Døden og dødsprosessen

66.3K visninger
53 minutter lesetid
61

I vesten har døden alltid blitt sett på noe som må unngås, faktisk liker de fleste ikke å snakke om døden – enda vi alle skal dit.

Hvis du noen gang har vært på et sykehus hvor folk faktisk er døende, trekker de alltid gardinene for rundt personen så ingen ser døden. Det blir alltid sett på som noe skjult, og i gamle dager plasserte de faktisk personen i et rom atskilt fra alle andre.

Artikkelens kilde: Kevin Core og Christine Deheera, og “ The Foundation of Cosmic Fire.”

Når min bestefar døde på et sykehus i Lancashire i England midt på natten, døde han alene med gardinene trukket for rundt seg, fordi de ikke ville at resten av avdelingen skulle bekymres av det faktum at han var døende. Dette er ganske trist ettersom døden er en del av livet og alle går gjennom den. Ikke bare mennesker går gjennom den, alt dør eller gir slipp på en form så det kan bli født på ny i en annen form, og det er bare en del av den kosmiske prosessen.

Men igjen ser det ut som det vestlige samfunn i dag igjen har tatt det naturlige og skydd det eller tilsidesatt det eller pervertert det til noe som må unngås for en hver pris. Oppstigningen innebærer at dette med død og dødsprosessen blir tatt frem og sett på slik at menneskeheten kan anerkjenne at død og dødsprosessen har et spirituelt aspekt, og det er det denne artikkelen handler om.

Barna skjermes

Jeg husker også fra jeg var barn, og flesteparten av dere gjør nok det, ble det faktum at en slektning var død, nevnt i lavmælt hvisken når dere var i nærheten.

Personlig ble jeg bedt om å gå ovenpå slik at de kunne prate om døden til et menneske som jeg sto veldig nær. Hele situasjonen skaper en mystikk rundt det og faktumet at når folk drar i begravelser, går de inn i sorg og elendighet fordi de tror at personen akkurat har forsvunnet for aldri å bli sett igjen. Hele situasjonen skaper frykt omkring døden. Nå skal det sies at dette ikke er sant for alle samfunn rundt omkring i verden. Faktisk ikke i størsteparten av verden; for denne dødsfrykten synes mer følt i den vestlige verden enn noe annet sted og man har dette veldig begrensede synet.

I Irland inviterer de hele familien inn i et rom hvor den døde er lagt i kiste og holder et tre dager langt våke. Tre dager er viktig som jeg vil prøve å forklare senere. Våket er åpent for venner og slektninger eller for alle for å komme og se personen der de ligger i kisten og feire denne personens liv. Dette gjøres generelt ikke i vesten.

Døden er ikke døden

En av grunnene til at dette er så viktig, er at sett fra åndens synspunkt er ikke døden en død i det hele tatt. Når du går ut av din fysiske kropp for å heve bevisstheten din til et høyere nivå, ser ikke ånden på dette som et sjokk, en skrekkelig hendelse. I virkeligheten er det faktisk speilbildet. Dette anses av ånden for å være det mest fantastiske som noen gang har hendt en person, fordi det som anses av ånden for å være død er at du forlater de høyere åndsrikene for å inkarnere på jorden.

Når du er på de høyere plan er du fullstendig bevisst hvem du er, i den forstand at du oppfatter alle livene du har levd på denne planeten og andre planeter, ditt opphav, hvor du kom fra før du ble en del av menneskerasen, fordi de fleste av oss er lysvesener til evig tid. All denne kunnskapen er forankret i din bevissthet når du er i de høyere dimensjoner. For å inkarnere her, må du gjennom energibånd som renser minnet ditt, så når du fødes her kan du begynne fullstendig frakoblet, som en jordisk bevissthet, fra all kunnskap om hvem du er på de høyere plan, og fra åndens synspunkt anses dette for å være en død, som det også virkelig er.

Så du begynner her uten noen oppfatning overhodet om hvorfor du er her eller hva denne virkeligheten dreier seg om. Det eneste du har å gå på er hva du er blitt fortalt som en del av barndommen din, og hva som faktisk er forankret i ditt DNA, og samfunnets verdier. Samfunnet vi lever i har gradvis koblet seg fra spirituell kunnskap og informasjonen vi gis som barn har sakte kommet på avstand fra sannheten, spirituelt sett.

Nå du inkarnerer er du en del av en gruppe, en spirituell gruppe. Når du bestemmer deg for at det er på tide å inkarnere for å lære en lekse eller å ta på deg en spirituell misjon, holdes det et stort selskap, du kommer sammen med dine venner på de indre plan og dere tar farvel, og dere stiger ned i inkarnasjonen her. Alle dine åndsvenner er veldig triste for at du drar. Mens du er her er de rundt deg hele tiden, men du oppfatter dem egentlig ikke i det hele tatt, med mindre du er veldig klarsynt eller har en av de sansene som gjør dette mulig for deg.

Når du forlater inkarnasjonen er det en veldig stor fest på de høyere plan for å ønske deg velkommen tilbake. Så døden sett fra åndens synsvinkel er en fantastisk opplevelse og den mest gledesfylte hendelse. Som alltid er det bare speilbildet som synes på jorden. Så her anses døden som en veldig dyster hendelse. Alle her er veldig triste og går kledd i svart og døden anses ikke som noen gledesfylt hendelse i det hele tatt. Selv om den avdøde hadde et liv hvor de led mye eller en sykdom som forårsaket mye lidelse i mange år, gjør ikke det faktum at sykdommen er avsluttet og de ikke lenger lider, noen forskjell. Folkene føler fortsatt at det ikke er noe å feire og at sorg er den eneste passende følelsen å føle. Så for å gjenta; døden som sett fra ånden er den mest fantastiske ting og det er en velkomst hjem i en grad vi ikke er klar over, gleden som faktisk kommer av at vi går fra dette livet til det neste, av å forlate en dimensjon og gå over i en annen.

Så hvorfor kommer døden opp nå for å bli sett på? Vel, når du forlater denne inkarnasjonen, som er dette fysiske kjøretøyet, er din fysiske kropp det eneste du mister Alt annet er det samme. Følelsene dine er der, identiteten din er der, og du vil til og med se lik i 4. dimensjon. Det er ingenting som ikke er der bortsett fra din fysiske kropp. Du vil til og med ta med deg den sykdommen du døde av, eller hvis det var en emosjonell eller mental tilstand du døde av tar du til og med den med deg. Det er steder på åndsplanet hvor du må dra til sykehuslignende plasser for å få energien fjernet fra systemet ditt fordi du har tatt den med deg. Det eneste du legger bak deg er din fysiske kropp.

Gi slipp på den fysiske kroppen

Prosessen med å gi slipp på denne fysiske kroppen er en spirituell praksis, det er en kunst. Det finnes en god måte å utøve den på og det er en ikke fullt så god måte å utøve den på. De fleste av oss i vesten praktiserer den ikke fullt så gode måten å gjøre det på. En av tingene som holder menneskeheten tilbake fra å avansere spirituelt er faktum at vi dør på en veldig dårlig måte. Dette betyr at hvis du nærmer deg døden og tar ditt siste åndedrag i en emosjonelt traumatisk tilstand, i tro på at dette ikke burde skje, eller i en tilstand av sinne, frykt, eller raseri skaper dette faktisk betingelsene for hvilket sted du ender opp når du går gjennom barrieren på den andre siden og befinner deg i en annen virkelighet. Denne realiteten er totalt betinget av sinnstilstanden du er i mens du tar ditt siste åndedrag

Alle mennesker som dør, som tar sitt siste åndedrag i sinne, frykt eller ensomhet, hvor vil de ende? Bare forestill deg bestefaren min som var på et sykehus hvor det ikke var noen han kjente og hvor han tok sitt siste åndedrag i det beskrevne rommet innringet av gardiner. Hvilken sinnstilstand døde han i? Det å ikke gjenkjenne mekanismen i hva døden er, er det som har skapt ubeskrivelige mengder i lidelse i tusener av år.

Vi har ingen unnskyldninger, for kunnskapen om død og dødsprosessen har vært tilgjengelig lenger enn dette. Mange raser på jorden holder denne kunnskapen i hevd; Tibetanerne holder den, egypterne holdt den, grekerne holdt den, søramerikanske stammer holdt den og gjør det fortsatt. Det er bare i vesten at vi på svært støyende vis trer inn i fryktens rom.

Om hvorfor det er slik, må du trekke dine egne konklusjoner, antar jeg.

Det er likevel noe vi kan gjøre med det og det finnes en bevegelse, en veldig sakte bevegelse, hvor man går veldig sterkt ut med at det finnes en alternativ måte å dø på og å faktisk hjelpe et menneske å dø.

Healing inn i døden

Nå vet de fleste av oss som har gjort healing, at vi kan gi healing inn i døden. Så hvis du får en klient som kommer til deg med en sykdom og du innser at sykdommen er deres port ut av denne inkarnasjonen, innser du også at healingen du kan gi dem vil gjøre det mulig for dem å være fredfulle mens de går over. Healingen kan altså gis til en døende og støtte dem i denne prosessen. Healingen vil rense frykten, sinnet, sjalusien, raseriet, etc.

De fleste av oss vet ikke hvorfor vi gjør det, men hensikten er å hjelpe dette mennesket og skape en mer balansert plass å være, slik at når de går gjennom den elektromagnetiske barrieren mellom dimensjonene, befinner de seg på et bedre sted enn de ville gjort hvis vi ikke hadde healet. Du kan faktisk hjelpe et menneske å dø godt!

Jeg gjorde dette med bestemoren min som døde i 1995. Inntil da jobbet jeg på et hospice i Bradford i England, bare som frivillig. Jeg healet folk som skulle dø samme natt, men gjorde det ikke åpenlyst fordi dette ikke var akseptert på hospicet på denne tiden. På denne tiden interesserte jeg meg også for dødsprosessen og følte meg veiledet til å se på den tibetanske læren på feltet, så når bestemoren min fikk kreft (hun var 96) brukte jeg dag og natt sammen med henne de tre dagene før hun døde for å hjelpe henne å komme seg gjennom denne fasen.

Da hun faktisk døde, døde hun på den mest perfekte måten fordi jeg i løpet av tre dager hadde skapt et rom; gjort healing og meditasjon rundt henne hvilket lot henne gi slipp på alt som ville ha fått bevisstheten hennes til å gå inn i noe som kunne brakt henne til et negativt sted. Da hun gikk ut av kroppen sin, gikk hun ut gjennom kronechakraet.

