Du leser nå
Klimaendringer i perspektiv

11 minutter lesetid



Klimaendringer i perspektiv

Vår klode er bare en av mange detaljer i mye større enheter. Foto: NASA

Klimaendringer er et av vår tids mest aktuelle tema, nærmest uavhengig av ståsted. Temaet opptar både forskere, miljøbevegelsen, politikere, spirituelle og de fleste andre. I 2007 endret bevisstheten om klimaspørsmål seg radikalt.

Ingen kan lenger lukke øynene for at klimaet er i drastisk endring. Temaet ble satt på dagsorden politisk, både nasjonalt og globalt. Her i Norge overgikk de fleste politiske partiene hverandre i noe som ellers ville ha blitt kalt overbudspolitikk, der de konkurrerte om hvilke partier som ville bruke mest penger på å redusere klodens CO2-utslipp.

2007 kulminerte med at Al Gore og FN’s klimapanel fikk Nobels fredspris, og at verdens ledere samlet seg på Bali for å bli enige om tiltak mot global oppvarming. I mine øyne er det beste resultatet av fokuset på klimaendringer og global oppvarming at det har fått store deler av jordens befolkning til å se at jorden og alt og alle på den er tett knyttet sammen, og at det man gjør i ett land, ikke kan sees som et nasjonalt anliggende fordi det påvirker helheten og har effekt også andre steder på kloden.

I likhet med miljøbevegelsen ser indiansk tradisjon klimaendringer som et resultat av menneskehetens synder mot Moder Jord. I spirituelle miljøer er det vanlig å støtte dette synet.

Disse svært ulike miljøene har det til felles at de ser klimaendringene som menneskeskapte, og at de i hvert fall til en viss grad kan løses ved restriksjoner på menneskelig aktivitet.

Kan vårt tilvante klima bevares?

Det er et spørsmål de fleste, inkludert klimaforskere, miljøbevegelse, politiske ledere og fredsprisvinnere neppe evner å se i et stort nok perspektiv. Årsaken er at de i vår kulturs sektoriserte og fragmenterte tradisjon ser jorden som atskilt fra vårt solsystem, vår galakse og enda større systemer.

Astrologer og astronomer har trening i å se at jorden inngår i større systemer. Vår klode er bare en av mange detaljer i mye større enheter. Som astrolog er det naturlig for meg å søke informasjon om hva som foregår i vårt solsystem og i vår galakse, og å se etter større sykluser enn de som forekommer innenfor vårt solsystem. Også min kapasitet er begrenset, så jeg gjør ikke krav på å ha evnen til å fatte alle faktorer som virker inn. Jeg tør ikke en gang å hevde at jeg har oversikt over de vesentligste. Likevel mener jeg å kunne sette klimaendringene i et betydelig større perspektiv enn det vi vanligvis får presentert.

Vårt solsystem

Det skjer planetariske endringer i form av høyere temperatur, større klarhet, magnetiske endringer osv. på nær sagt alle planetene i vårt solsystem. På Merkur ser endringene ut til å gå motsatt vei. Oversikten som følger har jeg hentet fra David Wilcocks artikkel What is Ascension? (Hva er Oppstigning?), publisert på DivineCosmos.com 26. september 2003.

Denne artikkelen bygger igjen på Interplanetary Day After Tomorrow (Interplanetarisk Dag i Overmorgen), som er et mer omfattende dokument:

  • Sola: Siden 1940 høyere aktivitet enn noen gang i de foregående 11.000 år.
  • Merkur: Uventet is ved polene er oppdaget, sammen med et overraskende sterkt magnetisk felt …Dette er en planet som blir antatt å være ”død”.
  • Venus: 2500% økning i polarlysklarhet (tilsvarende nordlys) og store globale atmosfæriske forandringer på mindre enn 30 år.
  • Mars: ”Global” oppvarming, enorme stormer, isene forsvinner ved polene.
  • Jupiter: Massiv indre oppvarming, over 200% økning i klarheten til plasmaskyene som omgir den.
  • Saturn: Voldsom senkning av rotasjonshastighet i løpet av ~ 20 år, fulgt av overraskende røntgenstrålestrømmer fra ekvator.
  • Uranus: ”Virkelig store, store forandringer” i klarhet, økt global skyaktivitet.
  • Neptun: 40% økning i atmosfærisk klarhet.
  • Pluto: 300% økning i atmosfærisk trykk, selv om Pluto fjerner seg fra sola.

