikes spenstige tankar og uredde meiningar

Thorrde
Thorrde
Abonnent
14 år siden

Flott artikkel, jeg liker virkelig hva du skriver om her!

Vi blir jo servert med disse dogmene om hva som er godt og hva som er ondt hele tiden, måtte det være gjennom film, litteratur, politikk eller religion. Det virker som om at folk tar til seg disse begrepene fra de er barn av og fører det vidre til sine nærmeste og de til sine igjen, som om det var en bevisst inndoktrinering fra “makt eliten” over til oss, som de igjen har fått servert av sine foreldre og de av sine igjen, ect.

Det virker som om filosofiene/tankene om at “vondt gjør værre” og “Man gjør mot andre, som man vil at andre skal gjøre mot seg”, ligger i bakhodet hos de fleste, men kun som en morsom tanke og ikke til noe som kan anvendes i praksis selv om viljen er der. Hos andre er kanskje disse filosofiene eller tankene mer forvrengt. Med begreper som “øye for øye, tann for tann” og “hevnen er alltid søt”, gjør de seg opp en mening om at alt blir bare bedre når man gir tilbake med samme mynt, men det de ikke ser er jo at mynten vil alltid eksistere og den blir bare gitt frem og tilbake helt til den ene parten sier det er nok og finner fred i seg selv.

Heldigvis begynner vi nå å se forbi masken til de som paradoksalt nok kaller seg forkjempere for det gode og forbi den tanken om at feks: når Usa går inn i Irak så er det for å fremme demokratiet i verden eller noe lignende. Denne glorifiseringen rundt det å være partisk og “patriotisk” håper jeg også forsvinner med tiden, hvis den ikke allerede har gjort det hos de fleste, i såfall har vi en lys fremtid i møte.

Så ja, jeg mener også* at det er veldig viktig å se litt mer inn i hva disse begrepene egentlig betyr og at vi må prøve å putte de litt mer i kontekst i forhold til hva som skjer rundt oss, hvor enn smertefull oppdagelsene kan være i forhold til det “forhånds” bestemte verdens blidet. Også det at vi for all del ikke må begynne kjempe vondt med vondt i fremtiden når det gjelder “NWO”, “Illuminati” eller andre organisjoner/losjer med barnslige, selviske planer om verdens dominans, ettersom at det kun fôrer opp en vond sirkel som allerede er stor nok som det er.
Men det er forhåpentligvis de aller fleste er bevisst på allerede.
(Hehe, nå ble jeg visst litt revet med…)

Så, bra skrevet og “Thumbs Up” er bare det jeg har å si!
Mange gode artikkler her med ditt navn på som omfavner hvem, hva og hvor rundt og i begrepet bevissthet, som kanskje er en av de mest, om ikke DET mest aktuelle temaet vi står ovenfor i dag.

« Forrige artikkel

Tabu-oversikten – Del 2

Neste artikkel »

Regjeringen gjennomfører IKKE chemtrailslanding

3
0
Vi vil gjerne ha din mening. Fritt og anonymt.x
()
x