Når folk forlater kroppen kan de gå ut på utallige måter. De fleste som ikke gjør noe spirituelt arbeid går ut gjennom solar plexus, og selvfølgelig er det her vi gjemmer all den emosjonelle bagasjen vår. Derfor vil folk som går ut gjennom solar plexus, som regel gå ut sammen med all bagasjen de har hatt i dette livet. Hjertet er et annet sted man kan gå ut gjennom. Denne måten å forlate inkarnasjonen på er ganske ny og skjenkes dem som lever livet sitt med hjertets kvaliteter i fokus. Den mest kraftfulle måten, som alle spirituelle lærere bruker, den spirituelle måten, den initierte måten, er å gå ut gjennom kronechakraet. Bestemoren min valgte denne måten da hun døde. Dette var en dame som ikke gjorde noe spirituelt arbeid i dette livet, men bare ved å arbeide med henne gjennom disse tre dagene skapte jeg nok rom rundt henne til å utgjøre en forskjell, og tydeligvis var det åndsvesener rundt henne som jeg hadde kalt inn, som tillot henne å dra gjennom kronechakraet.

Bestemoren min har fått tillatelse på de indre planene til å være en del av mitt veilederteam, og jeg føler hennes nærvær rundt meg nå og da til hjelp i spesielle anliggender. På den tiden var jeg venn med et medium i Spiritualist kirken som i særdeleshet jobber med folk som akkurat har gått over. Jeg var sammen med denne damen en kort stund etter min bestemor døde og hun antydet at bestemoren min var rundt meg, slik jeg visste hun var, og min bestemor var svært henrykt, oppglødd, fordi da hun døde hadde hun gått ut gjennom kronechakraet. Hun antydet at dette var en av de mest fantastiske hendelsene og jeg antydet gjennom mediumet at ja, jeg hadde sett henne dra gjennom kronechakraet sitt.

Vi kan gjøre dette for alle døende. Det finnes ingen grunn til at vi ikke skal kunne det. Bestemoren min bodde på et sykehjem de siste to-tre årene av sitt liv og dette er ikke blant verdens beste steder å ta sitt siste åndedrag. I England er de bemannet av pur unge lavtlønnede jenter som ikke har noe som helst begrep om hva død og dødsprosessen dreier seg om. De er veldig redde døden, men kan ikke få seg en annen jobb. Så et døende menneske ender opp et sted hvor ingen begriper hva de opplever, og når et menneske er klar for døden forlater alle rommet og overlater den døende til seg selv. Ingen er sammen med dem i det hele tatt. Igjen hvis du tenker over hvor mange sykehjem det finnes i England og dette skjer i hvert eneste vestlig land, hvor mange dør hver dag på slike steder?

Dette får oss til å undres over hvorfor den vestlige psyke, den vestlige bevissthet, er så traumatisert. Husk at ethvert menneske som forlater inkarnasjonen farger hele menneskeheten gjennom sine erfaringer. Alle som forlater denne inkarnasjonen i en veldig dårlig tilstand påvirker menneskeheten som hele. Mye av frykten som finnes rundt omkring skyldes en slik måte å dø på.

Hospice-bevegelsen oppsto som et resultat av den erkjennelse at folk trenger å dø et sted som er slik som de ønsker å ha det på denne tiden. Da jeg jobbet for denne bevegelsen, ville de ikke godkjenne at noe spirituelt arbeid fant sted i deres institusjoner. Ettersom den økonomiske støtten hospicer mottar spesielt vurderes opp imot deres politiske korrekthet, ville de ikke assosieres med noe som healing eller spirituelt arbeid. Jeg har vært på tre eller fire hospicer hvor de har et lite kapell som alltid er plassert på avstand til alle andre og det virker på meg som de er der for syns skyld, av politiske grunner. Siden den tid har jeg hørt at et mindre antall hospicer i Bradford til en viss grad slipper healere til.

Da jeg i 1995 jobbet i et hospice var situasjonen slik. Enhver form for spirituelt arbeid var forbudt, og ble sett på med stor forakt. Det nye som åpnet i Bradford for omtrent fem år siden var også slik. Hovedårsaken til at jeg måtte forlate hospicet i 1995 var at noen fant ut at jeg var healer. Så fort dette ble kjent i administrasjonen ble jeg bedt om å selv si opp stillingen min, til tross for at jeg hadde gjort en god jobb der i fire år. Jeg måtte forlate en jobb som jeg likte utrolig godt fordi de var kjemperedde for at mediene og styret ville finne ut at det var en healer på hospicet

Mens jeg skriver denne artikkelen må jeg si at det virker som om tidene endrer seg. Jeg har hørt at noen av hospicene i Bradford området nå tillater healere å praktisere. Dette har imidlertid skjedd i løpet av de siste par årene. Så vidt jeg vet blir ikke dette satt i system slik at det er mulig for en healer eller spirituell veileder å være nær en døende i dødsøyeblikket for slik å gjøre en perfekt utgang fra dette livet mulig.

Så situasjonen endrer seg sakte, men ingen gjør det arbeidet som trengs. I mine studier av døden og dødsprosessen har den amerikanske spirituelle læreren Ram Das vært en av de beste informasjonskildene. Siden 1960-årene har han gjort mye arbeid i Amerika, men igjen ikke særlig vellykket fordi Amerika er veldig lukket, alltid har vært det og i stor grad er det enda når det gjelder denne type arbeid. Han har forsøkt å starte et par prosjekter uten at de, etter min forståelse, har fått særlig suksess. En venn av ham, Stephen Levine, har også jobbet med dette og har utgitt mange bøker om døden og dødsprosessen, og om sorgarbeid. Det er imidlertid en ny bølge som nå slår i gjennom og vi trenger virkelig å se på dødsprosessen igjen

Den siste pusten

Til den som føler seg veiledet til å gjøre dette, å jobbe i hospicer etc; Dette er en forbløffende plass å være når et menneske er døende. Når du er rundt en døende og personen er i ferd med å ta sitt siste åndedrag, åpner det seg et rom rundt dem. Prosessen som et menneske gjennomgår når de dør, varer til sammen syv dager. I løpet av de tre dagene frem mot den dagen da de tar sitt siste åndedrag, åpner det seg et rom, en spiral, fordi personen faktisk overfører sin bevissthet fra der de er nå, til dit de skal, i løpet av en syv dagers periode. Bare det faktum at bevisstheten deres er på stedet de skal til, åpner et rom rundt dem. Å være i dette rommet er forbløffende. Det er en forbøffende tid.

Så jeg anbefaler enhver å hjelpe et menneske med å gå gjennom dette. Er du veldig åpen mens noen tar sitt siste åndedrag, kan du observere personen gli ut av den fysiske kroppen. Dette er også forbløffende å observere hvis du har evne til å se det.

De døde går ingen vei

Det de fleste finner vanskelig når de konfronteres med muligheten for en venns eller slektnings død er den emosjonelle tilknytingen. Det emosjonelle materialet som kommer opp skriver seg fra troen på at du aldri vil få se personen igjen. Det jeg prøver å fremsette i denne artikkelen er at dette er ikke stemmer i det hele tatt.

Jeg vil gjerne gjenta nok en gang at det eneste som forandrer seg rundt personen, er det faktum at de ikke fyller kroppen på det fysiske planet. Alt som var totalsummen av dette vesenet er der enda, bortsett fra kroppen på det fysiske planet. Personen, som firedimensjonalt vesen, er her – ikke et eller annet sted langt borte. Alle dimensjoner eksisterer i samme rom. Så disse vesenene er rundt oss, og hvis en venn eller slektning dør, er de rundt deg, nøyaktig tre dager etter at de døde. At det vestlige samfunn tror at når et menneske er borte så snart det dør, skaper en tankeform, troen på at man aldri vil se personen igjen. Hvis du tror dette vil det umiddelbart sette opp en barriere.

Hvis en venn eller slektning nettopp har dødd, og de er rundt deg og desperat prøver å få kontakt for å fortelle deg at de har det bra, at de ikke bare har forsvunnet, vil denne barrieren som du har skapt i bevisstheten være umulig for dem å komme gjennom slik at de kan opprette denne etterlengtede kontakten. Derfor forårsaker denne holdningen til døden mye lidelse, til og med på åndsplanet. Dette er fordi den kjære som har forlatt deg på det fysiske planet ikke kan komme gjennom for å kontakte din bevissthet. De ser at du sørger over dem, men er bestyrtede fordi de er der rett ved siden av deg og sier: ”Jeg er her”, ”Jeg har det bra”, mens du ikke kan høre dem. Du er lukket mot faktumet at personen fortsatt er i nærheten. Ikke bare trenger vi å rette blikket mot selve døden og dødsprosessen, men også mot våre egne oppfatninger om hva som skjer med en person etter døden.

Min bestemor var rundt meg i dagevis etter hennes første død, og er det enda. Selv gode venner som du hadde flyktige samtaler med, vil være rundt deg når de dør, hvis det var en form for tilknytning mellom dere. Hvem som helst som er åpen for det faktum at døden ikke er noen slutt vil oppfatte dette når det skjer. Spiritualistkirken verden over har arbeidet mye for å vise at folk ikke bare forsvinner når de dør, og ved dette har den gjort menneskeheten en tjeneste. Et veldig godt medium i Spiritualistkirken vil kunne gi deg informasjon om en du er glad i, som har forlatt det fysiske plan i løpet av året som har gått, eller til og med mye lengre tilbake i tid. Hvis slik informasjon gis, føles det som om den du er glad i akkurat har forlatt det fysiske plan. Dette er fordi tiden eksisterer på en annen måte på det firdimensjonale planet. Når sant skal sies, eksisterer den ikke i det hele tatt, så en person som har forlatt det fysiske plan de siste fem eller femti årene vil føle det som om det skjedde i går. På det firdimensjonale planet finnes intet tidsbegrep slik vi kjenner det, i oppfattelsen av våre kjære som eksisterer der

Hvordan hjelpe de døende?

Så hvordan kan vi hjelpe døende? Hvis du husker hva jeg sa i begynnelsen av denne artikkelen, din sinnstilstand i dødsøyeblikket farger stedet hvor du vil befinne deg i fjerde dimensjon. Som en tjeneste til det døende mennesket kan du observere hvor det befinner seg bevissthetsmessig. Mange mennesker motsetter seg dødsprosessen fordi de har det vi kaller uoppgjorte affærer. Så du kan møte et døende menneske, som har en sønn han ikke har sett på ti år, og som han skiltes fra under bitre omstendigheter. Det kan hende at denne personen vil holde seg fast, og holde seg fast, fordi han ønsker å helbrede kløften mellom seg og sin sønn.

Når du kommer til slutten av inkarnasjonen din blir alt sammen tydelig; alt som ikke har noen verdi, personlighetsgreiene og egogreiene, faller bort. Du er helt klar og tydelig i oppfatningen de tre siste dagene av inkarnasjonen. Dette er tiden hvor folk vil knytte sammen alle løse tråder, og rette ting opp. Det du kan gjøre som en tjeneste, og det folk kommer til å gjøre som en tjeneste fremtiden, er å forsikre deg om at du kan gjøre alt som står i din makt for å hjelpe personen å få gjort opp alle affærer som de måtte ha på det tredimensjonale planet, slik at når de tar siste åndedrag drar de uten noe uoppgjort bak seg. Det er ingen frykt, intet sinne og ingen bekymring, og de har sagt farvel til alle som de behøvde å si farvel til.

I vesten har man hatt en oppfatning om at man ikke kan ta med barn for å se en døende. Dette har skapt enorm lidelse for den døende som ønsker å opprette kommunikasjon med disse barna, men blir nektet muligheten. Dette kommer av en upassende oppfatning av at barna vil bli opprørte av å se et døende menneske. Etter min erfaring stemmer ikke dette. Jeg har latt mine barn besøke slektninger den dagen de var døende, og barna mine aksepterte det som var der. Da min stefar døde innså jeg at han sørget over det faktum at han ikke fikk se barna mine. Derfor tok jeg dem med på besøk til ham på ettermiddagen den dagen han døde. De syntes det var så topp, og det gjorde han også. Det var ikke før etter de hadde dratt at jeg innså at han hadde holdt seg fast for å få tatt farvel med barna mine. Med en gang det var gjort gikk han inn i en tilstand av total fred, og samme kveld dro han.

Barna mine bearbeidet det ikke, de ble ikke redde, og var til syvende og sist veldig glade for at de fikk se dette mennesket en siste gang. Når det gjelder den døende: Hvis mennesket forlater denne inkarnasjonen i anger, vil det farge hvor det kommer i fjerde dimensjon.

Det er dette vi kan stå til tjeneste med . Vi kan oppfatte hvor personen befinner seg bevissthetsmessig og gjøre vårt aller beste for å legge frem for personen alt det de trenger å ordne opp i, slik at når de tar sitt siste åndedrag tar de det i fullstendig fred, glede og lykke; Fordi hvis det er tilstanden de føler når de dør, er det der de vil ende i fjerde dimensjon: Et sted for fred, glede og lykke.

Døden er bare en endring i det vi sanser

Vår visjon, Christines og min visjon, er at en dag i nær fremtid vil det være sykehus som spesialiserer seg i å hjelpe folk å dø på en god måte; Dit folk vil dra for å forstå prosessen med å forlate inkarnasjonen og for å omfavne denne prosessen. Det vil være bemannet av folk som ønsker å være i sin stilling, og gjøre sitt spirituelle arbeid ved å hjelpe folk å dø på en god måte. De vil dedikere seg selv til å følge disse menneskene til selve dødsportene, slik at de døende ikke går gjennom prosessen alene. De vil omfavne dødens energi, som er fornyelse, og bruke denne tilstanden til å transformere sin egen bevissthet.

Så vi trenger å omfavne det faktum at døden ikke er en slutt, den er bare en endring i oppfatningen av det vi sanser. Ettersom denne erkjennelsen kommer inn, blir mange flere mennesker nå i stand til å se klart (bruke klarsyn), til å se fysisk. Ettersom vi omfavner faktumet at døden ikke er en slutt, utvider menneskerasen i vesten sine oppfatninger slik at dette favnes. Flere og flere innser nå at det vi oppfatter i realiteten bar e er en liten del av et større bilde. Dette er en del av hele bevissthetsaktiviseringen som oppstigningsenergiene legger på bordet for menneskeheten. Dette vil få boblen av oppfatningen om at dette er alt som er, til å sprekke.

Dette er absolutt det nødvendige, fordi vi i vårt samfunn blir veldig energetisk oppmuntret til å tro at det som befinner seg foran øynene våre er det eneste som virkelig eksisterer. Det er alle slags grunner til dette, og ingen av dem har noe med ånd å gjøre i det hele tatt. Det har mer å gjøre med hvordan samfunnet er bygget opp og hvorfor. Det er en del av illusjonen som skapes av dette samfunnet, men har en katastrofal virkning på hele den menneskelige bevissthet pga. av all frykten og sinnet det forankrer her.

En overføring til et høyere eksistensnivå

Døden selv er en prosess. Alle går gjennom den samme prosessen, om det er en person som dør, en planet som dør, et solsystem som dør eller hva som helst som dør. Dødsprosessen er en overføring til et høyere eksistensnivå.

Uansett hva det er som gjennomgår overføringen, gjennomgår denne eksistensen et sett av reaksjoner; reaksjoner på hendelsen.

Døende gjennomgår 6 emosjonelle tilstander

En dame som heter Elizabeth Kubla Ross var en dame som i 1960-årene gjorde det grunnleggende arbeidet på død og dødsprosessen i vesten. Hun brukte livet sitt til å jobbe med døende mennesker og observerte og hjalp dem gjennom prosessen, og prøvde å forstå prosessen i seg selv. Hun la merke til at når du er døende gjennomgår du seks emosjonelle tilstander.

Den første er lettelse. Dette er lettelse over at du faktisk vet hva som skjer. Det oppstår omstendigheter hvor noen faktisk forteller deg at det finnes et forhold livet ditt som vil bringe livet til ende.

Den neste er benektelse. Dette er troen på at det du akkurat har blitt fortalt, ikke stemmer. Det kan ikke skje deg. Andre dør, men hvordan kan dette skje deg? Du er ikke klar til å dø. Du vet ikke hvordan du skal gjøre det. Du kjenner ikke reglene.

Den neste er skyld (anklage). Du bebreider deg selv for å befinne deg i denne situasjonen.

En annen er ubehag/indignasjon. Hvorfor skjer dette meg? Hvorfor kan det ikke skje med den eller den?

Så er det desperasjon, sinne, frustrasjon.

Det andre som kommer inn er sorg. Sansingen din forteller deg at du er i ferd med å miste livet. Livet ditt er den du er, den du oppfatter deg selv som, din identitet, og du er i ferd med å miste den.

Alle disse følelsene oppstår hele tiden, noen ganger ganske hurtig i løpet av kort tid, så det føles som om du er på en emosjonell berg – og – dal bane.

Ingen bruksanvisning

I vesten kan dette være en traumatisk opplevelse fordi det er dette ene som skal skje med oss alle, og det finnes ingen bruksanvisning. Du føler deg fullstendig avmektig fordi det ikke er noe sted du kan henvende deg hvor noen kan fortelle deg hvordan du skal takle situasjonen. Det er her frykten kommer inn.

Ingen vil snakke med deg om det, og ingen vil fortelle deg hvordan du skal gjøre det på en god måte. Det andre som er sårende er at mesteparten av vennene dine og familien din ikke vil nærme seg temaet. De vil ikke ønske å snakke om det i nærheten av deg, fordi det vil bringe opp deres egen frykt for deres egen dødelighet. Så du er fullstendig alene, ansikt til ansikt med det viktigste som noen gang vil skje med deg i løpet av dette livet, uten at noen som helst hjelp kommer deg i møte. Det er derfor det spirituelle perspektivet på døden nå trenger å spres verden over til dem som vil høre.

Så den døende går gjennom den mest traumatiske opplevelsen de noen gang vil få i dette livet, uten at noen støtter dem. Det er her, i fremtiden, mennesker som velger å gjøre dette arbeidet i tjeneste vil hjelpe disse menneskene og fjerne fryktenergiene omkring døden i vesten. Vi kjenner prosessen. Elizabeth Kubla Ross kjente prosessen. Tibetanerne har kjent dødsprosessen siden Atlantis’ tid, for 14500 år siden, men denne kunnskapen har bare ikke blitt offentliggjort i vesten. Du kan få tak i boken ”Den tibetanske boken om livet og døden” av Sogyal Rinpoche. Den formidler tibetanernes kunnskap om prosessen med å gå gjennom dødens slør. Vi kan lese og forstå dette materialet, gjøre oss kjent med prosessen, og hjelpe menneskene å gå gjennom den.

Som jeg har sagt, har denne prosessen vært kjent i tusener av år. Enhver spirituell tradisjon i verden har, innenfor sin mytologiske og mystiske struktur, kunnskap om hvordan å takle dødsprosessen. Hinduene har den, tibetanerne har den, og den ble undervist i Hellas gjennom allegoriene om Hades, Persefone, Demeter, om å krysse elven Styx med båt og betale for reisen med to mynter. All denne læren kom fra det gamle Egypt.

I den egyptiske tradisjonen er de 64 neteruene de egyptiske gudene eller arketypene for bevissthet. Den siste gruppen med åtte av disse gudene heter Duat. Denne gudegruppen er den som veileder eller behandler vesenet som går gjennom dødsopplevelsen; ja, alle dem som reiser gjennom underverdenen. I ”Den egyptiske dødeboken” gis en full beskrivelse ved den kongelige skriftlærde Ani av underverdenes 21 nivåer, som hver har en lysmast eller inngang med to voktere.

I psykologiske termer gir denne boken en full beskrivelse av nivåene av det ubevisste sinn som må gjennom vellykket overføring for å heve bevisstheten til den neste, høyere vibrasjonen.

Underverdenen i en hver tradisjon, inkludert den tibetanske, selv om de kaller den bardoen, dreier seg om hvordan å komme gjennom den tilstanden som du må gjennom for å fullføre overføringen til neste nivå. Så kunnskapen om hvordan å reise gjennom dødens slør er nedtegnet innenfor en hver av disse tradisjonene. Å lese hvilken som helst av disse instruksjonene vil vise deg hvordan du skal reise gjennom dødens slør; det vil gi deg reglene og vise deg hva som vil skje. Det er dette som skjer med alle, uavhengig av om denne massen er en person, en planet, et solsystem, en galakse etc. Dødsprosessen følger kjente arketyper.

Forbered deg

Alle disse tradisjonene oppmuntrer deg til å øve til den dagen du skal dø som en del av din spirituelle praksis, slik at det ikke kommer som noe stort sjokk, og du trer inn i underverdenen totalt uforberedt.

I vesten, hvis du skal på ditt livs viktigste intervju, ville du ikke forberede deg til intervjuet på forhånd? Hvis du skulle til et fremmed land hvor du måtte bevege deg gjennom et tøft terreng, ville du ikke kjøpe et kart og studere det først? I forbindelse med død og dødsprosessen i vesten går få inn i dette i det hele tatt, selv mennesker som gjør spirituelt arbeid. Dette er imidlertid en spirituell praksis som er vel verdt å gjøre.

Alle praktiserer vi meditasjonsteknikker hvor vi visualiserer hvordan det ville være å være på det eller det stedet, hvordan det ville føles, hva vi ville se, etc. Ingen av oss utfører spirituelle praksiser rundt hvordan det ville være å ta sitt siste åndedrag, og hvor vi da vil være. Hvordan vil det faktisk være når jeg tar mitt siste åndedrag og forlater denne inkarnasjonen? Enda det er en av de mest dyptgripende meditasjonene du noen gang vil gjøre, er det ingen av oss som gjør dette.