Kunnskap om disse endringene burde fjerne all tvil om at klimaendringene ikke skyldes jordisk aktivitet alene. Det er tydelig at hele solsystemet blir påvirket av uvanlige krefter. Det synes også som om den delen som skyldes jordisk aktivitet er minimal.

Vårt eget solsystem med vår egen sol (stjerne) og planeter. Illustrasjon: NASA

Vårt eget solsystem med vår egen sol (stjerne) og planeter. Illustrasjon: NASA

Solens påvirkning

Solens magnetiske sykluser har naturligvis stor påvirkning på jorden. Vi kan si at dette er syklusen til solvinden, som blant annet viser seg som nordlys når magnetfeltet treffer jordatmosfæren.

I fjor begynte det som blir betegnet som solsyklus 24. NOAAs (National Oceanic & Atmospheric Administration – underlagt USAs Handelsdepartement) ekspertpanel sa i en pressemelding 25. april 2007 at deres ekspertpanel var delt i oppfatningene om hvorvidt solsyklus 24 er en sterk eller svak syklus.

Ekspertpanelet forutsier at syklusen vil nå sitt høydepunkt fra slutten av 2011 til midten av 2012.

Ukjent planet?

I sin bok The Twelfth Planet (Den Tolvte Planeten) bruker Zecharias Sitchin arkeologiske funn i form av gjenstander og skrifter fra Midt-Østen for å vise at jorden ble kolonialisert av en sivilisasjon fra verdensrommet. Sitchin mener å kunne påvise at ”gudene”, altså de utenomjordiske, kom fra en for oss ukjent planet i vårt solsystem, en planet med en omløpstid på 3.600 år, altså langt utenfor både Pluto og Eris, som har omløpstider på henholdsvis 248,5 og 557 år. Den skal kun være synlig fra jorden på 3 punkter i sin bane.

Sumererne kalte planeten som ”gudene” kom fra for Nibiru, i Babylon het den Marduk. Tim McHyde, som har spesialisert seg på bibelprofetier, hevder at det er denne som er omtalt i Åp. 8.11 i Bibelen: ”Stjernens navn var Malurt…” I astronomimiljøet finnes teorier om en ukjent planet som blir kalt Nemesis. Et sted leste jeg at denne planeten har minst 32 ulike navn.

Noen kilder omtaler også en bevinget planet, eller en planet med horn som skal vise seg på himmelen ved slutten på vår tidsalder.

Ånden Iliuka, som kanaliseres av Leif Havik (Iliuka.net), har sagt at vi vil våkne opp til to soler. Den avdøde astronomen Dr. Robert S. Harrington ved U.S. Naval Laboratory skrev i en rapport på 80-tallet at han antok at vår sol har en tvilling i form av en brun dverg.

I 1987-utgaven av New Science and Invention Encyclopedia var det en artikkel som tok utgangspunkt i funn fra Pioneer 10 og 11, som viser et planetsystem som består av en brun dverg og en planet, og som har en bane som omfatter to solsystemer. Omløpstiden ble beregnet til ca. 3.660 år. 99% av tiden tilbringer den mellom solsystemene, men farten øker når den kommer nær nok til å påvirkes av gravitasjonskreftene i et av solsystemene.

Astronomen Patryk Lykawka ved Kobe Universitet i Japan støtter teorien om at det finnes en stor planet som han mener har omtrent samme størrelse som jorden. I fjor ble det publisert flere artikler om teoriene til forskerne ved Kobe Universitet, som bygger på vitenskapelige fakta og datasimulasjon. En av dem finnes på dansk på www.ing.dk.