Å gjøre denne meditasjonen vil forberede deg fullstendig til opplevelsen fordi selv om du gjerne har meditert i 30 år, hvis døden innhenter deg uten at du er bevisst, og ditt sinn ikke er tilstede i det øyeblikket da du forlater denne inkarnasjonen, kan du snart befinne deg et sted hvor du helst ikke vil være. Du kan ha meditert i 30 år, sittende i lykksalige stillinger, og så bare fordi du vandret over veien og aldri så bussen, kan du finne deg selv på et sted i fjerde dimensjon som du ikke er forberedt på. Du hadde kanskje tenkt til å bli med i lotteriet, da du plutselig befinner deg i fjerde dimensjon. Hva var i din bevissthet? Jeg trenger penger. Så hvilket miljø vil denne sinnstilstanden skape rundt deg? Himmelens Las Vegas, hvor du drar i håndtaket i tusenvis av år.

Men alvorlig talt! Det er vel verdt å gjøre denne daglige praksisen med å kontemplere hvor du ønsker å ende opp i bevissthet i dødsøyeblikket. Dette er en daglig praksis som hinduene påtar seg. Så vi burde alle ta innover oss at dette er en praksis som er nødvendig for oss å vurdere. Hvis du gjør dette til daglig, og du opplever at du forlater inkarnasjonen plutselig har du allerede forberedt veien, sinnet ditt vet hvilken vei det må , slik at ingenting overlates til tilfeldighetene. Døden vil innhente deg uten at du er bevisst, fordi du har gjort den så mange ganger som meditasjon at du allerede vet hva du skal gjøre.

La oss snakke om underverdenen nå. Jeg vil snakke om det egyptiske konseptet for dette ettersom det sannsynligvis er det mest velkjente. Underverdenen symboliserer ditt eget underbevisste sinn. Mens du tar ditt siste åndedrag, går du inn i en bevissthetstilstand hvor du gjennomgår hele livet ditt, så alt du har gjort i dette livet står du nå ansikt til ansikt med. Dette er ikke en myte, det er en realitet; det er virkelig! Hver og en av de spirituelle tradisjonene i løpet av de mange tusen årene, har alltid symbolisert reisen gjennom underverdenen på samme måte. Noen av disse tradisjonene har eksistert mange tusen mil fra hverandre, uten noen fysisk kontakt i det hele tatt, og enda oppfatter disse tradisjonene de samme arketypene som må takles på denne reisen gjennom det ubevisste.

Dødsøyeblikket

Så i dødsøyeblikket gjennomgår du en reise inn i ditt eget underbevisste sinn hvor du stilles ansikt til ansikt med overveiningene av valgene du gjorde i dette livet, og med konsekvensene av disse valgene. I noen spirituelle tradisjoner er et aspekt ved denne reisen en domsavsigelse av vesenet som gjennomgår reisen, og til en hvis grad stemmer dette med virkeligheten. Dommen kommer fra den delen av deg som projiserte seg selv inn i den tredimensjonale virkeligheten for å skape den personligheten som vi oppfatter oss selv som her.

I den egyptiske tradisjonen er disse arketyper som en adopterer for å vurdere dette livet. En prosess gjennomgås hvor hjertet til den døende veies mot en fjær. Dette betyr at hvis hjertet til personen som forlater inkarnasjonen har noen som helst tilknytning til det tredimensjonale planet, vil hjertet veie tyngst på vektskålen. Årsaker til dette kan være tilknytning til materielle gleder, til lavere astrale og emosjonelle begjær, og til nytelser som den fysiske kroppen kan gi. Hele prosessen med å reise gjennom underverdenen er å gi slipp på tilknytningen til det tredimensjonale planet.

Tjenesten til oss selv ved å gå den spirituelle veien i dette livet er realiseringen av tilknytningen vi oppmuntres til å etablere til materielle nytelser, og illusjonen ved disse tilknytningene. Gjennom å følge denne veien gjennom dette livet forbereder du deg allerede til reisen gjennom slørene for å oppnå realisering på det femdimensjonale planet.

I vestens spirituelle tradisjon har alle referanser til å reise gjennom underverdenen blitt avskåret fra læren, gjennom kristendommen. Alt som står igjen, er salme 23 som fastlegger: ”Selv når jeg går i dødsskyggenes dal, frykter jeg ikke noe vondt.”

Likevel, på Jesu tid , og gjennom hebreernes spirituelle tradisjon, var alle detaljene om reisen gjennom underverdenen kjent. Så hvorfor er det ikke noen referanse til det i vår bibel? Det er som om noen ønsket at vi skulle være totalt uvitende om prosessen, og pga. dette er det så mye frykt forankret i menneskeheten ved døden.

Hva er døden og dødsprosessen?

Prosessen er faktisk todelt. Den ene delen kalles den langvarige døden, og den andre kalles den kortvarige.

Den langvarige døden begynner når et kall utstedes fra en persons sjel, et kall om å trekke seg tilbake fra den fysiske kroppen og vende hjem. Dette setter umiddelbart i gang en indre prosess og reaksjon som utløser ulike kjemiske forandringer, og visse skifter i bevissthet blir aktivisert for å forberede personen på tilbaketrekning. Tidsaspektet her kan variere fra mange år til få måneder. Det kan til og med skje i løpet av få uker.

Den korte døden innbefatter en periode på syv dager. De første tre dagene innleder til den dagen da vedkommende vil ta sitt siste åndedrag. I løpet av de tre gjenværende dagene trekker personen seg ut fra den fysiske/eteriske kroppen og reiser hjemover.

Hvorfor syv dager?

Grunnen er at syv er en arketyp for skapelse. I bibelen ble verden skapt på 7 dager. I et hvert øyeblikk har bevisstheten din et spenn på syv dager. I nuet, mens du leser denne artikkelen, er den fjerde dagen. Bevisstheten din projiserer fra dette øyeblikket, tre dager inn i din mulige fremtid, og samtidig trekker den seg tilbake fra de tre siste dagene av din fortid fra dette øyeblikket. Så i ethvert øyeblikk spenner bevisstheten din tre dager på hver side av den dagen du nå erfarer.

For å gi et eksempel på dette! Hvor mange av dere som leser denne artikkelen har opplevd at ettersom dere kommer nærmere og nærmere en ferie, finner det vanskeligere og vanskeligere å fokusere på den hverdagslige virkeligheten. Så hvis du var på jobb, , finner du det vanskeligere og vanskeligere å konsentrere deg om den jobben du har, etter hvert som din siste dag nærmer seg, inntil arbeidskonsentrasjonen er omtrent ikke eksisterende den siste dagen før du slutter. Hvorfor er det slik?

Grunnen er at tre dager før den dagen du reiser, har en del av deg allerede lagt ut på reisen. Den andre dagen har mer av deg dratt, og når den tredje dagen kommer, er det ikke mye igjen av deg som faktisk er her.

Dette virker selvfølgelig også bakover. Når du er på ferie, kan det ta alt inntil tre dager før du faktisk gir slipp på livet ditt og arbeidet hjemme og begynner å nyte ferien. Etter hvert som du begynner å nærme deg den dagen du skal reise hjem, tar du deg selv i å tenke mer og mer på hva du vil måtte møte når du kommer tilbake til arbeid eller hjem. Igjen er dette fordi tre dager før avreisedagen begynner bevisstheten din å vende hjem. Dette er en kosmisk bevissthetsarketyp.

Derfor: Mens du sitter i rommet og leser denne artikkelen spenner bevisstheten din faktisk syv dager og dette er en av nøklene til å forstå manifestering, til å bringe inn i livet ditt det du ønsker deg på et hvert gitt tidspunkt.

Dette er også en nøkkel til å forstå dødsprosessen, eller tilbaketrekningen fra den fysiske kroppen.

Så en døende går gjennom prosessen i løpet av syv dager, det tar syv dager å dø, å forlate denne inkarnasjonen på det tredimensjonale planet. Det er tre dager før den dagen da de tar sitt siste åndedrag. Dagen før de tar sitt siste åndedrag, enten personen har hatt en alvorlig lidelse, eller hadde en lidelse som påvirket deres bevissthet, slik som senilitet; dagen før de dør fremstår de som så normale som de var noen gang før de fikk lidelsen. Jeg snakker veldig generelt her.

De fremstår som veldig normale, smertefri, blide og lykkelige, veldig livlige, pratsomme og i veldig godt humør. Alle rundt dem, familien og vennene deres er forbløffede og føler at et mirakel har skjedd. Denne tilstanden kan imidlertid vare i ca. 12 timer, men snart etter vil personen falle inn i en ubevisst tilstand. Så, igjen på generelt grunnlag, vil personen forbli i denne tilstanden i ytterligere 12 timer før de tar sitt siste åndedrag.

Det jeg ønsker å understreke er at til tross for at personen fysisk har tatt sitt siste åndedrag har de ikke nødvendigvis forlatt den fysiske kroppen. Tilbaketrekningen fra den fysiske kroppen kan vare i inntil tre dager etter. Bevisstheten deres er fortsatt tilknyttet den fysiske kroppen i ytterligere tre dager.

Det sies at en person som har tatt sitt siste åndedrag og står i prosessen med å oppheve tilknytningen til den fysiske kroppen, vil bli kalt tilbake til denne fysiske kroppen på hver av de tre dagene påfølgende den dagen da de tok siste åndedrag.

I mange av de spirituelle tradisjonene, inkludert den buddhistiske blir ikke et dødt menneske berørt de tre dagene etter det har tatt sitt siste åndedrag. Dette er for å tillate personen å fullføre prosessen med å trekke seg ut av kroppen uforstyrret. Dette er også grunnen til at bibelen forteller at Jesus ble lagt i graven, og gjenoppsto etter tre dager.

På bakgrunn av eksempelet over som tillater oss å aksepterer at vår bevissthet konstant skanner i løpet av en periode på syv dager, kan vi skjønne hvordan er menneske som er i ferd med å dø kan se folk i rommet som ingen andre kan se.

Dette er fordi bevisstheten deres allerede overføres til fjerde dimensjon, så i realiteten oppfatter den døende to virkeligheter samtidig. Det er en kjensgjerning at etter hvert som tiden for døden nærmer seg, altså det øyeblikket hvor vi tar vårt siste åndedrag, tillates personen som de var nærmest tilknyttet på en kjærlig måte, som allerede har gått over i fjerde dimensjon, å veilede den døende gjennom prosessen. For en person som gjør spirituelt arbeid er det den som initierer, mesteren, i den ashramen (den spirituelle gruppen) vedkommende er en del av, vil komme å veilede eleven sin tilbake til ashramen.

Hospicepersonal kjenner signalene veldig godt og kan antyde for slektninger veldig nøyaktig når den personen vil ta sitt siste åndedrag.

I vesten, blir ikke denne prosessen som har vært kjent i tusener av år anerkjent, og kan forårsake store vanskeligheter for den døende som forsøker å forlate den fysiske kroppen på en harmonisk måte.

Da min bestemor døde, og jeg bisto henne gjennom de tre dagene som førte frem til dette, valgte hun å dra gjennom kronechakraet sitt. Hun var beboer på et sykehjem, og personalet på dette hjemmet ble fortalt at når en av beboerne døde måtte de øyeblikkelig sette gebisset inn i munnen (igjen) i dødsøyeblikket fordi senere ville det være umulig å gjøre dette. Dette var for å ta vare på personens utseende med tanke på at slektninger skulle se den døde i begravelsen. Da min bestemor døde, kom personalet hastende til som de skulle for å gjøre denne tjenesten, men jeg avslo. Dette var fordi min bestemor var i ferd med å trekke seg ut av det fysiske skallet gjennom kronechakraet. At noen skulle manipulere den fysiske kroppen på dette tidspunktet kunne lett ha påvirket henne til ikke å fullføre oppgaven. Igjen er det uvitenhet om prosessen som kan skape mye lidelse for en døende.

For meg har irene den mest perfekte måten å håndtere døden på. Når personen har dødd, er de forsiktig plassert i en kiste, som så er plassert i stua i hjemmet deres, og en tre dagers feiring følger. Mens personen kommer tilbake til kroppen sin hver dag på tidspunktet for døden, finner de seg selv omringet av alle vennene og slektningene sine som feirer dem for den de var. Hvilken bedre måte å forlate tredjedimensjon på en denne?

Temaet jeg gjerne vil ta opp nå vil sikkert bli aktuelt for mange av dere som leser denne artikkelen i løpet av deres levetid. Når et menneske er døende begynner sansene å bli veldig skjerpede, og dette er velkjent. Sansene begynner nå å deaktiveres i samme rekkefølgen som sansene aktiveres i etter fødselen. Et menneske nær døden vil begynne å nekte å ta til seg mat, nøye etterfulgt av å nekte å drikke. Den nøyaktige tiden når dette inntreffer er veldig variabel. Den siste sansen som forblir intakt helt til øyeblikket for det siste åndedraget er hørselen. Denne sansen kan bli så skjerpet at du kan være ti fot borte fra personen og de kan høre hva du sier når du hvisker.

Vår oppfatning av å være rundt en døende er ganske motsatt. En skulle tro at et menneske nær døden ville være fullstendig ubevisst, uten noen som helst tilknytning til den fysiske virkeligheten. Slektninger som besøker en person i en slik tilstand har en tendens til å sette ord på meningene sine om denne personen, i den tro at personen ikke kan høre dem. De kan lett komme i diskusjon om negative situasjoner som de og den døende befant seg i. I motsetning til hva de tror kan personen høre hvert eneste ord og reagere på det med bevisstheten sin. Dette kan igjen forårsake usagt lidelse og angst hos den døende og en bevissthet om dette burde gjøres tilgjengelig i alle situasjoner hvor slektninger besøker en døende slektning eller venn.

Den døendes reaksjon til det som blir sagt kan skape en bevissthetstilstand som vil påvirke hvor de ender i bevissthet når de går inn i fjerde dimensjon. Vi må konstant være oppmerksomme på at når vi er sammen med en døende vil alt vi tenker, sier eller gjør, ha potensialet til å influere hvilket miljø personen befinner seg i når de forlater denne inkarnasjonen.

Den faktiske prosessen ved å dø

Her vil jeg gjerne ta for meg den faktiske prosessen med tilbaketrekning fra kroppen.

Fra den delen av oss selv som projiserer bevisstheten inn i 3-D området, utstedes et signal om at denne delen skal vende tilbake til helheten. Dette forårsaker at visse reaksjoner oppstår. Reaksjonene er som følger:

  1. Visse fysiologiske effekter føles, i forbindelse med hjertet, nervesystemet, og det endokrine systemet. Disse effektene er kjent i blant dem i medisinske profesjoner og har blitt klassifisert av dem.
  2. Vårt nervesystem har sitt eteriske motstykke. I det hindustiske systemet er dette kjent som nadiene. De er elektromagnetiske fibre som penetrerer hver nerve i kroppen vår. Det er gjennom den eteriske kroppen og nadiene at sjelen vår knytter seg til denne inkarnasjonen. De reagerer på den dirigerende impulsen om å vende tilbake som utstedes av sjelen og de reorganiserer seg for tilbaketrekning fra det tette fysiske hylsteret. Dette føles som en vibrasjon som løper gjennom hele nervesystemet.
  3. Effekten av vibrasjonen som skjelver gjennom det eteriske nervesystemet, forårsaker en forandring i blodets kjemi. Denne forandringen kommer gjennom kjertelsystemet som injiserer et kjemisk stoff som påvirker hjertet inn i blodomløpet. Livstråden er forankret i hjertet og dette kjemiske stoffet setter i gang prosessen som kutter livstråden. Den utløser også en reflekshandling i hjernen som skaper bevisstløshet og/eller koma.
  4. En annen vibrasjon følger av dette. Vibrasjonen skiller nadiene, de elektromagnetiske fibrene som trenger gjennom hver eneste nerve i hele kroppen vår, fra de fysiske delene av disse nervene. Den eteriske kroppen skilles med dette fra den tette fysiske kroppen, men fortsetter å gå gjennom den. Det oppstår en pause på dette tidspunktet. Dette gjør det mulig for prosessen som er beskrevet over å fortsette i riktig timing, for den involverte personen, med minst mulig anstrengelse, traume, og så smertefritt som mulig. Nadienes adskillelse syns først i øynene. Når du er rundt en døende vil du legge merke til at personens øyne endrer seg på et tidspunkt like før dødsdagen. Det er en slags fred som senker seg over personen, motstanden mot døden forsvinner og de begynner å akseptere det som er i ferd med å skje. Dette er tiden, samme hvilken lidelse, hvor personen tilsynelatende er fullstendig tilstede. Det er på dette tidspunktet i fremtiden når alle slektningene og vennene til denne personen vil feire rundt dem; feire livet deres sammen og ønske dem hell og lykke på reisen.
  5. Så vil den organiserte eteriske kroppen, som allerede har løsnet fra det tette fysiske hylsteret ved hjelp av nadiene, samle seg før den endelige reisen. Den trekker seg tilbake fra ytterpunktene mot portalen i den fysiske kroppen som den vil gå ut gjennom. Disse utgangene er navngitt over. I et døende menneske, slik det ser ut fra 3 D planet, begynner all varmen fra lemmene å trekke seg inn i kroppens ”hovedstamme”.

På dette tidspunktet fornemmes en trekkende bevegelse. Etter hvert som den vitale kroppen som har satt alle cellene i bevegelse, trekkes tilbake, vil vesenet som er det elementale aspektet av jorden kalle tilbake til seg stoffet i den fysiske kroppen. Igjen, hvis du er rundt et døende menneske, syns dette ved at huden er påfallende blek. Huden får en blek og voksaktig fremtoning. På dette tidspunktet forbereder den vitale kroppen seg på å gå ut, og den fysiske kroppen forbereder seg på oppløsning.

Her kan en ny pause oppstå. Det er også her den fysiske delen av den aktuelle kroppen noen ganger kan motsette seg prosessen, og forsøker å holde fast i den forsvinnende livskraften som animerte den. Det er likevel slik at når døden er uunngåelig og overstrålt av sjelens kall, varer denne pausen bare noen få øyeblikk.

Den eteriske kroppen skiller seg nå i gradvise stadier ut gjennom den valgte utgangen inntil den er kommet fullstendig ut. Det er på dette tidspunktet at de tar sitt siste fysiske åndedrag i tredje dimensjon mens vi observerer dem. I motsetning til det folk flest tror, drar ikke den vitale kroppen som nå har blitt frigjort fra det fysiske hylsteret rett til neste havn som kaller. Den er fortsatt påvirket av den fysiske kroppen, og denne innflytelsen kan vare i en periode opp til tre dager eller lenger. Som nevnt over blir den vitale kroppen, som er totalsummen av den døde personen, minus det fysiske hylsteret, fortsatt påvirket av den fysiske kroppen. Dette skjer mest uttalt hvis den døde personen førte et veldig verdslig liv og har vært knyttet til den fysiske formen og fysiske begjær.

Så kommer oppløsning av selve den eteriske kroppen. Etter hvert som sjelens dragning, forårsaker den at energiene som den eteriske kroppen er bygget opp av reorganiserer seg og trekker seg tilbake, for å la bare den elektromagnetiske/ praniske substansen som den eteriske kroppen var sammensatt av returnere til det generelle reservoaret for planetarisk, pranisk stoff.

Det er verdt å merke seg at kremasjon anbefales som en måte å bryte alle bånd til den fysiske kroppen fullstendig. Å ødelegge den fysiske kroppen med ild er en renselsesprosess som bryter all forbindelse til den fysiske kroppen ved å ødelegge den eteriske kroppen. For de medlemmene av menneskeheten som fører et liv fokusert på det tette fysiske; Nyter materielle gleder, higer etter å få dekket sine materielle begjær, hvor sjelens innflytelse er svak og tilknytningen til det materielle er sterk, kan denne forbindelsen til den fysiske kroppen bli overveldende. Hvis den fysiske kroppen ikke ødelegges av ild, kan disse vesenenes tilknytning til kroppen vare i mange, mange år.

Motsatt vil en person som har gjort spirituelt arbeid og gjennomskuet den illusoriske naturen i tilknytningen til det materielle, gjøre den ovennevnte overgangen svært fort. Når menneskene har brutt alle bånd til den fysiske kroppen, vil de i begge tilfeller stå der i sine fine kropper, disse som er så vanskelige å oppfatte og å gripe, klare foran det Djwhal Kuhl, gjennom Alice Bailey, kaller ”Elimineringens kunst”.

Tre typer mennesker

Som det har blitt antydet over er det for øyeblikket tre typer mennesker inkarnert på jorden. Den første er personen som er sentrert om emosjonelt drama og astralplanet. Den andre er det hjertesentrerte mennesket, hvis fokus er på å gjenkjenne at deres handlinger påvirker andre mennesker og tar ansvar for disse handlingene. Den tredje er personen som har lagt ut på den spirituelle vei, som i sin bevissthet gjenkjenner at de er en del av et større liv, at de er forbundet med alle ting som en del av dette større livet og påtar seg ansvar for dette livet.

Den følgende delen av prosessen påvirker hver av disse tre gruppene forskjellig.

Denne prosessen er overgivelsen av mental- og astralkroppen, slik at vesenet som nylig har blitt løst fra inkarnasjonen igjen kan bade i sin sjels strålende lys.

Hos mennesket som har et uutviklet sinn og som har vært sentrert i emosjonelt drama, kan elimineringen av astralkroppen ta lang tid. Det gjøres ved en utmattelsesprosess, ved om igjen og om igjen gjennomleve det tette stoffet på astralplanet, alle disse tilknytningene til følelser og begjær som har blitt skapt i den nylig forlatte inkarnasjonen, inntil personen blir trett og innser at det utilfredsstillende ved slike begjær uten en forbindelse til en fysisk kropp. De fleste av disse begjærene blir skapt gjennom den dyriske delen av den fysiske kroppen, og uten den fysiske kroppen til å føle begjærene og oppleve dem er alt betydningsløst. Det er erkjennelsen av dette som gjør at skapningen på astral planet endelig gir slipp på disse begjærene.

I personen som er hjertesentrert og mentalt utviklet, antar prosessen to former. Denne personen føler sin tilknytning til det mentale planet og trekkes mot det, mens den samtidig gir slipp på enhver tilknytning til emosjonelle begjær i løpet av prosessen. Med en gang personen er i mentalkroppen, blir den på det mentale planet oppmerksom, på sin sjels strålende lys, uansett hvor dempet det enn skinner. Denne sjelens bevissthet får skapningen til å strekke seg mot det , og ved dette splintres den konstruerte mentalkroppen.

Den spirituelt orienterte, i total bevissthet, vil fokusere på to ting.

Denne personen renser enhver tilknytning til astralt stoff eller tankeformer ved å kalle inn lys fra sjelen sin. Det er dette lyset som oppløser enhver tilknytning som denne skapningen har til astralplanet. Så, gis skapningen kraftord av mesteren for den ashramen hvor den er medlem. Ved å ytre disse kraftordene på det mentale planet skapes et nedfall av sjelekraft som forårsaker en slik bevissthetsutvidelse at den katalyserer splintringen av mentalkroppen. Skapningen kan nå stå fritt i ashramen til mesteren sin og bade i deres sjels lys.

Nå vil aktiviteter som skaper personens fremtidige vei følge. Hvilke avhenger av hvilken av de tre gruppene personen hører til i. Igjen, mekanismene bak dette er kjent, men temaet ligger utenfor denne artikkelens rammer.

Tid og rom eksisterer ikke

Nå vil jeg si litt om den tilstanden du befinner deg i når all forbindelse med den fysiske kroppen har falt bort. Rom og tid som vi kjenner det eksisterer ikke lenger. Fulgt av en tidløshet som bringer en klarhet som er fremmed for oss i denne fysiske inkarnasjonen. De skapningene som er polariserte i den emosjonelle kroppen vender sin totale oppmerksomhet mot denne kroppen for å jobbe seg gjennom utilfredsstilte begjær.

Etter hvert som tidsbegrepet forsvinner vil den som har levd hjertesentrert se fortiden, nåtiden og fremtiden presentert som ett øyeblikk. Både for den som er polarisert i den emosjonelle kroppen, og skapningen som er hjertesentrert og polarisert i den mentale kroppen, i det tidløsheten gjenkjennes, i dette øyeblikket er det en sjelekontakt. Hele inkarnasjonen skapningen har skapt åpenbares. De tre viktigste betingende faktorene i denne inkarnasjonen presenteres, og alt annet faller bort og blekner i minnet deres. Det er disse tre viktigste betingende faktorene som avgjør den neste inkarnasjonen vesenet vil anta.

I alle tradisjoner er det en beskrivelse av et sted vi ender når vi dør. Noen kaller det himmelen, ulike innfødte folkeslag har andre navn for det, teosofene kaller det Devachan. I alle tilfeller finnes en beskrivelse av et sted vi drar for å nyte fruktene av gode handlinger. Dette er en mistolkning.

Det evige nuet

Når personen som gjennomlever denne erfaringen får sjelekontakt åpenbares en tidløshet, det evige NUET presenteres i all sin prakt. Ettersom vi reiser gjennom inkarnasjon etter inkarnasjon, gjenkjenner vi at alt eksisterer i et eneste øyeblikk av uendelig prakt, ære, skjønnhet og liv. For personen som har utviklet seg til å leve med hjertets bevissthet i sentrum, og den spirituelle, den innvidde, blir den fulle betydningen av dette nået avslørt og dette forårsaker en oppstrøm av ekstatisk lykksalighet. Ettersom dette øyeblikket eksisterer utenfor tiden slik vi kjenner den, synes det å være uendelig, evig, og endeløst, når det kontaktes fra det tredimensjonale felt. Dette er den himmelen som snakkes om.

For det spirituelle mennesket, er veien som leder til døden en kjent vei. Personen har brukt et helt liv på å opprette forbindelse med høyere plan, og gjenkjent seg selv mer som ånd enn som inkarnert menneske. Den har tilbrakt mange timer i meditasjon, hvor den har løftet sin bevissthet slik at den kan forbindes med det guddommelige. Den omfavner det faktum at vi har mange inkarnasjoner i det tredimensjonale feltet, og de inviterer inn i sin bevissthet igjen de mange gangene de har dødd tidligere. Døden representerer ingen frykt for denne personen, fordi den vet at død er liv og liv er død. Døden er ingen slutt, men heller en hjemkomst hvor deres sjels prakt venter med åpne armer for å ønske dem velkommen tilbake.

De vet at kallet om å vende hjem har kommet av to årsaker. Enten er ikke den fysiske kroppen lenger i stand til å bære deres bevissthet og har på noen måter blitt utslitt, eller deres misjon i tredjedimensjon er over og de blir kallet til å slutte seg til mestrene på de høyere planene. I begge tilfellene gir personen gjerne etter for prosessen og ser frem til å møte gamle venner igjen.

Ettersom døden nærmer seg, bruker personen mer og mer tid i meditasjon. De ser tilbake på livets lekser og sine reaksjoner på dem. De leter etter tilknytninger til tanker og begjær som er forbundet med tredjedimensjon, og gir slipp på disse tilknytningene. Mens de betrakter dette livet vil de begynne å føle det dersom en returrute er der for dem og begynne å gjøre arbeidet med å konstruere den neste kroppen de vil ta bolig i. De vil bøye sin vilje til å konstruere den mest perfekte fysiske kroppen som de vil trenge for å lære neste livs lekser; de vil prege denne kroppen med all kunnskapen om de mysteriene som de har lært i dette livet.

De trår, gjennom meditasjon, den stein som de vil gå når de tar sitt siste åndedrag, prosessen som beskrives i korte trekk over. De vet hvor de skal, og med sin forståelse for prosessen, vil de gå stien uten å bli forstyrret eller skadet av noe vesen, slik at de kan ende i sin mesters ashram.

De innser at det at de nærmer seg døden ikke er en adskillelse fra deres elskede, men ganske det motsatte. De vet at med en gang de drar fra den fysiske kroppen vil de være i stand til å knytte seg til sine kjæreste på en mer kraftfull måte, til å kjenne deres håp og frykt og å lede dem gjennom disse. I dette livet har de knyttet seg til den dypere delen av alle de har møtt, og som sådan, vil dette preget følge dem på deres reise uforstyrret.

Når døden kommer

Når den spirituelle mennesket har kommet dit hvor det føler at tiden har kommet hvor døden nærmer seg, samler de rundt seg de vennene de har gjort spirituelt arbeid sammen med i dette livet. De som ikke kan være der i det fysiske, ber de om å være der i ånd. De samler også rundt seg alle lysvesenene som har støttet dem i deres spirituelle arbeid i dette livet og ber dem om å vente på dem ved terskelen.

Jeg anbefaler at ikke mer en syv personer trengs til å ”holde rommet (tilstanden)” rundt sengen mens et menneske forbereder seg på å dra. Som jeg nevnte over, er det viktig hvilken type tilstand som skapes rundt personen når de tar sitt siste åndedrag. For et spirituelt menneske kan musikk med en spesiell betydning for personen spilles. Dette vil løfte deres bevissthet slik at denne kan forbindes med det Guddommelige. Lyset i rommet burde være overveiende oransje, ettersom dette er veldig stimulerende for den eteriske kroppens adskillelse fra det fysiske skallet. Et levende lys bør brennes, slik at alt som frigjøres i prosessen hvor det siste åndedraget tas, vil springe inn i flammen og fortæres.

Igjen, gjennom Alice Bailey anbefaler Djwhal Khul at sandeltreparfyme brennes for å lette den eteriske kroppens adskillelse fra den fysiske. Mesteren jeg assosierer med død og dødsprosessen er selvfølgelig Djwhal Khul som er den tibetanske mesteren. Selvfølgelig har tibetanerne tradisjonen for død og dødsprosessen. En annen anbefaling er å bruke Aura Soma sprayer rundt i rommet og over sengen til den døende. Det åpenbare valget burde være Djwhal Khul sprayen.

Etter hvert som tiden nærmer seg former personens venner som er i rommet, en beskyttende sirkel rundt ”rommet”/ området der den skapte tilstanden er. De tilkaller de fire Mektige Erkeenglene av de fire himmelretningene for å stå på de respektive stedene. De sitter i taus meditasjon mens deres venn tar sitt siste åndedrag. Og de som har øyne til å se med, vil se at en dør svinger opp, de ser en Mektig komme frem for å ønske kameraten deres velkommen. Det blir et skift, en endring i tilstanden, som en svak bris som går gjennom rommet, og deres venn er dratt.

Det sies at en som gjør arbeidet vil gå gjennom dødens porter i full bevissthet, og deres venner som har fulgt dem til døren, vil også se veien som de skal gå en gang i fremtiden.

Healing for en døende person

Så hvordan gjør vi en healing for en døende person? Vel, som vi har sagt over handler alt om tilknytning. Som vi har sagt, gjennom å være sammen med personen de siste tre dagene før de tar sitt siste åndedrag, kan vi gjøre alt som står i vår makt for å hjelpe dem å opprette forbindelse med dem de trenger for å få sagt de siste adjøene. Vi kan imidlertid også hjelpe dem gjennom healing

Den type healing jeg alltid har gjort er å hjelpe denne personen, gjennom Sympathetic Resonance (SR eller Sympatisk Resonans), for å kutte alle bånd til folk, steder, eller hendelser i dette livet. Dette kan gjøres ved å tilkalle Erkeengel Michaels energier, eller en hvilken som helst annen kosmisk kraft som gir en rensing av karmiske forbindelser.

Vi takker, på personens vegne, kroppen hvor de befinner seg for tjenesten den har gjort for å tillate denne personen å lære de tredimensjonale områdets lekser.

Vi kontakter personens sjel og knytter den til deres bevissthet slik at sjelen kan rettlede dem på den forestående reisen.

Vi tilkaller englene som veildeer skapninger gjennom døden. Disse er Erkeengel Azrael, de arketypiske kreftene Anpu (Anubis), Tehuti (Toth), Amenta, Hades, Persefone, etc. Vi kaller også på personens skytsengel, som har veiledet dem gjennom dette livet.

Slik er kraften i den tjenesten vi kan gjøre jeg kommer til å tenke på opplevelsen jeg hadde da jeg gjorde dette for min stefar da han døde. Han hadde dødd på hospitset hvor jeg jobbet, og jeg hadde gjort arbeidet som det er beskrevet over for ham. Likevel, pga. av forbindelsen med den fysiske kroppen som fortsatt kan være der tre dager etter å ha tatt det siste åndedraget, er det vitalt at vi gjør healing i disse tre dagene. Det var da jeg fant meg selv i begravelsesstuen hvor liket hans ble oppbevart. Det var den andre dagen etter hans død at jeg var her for å gjøre denne tjenesten. Jeg gjorde meditasjonen/healingen og mens det ble fullført, så jeg ham, til min store overraskelse løfte seg ut av sitt fysiske skall, men det som var mer ekstraordinært var at jeg la merke til at to andre avdøde bakerst i begravelsesstuen også dro sammen med ham.

Syvdagersprosessen gjelder alt levende

Vi har diskutert over at denne syvdagersprosessen med tilbaketrekning fra den fysiske formen gjelder for alt levende. Prosessen som vi er i for øyeblikket innebærer at skapningen vi kjenner som Gaia nå trekker seg ut av sin fysiske form, som er denne tredimensjonale planeten. Hun er i prosessen med å reise gjennom underverdenen sin for å bli gjenfødt på det firedimensjonale planet. Det som skjer til enhver annen skapning i døden, skjer også med Gaia. Hvis du tenker over det, og ser på hva som skjer i verden vil du se at vi definitivt er i denne prosessen.

Hvis du observerer en hvilken som helst døende person, hva skjer i den fysiske kroppen? Jo, den begynner å brytes ned, den begynner å vise tegn på å være slitt, den begynner å vise tegn på falle i fra hverandre. Du trenger bare se rundt deg for å se at denne prosessen foregår i verden på denne tiden.

For ikke så lenge siden leste jeg i avisen at regnskogen i Amazonas var kjent som verdens lunger. Nå har den blitt plassert i en annen kategori som en av verdens verste forurensningskilder pga. all utslettelsen av trær gjennom brann som foregår der. Dette er en av de verste kildene til drivhusgasser som påvirker været i disse tider. Det skal ikke noe stort bevissthetssprang til for å se analogien til lungesykdom hos et menneske. Hva slags tegn er det når verdens lunger lider av bronkitt?

Gaia

Jeg har en følelse av, men jeg må få understreke at dette bare er min mening, at vi nå er i den tre dager lange prosessen som går forut for døden, inntil Gaias siste åndedrag på det tredimensjonale planet. Den magiske dagen kommer da Gaia vil ta sitt siste åndedrag på det fysiske planet. Så vil det de neste tre dagene være en oppløsning av Gaia fra det tredimensjonale planet. Jeg må også få lov å peke på at én dag i en planets liv ikke er det samme som én dag slik vi oppfatter den. Én dag i en planets liv omfatter en mye, mye lengre tidsperiode etter vår oppfattelse. Det er derfor jeg overlater spekulasjonen om hvor lenge dette kan være for deg.

Igjen har jeg en følelse av at, akkurat som dette stemmer for mennesker, eksisterer Gaias kommende kropp allerede på de høyere dimensjonale planene. Alle artene som ser ut til å ha blitt utryddet bebor nå den planeten, akkurat som mange av menneskerasen som nylig har dratt pga. naturlige og skapte katastrofer.

Akkurat som et menneske bruker syv dager på å gå over i en annen dimensjon, går Gaia gjennom den samme prosessen. Jeg føler at dette er det oppstigningen virkelig dreier seg om. Oppstigning handler om å legge bak seg et gammelt kjøretøy som går i oppløsning og du blir født inn i et nytt kjøretøy i en høyere dimensjon. Derfor finner jeg det ikke slående at den tredimensjonale jorden vil bli gjenfødt. Hvordan kan det det?

Vi vet alle at vi går over i en høyere dimensjon. Så dette fokuset på å rense jorden, på å rense ditt og rense datt, er ingen vits fordi det som skjer bare er en naturlig prosess. Jorden so tredimensjonal skapning er døende. Det er vår manglende evne til å akseptere dødsprosessen som vi kjemper mot som får oss til å si at vi ikke kan gi slipp på denne vakre jorden. Denne skapningen som vi kaller jorden transcenderer (overskrider. Transl. anm.) og blir til en enda vakrere skapning, på et annet plan som kommer til å være enda vakrere en denne jorden. Men som alle skapninger må den gi slipp på den gamle fysiske formen for at den skal kunne bli gjenfødt i en mer perfekt form på et høyere plan.

Noen sier at menneskeheten har forvoldt planeten stor skade ved å forårsake så mye ødeleggelse, og forurensning. Likevel, ser vi på analogien ”planeten som et menneske” og behandler tilstanden som om jorden opplever seg selv som syk, får vi følgende situasjon.

Et menneske som går gjennom en sykdom, bruker generelt denne sykdommen som et redskap for å utføre spirituelt arbeid. All sykdom, alt vondt som skjer oss, er en tjeneste til oss fordi vi gjør motstand mot dem. Det er bare når vonde ting skjer at vi kikker innover og spør, hvorfor meg? Når du ser innover i deg selv og spør dette spørsmålet, prøver du generelt å definere hvem du er. Hvem er det som føler dette? Hvorfor føler jeg slik? Hva skjer med meg? Så du begynner å tenke om ditt indre. Du stiller spørsmålet “hva er det som foregår”? Når sykdom kommer ber den deg om å overveie din egen dødelighet. Du begynner å tenke over større ting og hvem du virkelig er. Dette er tjenesten i alle negative tilstander.

I mitt bilde er Gaia i denne tilstanden. Det menneskeheten har gjort mot Gaia de siste 300 årene, siden rundt 1750 og begynnelsen av den industrielle revolusjonen, er å skape en negativ situasjon som Gaia kan yte motstand til slik at hun kan redefinere seg selv. Det har gitt henne en dytt til å innse at hun er mer en hun anså seg selv for å være og til å ta en avgjørelse om å stige opp til et annet bevissthetsnivå. Dette er tjenesten som menneskeheten har gjort for Gaia. Vi har sørget for den pressende klossen som hun har ytt mostand mot med det mål å nå et høyere bevissthetsnivå. Det har gjort det mulig for henne å gjenskape seg en annen kropp på det fir/femdimensjonale planet, og å nå gjøre overgangen til denne kroppen.

Menneskeheten er atomer i kroppen hennes. I en forstand er en sykdom i Gaia akkurat som en sykdom i et menneske, men hvis denne personen har noen som helst form for filosofisk tanke om den tilstanden de befinner seg i, ser de at sykdommen har tjent dem i deres tjeneste.

Det som skjer med jorden nå er en nødvendig komponent for å tillate den skapningen kroppen tilhører å ta en avgjørelse om å se inni seg selv og se hvem hun er, og bestemme seg for at ”Jeg er Guddommelig”. Og i det øyeblikket hvor hun vet at hun er Guddommelig har hun gjort opp all karma på det tredimensjonale planet og går nå gjennom overgangen til et annet nivå.

På vei til femte dimensjon?

Til slutt vil jeg gjerne si at jeg bare i korte trekk har berørt de viktigste delene av denne prosessen. Det er et kjempestort område, et område vi trenger rette søkelyset mot og diskutere, og det fort. Jeg har en følelse av at vi går inn i en tid hvor store deler av menneskeheten vil begynne å forlate det tredimensjonale området. Jeg forsikres av ånden om at det ikke finnes noen tjeneste som for tiden behøves på planeten som er større enn å oppløse frykt i forbindelse med døden.

For de av dere som ønsker å utforske emnet videre, er de referansene jeg har gitt i denne artikkelen de beste jeg har kommet over (for meg). For oss i vesten, er de aller mest informative bøkene ”A Treaties on White Magic”, og ”Esoteric Healing” begge av Alice Bailey, kanalisert fra Djwahl Kuhl. (Begge bøkene kan bestilles på www.bokkilden.no. eller hos en bokhandel som Norli. Ingen av dem er oversatt til norsk. Transl. anm.)

Jeg vil også gjerne si at for de av oss som gjør spirituelt arbeid, vil de samme arketypene bli satt i sving når vi gir slipp på et bevissthetsnivå og søker et høyere gjennom innvielse mens man fortsatt er i den tredimensjonale kroppen. Forståelsen av denne prosessen vil tillate deg å gjøre disse overgangene med minst mulig anstrengelse.

Av Kevin Core.

Kilder

AngelicReiki.no
AngelicReikiMagic.com

Frank Aune

Frank Aune er redaktør, admin og grunnleggeren av Nyhetsspeilet.no. Han har erfaring som nettredaktør siden 2000. Han står kun inne for sine egne artikler. Han startet nettmagasinet med intensjonen om å vekke den spirituelle gløden i folket slik at flest mulig kan se gjennom illusjonene og bli fri. Det innebærer at du finner din egen sannhet, oppnår forståelse for betydningen av at vi alle er fra samme kilde og våkner opp som den sanne multidimensjonelle mesteren du er. Av hans rundt 160 artikler anbefales Den store bevissthetsguiden og De falske lysarbeiderne som vi allikevel tilber.

0 0 stemmer
Artikkelvurdering
Varsle om nye kommentarer
Varsle om
guest

61 Kommentarer
Nyeste
Eldste Mest populær
Inline Feedbacks
Vis alle kommentarer
geger
geger
Anonym
1 år siden

stopp med denne nonsensen

Hans Gaarder
Forfatter
9 år siden

Bashar om overgangen fra å være en sjel i en kropp til å være en fri sjel uten kropp: https://www.youtube.com/watch?v=A8A98zTcuKA

siv
siv
Abonnent
Svar til  Hans Gaarder
9 år siden

hva var dette vesenet som var hjemme hos meg sånn ca når vi gikk inn i den nye tidsalderen i 2012. det gikk over meg og det vibrerte eller pulserte på meg da det gikk over hodet mitt og fulgte kroppen min i sakte kino akkurat som det undersøkte meg. hadde det hatt en fysisk kropp så ville den/det falt ned på meg. jeg opplevde den/det som et skip eller et vesen med hjerne eller intelligens for det virket som den/det viste hva det gjorde. jeg har lurt på om det var et vesen fra en annen dimensjon eller om det var noe/eller noen fra dette universet med en høy teknologi. jeg ble veldig redd da jeg fornemmet at det var noen i rommet men var ikke redd da det gikk over meg da jeg lå i liggende stilling. det er litt ekkelt å tenke på hva de egentlig gjorde eller undersøkte eller hva de i det hele tatt ville meg.

Meum
Abonnent
10 år siden

Følgende artikkel la jeg ut på “Esoterisk nettverk” for en stund siden. Det var ingen der som hadde noen mening om saken. Jeg prøver her i stedet. Overførte den til min diskusjonsside for å få en tilgjengelig link:
http://meum.diskusjonsforum.no/meum-about125.html

Hans Gaarder
Forfatter
10 år siden
Krystallbarn
Abonnent
11 år siden

http://sarahh.bloggnorge.com/2013/02/05/slik-kan-du-folge-intuisjonen-og-utvikle-6-sans/ – artikkel skrevet av meg, om noen av mine opplevelser, tips osv. Dersom noen vil bruke det jeg skriver i artikler e.l., er det bare å gjøre det forresten.
;-)

Krystallbarn
Abonnent
11 år siden

http://www.youtube.com/watch?v=L6hyWV5BwRI mine opplevelser samt paranormale bilder. Også en del råd jeg har til andre som er intuitive i denne videoen. http://sarahh.bloggnorge.com/2013/01/19/orber-og-overnaturlige-bilder/

Krystallbarn
Abonnent
11 år siden
Krystallbarn
Abonnent
11 år siden

Hei. Jeg sendte en mail til nyhetsspeilet men har ikke fått noe svar så vidt jeg kan se. Angående om dere kan dele denne linken: http://www.youtube.com/watch?v=RYzZlScEmyw&feature=plcp
Det er en sang jeg har laget på ren skjær improvisering (i likhet med mange av de andre sangene mine). Jeg synes det er et viktig budskap.

Sjekk mine kommentarer under videoen også, angående denne sangen.
:-) hilsen Sarah.

Dick
Dick
Abonnent
11 år siden

Jeg las ikke hele artikkelen siden døden ikke er noe mysterie for meg lenger.
Vil bare kommentere på dette avsnittet fra begynnelsen av artikkelen:

“For å inkarnere her, må du gjennom energibånd som renser minnet ditt, så når du fødes her kan du begynne fullstendig frakoblet, som en jordisk bevissthet, fra all kunnskap om hvem du er på de høyere plan, og fra åndens synspunkt anses dette for å være en død, som det også virkelig er.”

Det er riktig at vi har fullstendig kunnskap om hvem du er og alle livene du har levd, alle minnene fra disse livene “husker” du når du er i eksistensformen din.
Det må gjøres klart at “DU” ikke er kroppen, men kroppen er en maskin som blir styrt av deg og som du forlater når den ikke kan brukes lenger.
Det jeg vil frem til er at det er fullt mulig å huske alle dine tidligere liv i kropslig form.
Problemet er at disse minnene blir ofte skjermet eller misforstått når du faktisk husker dem eller gjenopplever steder du “har vært før”. Folk er ofte livredde for tanken på å huske hva de kan ha gjort i forrige liv og minnene blir derfor fortrengt. Dersom sannhetslinsen din ikke er tildekket vil du forstå at du husker noe fra ditt forrige liv og ikke bare dikter opp noe, tror at du drømte det engang, eller husker feil.

Seitasis
Seitasis
Abonnent
11 år siden

Noen her med data om hvor mange gram som forsvinner i døds øyeblikket, i gamle dager varierte det rundt et 1/2 kg. Lurer på om “sjela/ånden/sinnet har blitt lettere eller tyngre med åra.

trackback
12 år siden

[…] i denne planetariske dimensjon kalt Verden, i virkeligheten bare en svært begrenset del av den store vide åndelige verden, med alle sine muligheter; “What U See is What U […]

Børge M. Oftedal
Skribent
12 år siden

Fantastisk artikkel, tusen hjertelig takk!

Merzarzt
Merzarzt
Abonnent
13 år siden

Det er så enkelt som at sjelen hovedsaklig omgjøres til og består av tachyoner ved dødens inntreffelse. Alle observerte tachyoner kommer som resultat av frigjorte sjeler, enten her eller andre steder i universet. Jeg kan ikke dokumentere dette med håndgripelige fakta, men det er det jeg tror – så da bør det holde for resten av dere også. Skriver bok om det nå, hvor alle elementærpartiklene ned til kvarker og teoretiske partikler har sentral rolle mht sjelevandring og påvirkning alt gjengitt med tvilsom logikk og stor innlevelse. Jeg trenger ikke mer. Det kommer til å bli en bestselger.

Robert Plante
Robert Plante
Abonnent
13 år siden

Dette innlegget har hjulpet meg godt på vei fra å sørge over min fars død til å heller hedre og kjenne etter han enn å tenke at han er borte! Jeg er en ny bruker her forresten og ser frem til å bli bedre kjent med alle nyhetsspeil brukere:) Jeg vil bare gjerne legge inn et forslag, for har ikke sett det noe annet sted om å opprette et forum? Er så mye jeg gjerne vil ta opp og prate om, men føler det blir litt på av veie på kommentarfeltet til forskjellige innlegg.

Ene
Ene
Abonnent
13 år siden

Jeg ønsket meg en nettside som kunne ta opp de tingene jeg er opptatt av tidlig i 2009. Sammen med kollleger.
Ønsket var sterkt.
Lillebror døde i selvmord i oktober.
Søkte på nettet og denne artikkelen dukket opp,
Har fått utrolig mye bekreftelse ut av Nyhetsspeilet i forhold til mine tanker

Takk.

Lillebror!

Jeg forstår det nå
du var en av de store få

en engel til låns

Mektig kraft og energi
til alle som måtte gå forbi

en engel til låns

Ekte latter og glede
Sterke føleleser som vi fikk dele

en engel til låns

Du forstod at din tid var forbi
Derfor forsatte du og gi og gi

en engel til låns

Jeg kjenner din hvile nå
det er bare så ufattelig å forstå

en englel til låns

Ærbødig takker jeg for din dyrebare tid
hadde jeg bare visst at den var forbi

en engel til låns

Min sorg vil jeg alltid bære
men tusen takk Børge det har vært en Ære!

Elsker deg!

Søster

sjarl
sjarl
Abonnent
14 år siden

Artikkelen av Aune er en del av den nye vitenskapen om “mind over matter” og det jeg her fremlegger i meget kortversjon er kanskje i “overkant” for mennesker sosialisert i den materilistiske paradigme.

Jeg anser at vi alle er en dele av et bevissthets/energifelt som er alt ting begynnelse, dvs en intelligent energi som ER bevistheten. Dvs bevisstheten skapes ikke i våre hjerner men er til stede instant, simultant og allestedsnærværende i hele kosmos. Våre hjerner må kun betraktes som et organ som er i stand til å være interaktiv med dette energi/bevissthetsfeltet. Dog er det slik at energien fra bevisthetsfeltet blir filtrert i vårt nervesystem, men i bunn og grunn er vi alle en stor enhet (the low of one).

Ved livets begynnelse anser jeg det for å være tre aktører i tilblivelsen av det nye livet, nemlig mor, far og det reinkarnerte tidligere livet som på nytt skal tilbake for å fortsette skapelsens formål. Formålet er nemlig at hele essensen med i igjen å reinkarnere er å øke visdommen slik at ved denne inkarnasjones ende (dette livets slutt) er visdommen størrre en ved denne inkarnasjones begynnelse. Slik i milioner av inkarnasjoner til visdommen og density (som er en annen sidedel av dette) til slutt ender opp i en visdom og desity (ånd) som er ett med skapelsen (creation).

I kanalisert budskap får vi vite at den avdøde bevisstheten tar bolig i morens bevissthetsfelt i forbindelse med unnfagelsen. Moren har ubevisst kommunikasjon med denne bevistheten (sjelen) om feks barnets navn. Utalelsen av et navnet har betydning pga at ord har en svingning med bestemt mening. Etter den tredje uken i svangerskapet begynner hjernen å utvikle seg hos fosteret, og det er nå det virkelig spektakulære skjer. Hjernen til fosteret utvikler kun så mange “koblinger” som er nødvendig for å “huse” visdommen den reinkarnerte bevisstheten har med seg fra det tidligere fysiske livet. Iflg det kanaliserte budskapet er dette årsaken til at to “begavede foreldre” kan få avkom som vi kan definere som “åndssvake”, og motsatt.

Har man dette grunnlaget “innabords”, er ikke nær døden opplevelser, synskhet, intuisjon, underbevisthet, drømmeverden eller hva det måtte være mystisk i det hele tatt. Vi må bare betrakte det fysiske livet vi nå har som et lite punkt i helheten/evigheten, og at livet ikke tar slutt ved den fysiske kroppens død. Døden betyr kort og godt bare at hjernen ikke lenger kan kommunsere med bevissthetsfeltet og den delen av bevissthetsfeltet som er forbeholdt vår inkarnerte sjel.

Wunjo
Wunjo
Abonnent
14 år siden

Er det kun når du bruker blitz at de kommer? Googlet “orb”, og fant dette på wiki:

http://en.wikipedia.org/wiki/Orb_(optics)

Har sammenheng med liten avstand mellom linsen og blitzen.

På den annen side så er det også referanser til paranormale forklaringer…

Wunjo
Wunjo
Abonnent
14 år siden

Kanskje Mike, som er profesjonell fotograf, kunne se på dem? Utendørsbildet er bare å justere litt på eksponeringen på, så ser man dem helt klart.

Thor
Thor
Abonnent
Svar til  Wunjo
14 år siden

JEPP håper Mike sjekker ut disse bildene..på flere Innebilder jeg har tatt er de borte, og kommer igjen,når og hvor vet jeg ikke,men de fester seg til filmen..alle kameraene jeg bruker,uavhengig av pixel..mulig tom b kan ha rett,men..det er et men..(går du inn på project camelot sin side og scroller ned, så ser du en slik sphere/orbs på en av konferansene deres…)

arifkarim
arifkarim
Abonnent
Svar til  Thor
14 år siden

Thor! Det måtte være noe feil i kamera / linser / brikker. Ser ut som støv , har selv hatt slike når man ikke renser linser så ofte!

FlowerSniffer
FlowerSniffer
Abonnent
Svar til  Thor
14 år siden

Mest sannsynlig støvpartikler som gjør at du får disse “orbene”, men det betyr ikke at ikke alle er det. Min bror har tatt et bilde som jeg mener er en ekte orb. Jeg skal legge den ut her senere.

« Forrige artikkel

Å huske hvem vi er: Guds utvalgte folk

Neste artikkel »

Fønix-prosessen: Bli ny

61
0
Vi vil gjerne ha din mening. Fritt og anonymt.x
()
x