Det hevdes at verdens regjeringer, Vatikanet og Illuminati er klar over den ukjente planetens eksistens. Det hevdes at planeten først vil bli synlig i sør, og at det finnes et teleskop på Antarktis som har som oppgave å speide etter den. Det hevdes også at Jesuittene sendte opp en egen romsonde for å søke etter den, og film av planeten som denne romsonden overførte, ligger ute på internett. Faktisk finner man på internett mange videoer og fotografier som gis ut for å være av denne planeten, noe er tatt fra verdensrommet og annet fotomateriale stammer fra jorden.

Hvis planeten er bak solen, sett fra jorden, kan det forklare hvorfor den ikke er synlig for astronomenes jordbaserte teleskoper. Om denne planeten virkelig finnes, ville dens inntreden og tilstedeværelse i solsystemet utvilsomt påvirke både solen og alle planetene i systemet sterkt.

Finnes den ukjente planet X, Nibiru, der ute?

Finnes den ukjente planet X, Nibiru, der ute? Foto: NASA

Vår galakse

Vårt solsystem er lokalisert i en sidearm av Melkeveien. Denne sidearmen har strukket seg så langt ut at den nå er i ferd med å miste sin gravitasjonskraft, hevdes det. Det vil medføre at vi om ca. 500.000 år vil havne mer sentralt i Melkeveien. Men det er så lenge til at vi ikke trenger å bry oss med det nå.

Det som er interessant for nåtiden, er at vårt solsystem har en syklus i forhold til galaksens sentrum. Dette er en langsom syklus. Sett fra jorden flytter Galaktisk Senter (sentrum i galaksen eller galaksens hjerte eller motor) seg ca. 1 grad pr. 72 år. Til sammenligning flytter solen seg ca. 1 grad pr. dag. Solens syklus er 1 år, sett fra jorden. (I virkeligheten er naturligvis dette jordens syklus rundt solen.)

På samme måten som jorden og alle planetene i vårt solsystem sirkler rundt solen, sirkler hele vårt solsystem rundt sentrum i vår galakse, Galaktisk Senter. Ganger vi opp 72 år med zodiaksirkelens 360 grader, finner vi at vår galaktiske syklus er på 25.920 år, altså ca. 26.000 år. Vi er nå i ferd med å fullføre en slik galaktisk syklus.

Ånden Iliuka svarte bekreftende på mitt spørsmål om det stemmer at det meste av forandringsenergiene som kommer inn i vårt solsystem nå kommer inn gjennom Galaktisk Senter. Fra jordens historie vet vi at det skjer store endringer i jordens klima siden mange planter og dyrearter forsvinner og erstattes av andre med ca. 26.000 års mellomrom. I et nostalgisk perspektiv er det kanskje trist, men dette er fullstendig naturlige prosesser.

Jorden er en levende organisme, som igjen er del av større levende organismer. Liv kan ikke konserveres. Liv er prosesser i kontinuerlig utvikling og endring. Slik er det, enten vi liker det eller ei.

Sannsynligvis er det heller ikke ønskelig å beholde jorden nøyaktig slik den er nå. De fleste er vel enige om at svært mye her kunne ha vært enormt mye bedre.

Selve senteret i vår egen galakse Melkeveien. Foto: NASA

Selve senteret i vår egen galakse Melkeveien. Foto: NASA

Intergalaktisk syklus?

Marinbiologer har funnet tegn til en enda større syklus, en syklus på 62 mill. år. Med 62 mill. års mellomrom har de funnet at arter forsvinner og at det dukker opp fullstendig nye livsformer som ikke kan forklares ut fra evolusjonsteori. Dette kan muligens være en intergalaktisk syklus. Personlig heller jeg mot den oppfatningen.

Det viser seg at det nå er i overkant av 62 millioner år siden siste kvantesprang i evolusjonen. Det antyder at vi kan stå på terskelen til det neste.

Forsøk på konklusjon

Noe av klimaendringene er sannsynligvis menneskeskapte. For meg synes det likevel klart at det meste skyldes kosmiske krefter og kosmisk stråling, og her har jeg forsøkt å vise at det kan være flere kilder til den. Sannsynligheten er stor for at det finnes flere påvirkningsfaktorer enn jeg har klart å lokalisere.

I ulike miljøer brukes ulike betegnelser på samme sak. Den kosmiske strålingen påvirker både planeten vår og alt og alle som er på den. Kosmisk stråling har jorden og vi vært utsatt for til alle tider. Uten kosmisk stråling ville ikke jorden finnes. En annen betegnelse på kosmisk stråling er energi.

Nå har energien eller strålingen fra kosmos høyere frekvenser/ vibrasjoner enn vi er vant til her i 3. dimensjon. Et av resultatene er oppvarming av jordatmosfæren. Det medfører at isene smelter ved polene, at havene stiger, og andre kosmiske krefter forårsaker hyppigere jordskjelv og vulkanutbrudd, slik at planter, dyr og mennesker får nye livsbetingelser. Jeg tror ikke det nytter å kjempe imot slike krefter. Da tror jeg det er bedre å se dem som nødvendige for planetens og menneskehetens oppstigning til 5. dimensjon, og ønske dem velkommen slik de fleste spirituelle miljøer gjør.

Når vi ser på planeten vi bor på som en organisme eller en kropp – en himmelkropp – kan vi forestille oss at den i likhet med menneskekroppen går igjennom ulike utviklingsstadier. Kanskje kan vi se nåtiden som jordens ”pubertetsfase”?

Om barndommen har aldri så mange fordeler, har den også begrensninger. Puberteten er en periode med til dels dramatiske forandringer i og utenpå kroppen. Ikke alle forandringene oppleves like lystbetonte. Uunngåelige er de i alle fall. Og voksenlivet har absolutt sine fordeler når man først når det stadiet. Sannsynligvis vil vi ikke ønske oss tilbake til ”barndommen” når jorden først har blitt ”voksen”, men finne oss godt til rette i den nye tilstanden.

Er det greit å forsøple miljøet og jorden? Nei, det synes jeg slett ikke. Jorden er hjemmet vårt. Vi bør behandle den deretter. Men vi bør huske at hjemmet er til for oss, og ikke omvendt. Det blir galt om det er viktigere å ha et perfekt hjem enn at vi som bor her får utfolde oss. La oss både utfolde oss og rydde etter aktivitetene våre!

Kilder:

www.divinecosmos.com
www.swpc.noaa.gov
www.xfacts.com
ing.dk/artikel/84863?rss
Zecharias Sitchin: The Twelfth Planet (Bok)
www.detailshere.com/niburu
www.angelismarriti.it
www.crystalinks.com
www.angelfire.com

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
13%
Opplysende
63%
Inne på noe
25%
Usikker
0%
Dårlig
0%
Om forfatter
Liv Bjøringsøy
Til informasjon har Liv Bjøringsøy forlatt vår virkelighet. Liv var astrolog og tilrettelegger av Dolores Cannons QHHT-metode. Hun kom fra redaksjonen i Zodiak og har tidligere skrevet artikler i internasjonal maritim presse. Av utdanning var hun økonom og har det meste av sitt voksne liv vært ansatt i privat næringsliv. Hun jobbet mye internasjonalt og var alltid opptatt av samfunn og internasjonal politikk. I tillegg hadde hun tilegnet seg esoterisk kunnskap og innsikt fra flere disipliner. Hun så det som viktig å bidra til å spre kunnskap til flest mulig. I tillegg til å skrive på Nyhetsspeilet malte hun bilder som hun stilte ut i sitt hjemmegalleri og kombinerte all sin viten og innsikt i rådgivning og husrensing på telefon.

8 kommentarer Bli med i diskusjonen

Bli med i diskusjonen

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *