Hva slags verden ønsker du å våkne opp til i fremtiden? Er du en av dem som har begynt å stille kritiske spørsmål til den retningen storsamfunnet beveger seg i?
Har du forstått at privatisering av fellesskapets ressurser og infrastrukturer egentlig er en form for forrederi mot folket? Kjenner du på kroppen at globaliserte næringsinteresser har altfor stramt grep rundt lover og regler som begrenser din frihet? Begynner du å se forskjellen mellom hva ”myndighetene” sier og hva de gjør? Har du en magefølelse om at du blir mer og mer gjennomsiktig, overvåket, kontrollert og styrt ovenfra og ned av en stadig mer hemmelighetsfull regjeringsmakt som ikke har omtanke for dine beste langsiktige interesser? Er du en av de 20% av befolkningen som synes det er helt feil at grunnleggende borgerrettigheter forsvinner for at du skal bli mer beskyttet mot en antatt terrortrussel?
Lys i tunnelen
Disse mønstre i samfunnets utvikling gir gode grunner til bekymring. Det er faktisk ikke tilfeldig at menneskeheten beveger seg mot en sikker form for selvutslettelse. Når vi oppdager årsakene som ligger bak, kan vi også ane at det finnes lys i tunnelen. Løsningen gir seg selv når vi er i stand til å se årsakene til problemet. Og spørsmålet reiser seg selv, ”Har vi funnet veien som all bevissthetsutvikling må gjennom for å finne seg selv”? Denne artikkelen/filmen stiller noen utfordrende spørsmål om våre institusjoner for sannhet og visdom bare har vært i stand til å gi oss halvparten av helheten, og på hver sin side ført menneskeheten inn i en lang ørkenvandring i jakten på essensen – vår identitet.
Fordi essensen av denne undersøkelsen handler om de store perspektivene i tilværelsen vil jeg nødvendigvis også måtte fokusere på de mer abstrakte prinsippene som beskriver forskjellene mellom religion og vitenskap. I denne diskusjonen er ingen tjent med å fortape seg i detaljer som er lite relevant i forhold til min hensikt. Det vil derfor også være nødvendig å ty til noen generaliseringer for å holde diskusjonen enkel og lettere forståelig. En av de store forskjellene mellom religion og vitenskap er at vitenskap representerer seg selv fra et nokså enhetlig ståsted. Det er én vitenskapelig metode, ikke flere hundre. Religion, derimot representeres av et utall ulike varianter som alle sloss om å være den som er mest rett og riktig. Da jeg ikke ønsker å ta noe standpunkt i en slik diskusjon, vil jeg bare forholde meg til fellesnevnerne som preger dem alle:
Det er en rimelig sikker antagelse at religion er den mest opprinnelig av sosiale institusjon som mennesket har skapt, kanskje som følge av å stille et enkelt spørsmål: ”Hvorfor lever jeg?” Naturens storhet, nattens stjernebilder, solen og månen, gjør at den enkelte føler seg liten og ydmyk ovenfor resten av universet. En ting er helt sikkert: Mennesket ble aldri utstyrt med noen form for bruksanvisning som kunne hjelpe individet å finne veien frem.
Akkurat som øyenstikkeren som for første gang klatrer ut av tilværelse som larve, ved inngangen til en helt ny verden med en helt ny identitet, er det veldig naturlig å stille spørsmålene: ”Hva gjør jeg her?” og ”Hva slags verden har jeg kommet til nå?”
Uten denne bruksanvisningen kan vi bare spekulere om vårt opphav og mening. Vi danner trossystemer og disse blir gjerne til overbevisninger ved å legge til våre visjoner, drømmer og subjektive meninger. Religioner erkjenner en verden vi ikke kan sanse direkte. Det er absolutt et emosjonelt, såkalt irrasjonelt forhold til livet, døden og resten av tilværelsen. På kanten av å fornekte det fysiske, er religion fokusert på det som er usynlig – ”ånd”, ”spirit” og ”sjel”.
I den Vestlige verden har vitenskapen alltid måttet sloss mot religiøs dogma for oppnå aksept. I tiden rundt 1500-1600 tallet var kirken villig til å gå langt for å forsvare sin rett til å være den herskende sosialinstitusjon som representerte sannheten. Konkurrerende meninger mot kirken ble møtt med kirkelig rettergang eller ”inkvisjoner” der fengsel, tortur og drap på hundretusenvis av borgere vekket en sterk motstand blant folket. En annen og mer human institusjon måtte overta kirkens maktposisjon, og den formelle vitenskapelige metoden ble så skapt i opposisjon og som en kontrast til religionens subjektive dogmer.
Prinsippene rundt den vitenskapelige metoden og modellen var og er fortsatt i opposisjon til religionens mest abstrakte prinsipper. Der religion mener at ånd er det mest grunnleggende i universet, griper vitenskapen tak i en filosofi som kalles materialisme. Denne filosofien hevder at materie er universets mest grunnleggende element. Den sier også at selv bevissthet kan forklares ved å forstå de fysiske prosessene som foregår i hjernen. Den subjektive og sansebaserte informasjonen i religion ble erstattet i vitenskapen av det som er ”objektivt”. Det vil si informasjon som er målbar og fri for trossystemer og antagelser som kan komme i veien for kunnskapen. Religionens fokus på det irrasjonelle, det emosjonelle, det uforklarlig, det aksepterende, ble erstattet med rasjonelle, deduktive prosesser, der årsak og virkning henger sammen som logiske prosesser.
Tosidig sinn
Religion og vitenskap, som institusjoner, ble skapt i en tid der menneskets innsikt i hjernens eller sinnets tosidige spesialiseringsområde var fullstendig ukjent. Denne kunnskapen ble først vitenskapelig utforsket i tiden rundt 1955 av en som heter Roger Sperry. Gjennom eksperimenter på hjerneskadde soldater fra Koreakrigen, konstaterte Sperry at menneskets høyre og venstre hjernehalvdeler er delt i to svært ulike sett med funksjoner.
For høyrehendte er hjernens venstre halvdel dominerende. Det vil si at den ofte opptrer som ”sjefen”. Denne halvdelen ivaretar følgende funksjoner: matematikk, språk, sekvensiell tenkning, rasjonell forståelse, logikk, katalogisering, tid og abstrakt tenkning. Hjernens høyre halvdel ivaretar: alle emosjoner, sansebasert kommunikasjon, rytme, tidløshet, aksepterende, helhetlig tenkende, bokstavelig forståelse, geometri og kreativitet.
Det skal ikke mye fantasi for å forstå at religion og vitenskap, som tilnærming for å oppdage sannheten, speiler hjernens tosidige spesialisering. Det er også slik at de fleste har fått med seg det faktum om at hjernens dualitet fungerer best når begge sidene kommuniserer sammen som én helhet. Dette kalles en ”integrert” hjerne. Det viser seg at selv svært ”rasjonelle” funksjoner, slik som beslutningsprosesser, blir fullstendig mislykket dersom hjernehalvdelene ikke snakker sammen. Dette er fordi emosjoner er den siste delen av en beslutningsstrategi – også de som er best. Mennesket velger det som føles best.
Religion og vitenskap fornekter hverandres ressurser som verdifulle. Situasjonen speiler nøyaktig en personlighet med en uintegrert hjerne. Det vil si en personlighet med store sosiale problemer. En moderne psykologisk forståelse av menneskets sinn tilsier at vi må ha et integrert sinn for å lykkes i livet. Det er former for intelligens som er faktisk langt mer betydningsfulle enn intellektuell intelligens. I dag, kaller vi dette for ”emosjonell intelligens”.
Helhetlig forståelse
Når vi overfører de liknende mønstrene mellom hjernens tosidige deling og konflikten mellom religion og vitenskap, ser vi rett inn i årsaken til at begge disse institusjoner har sviktet menneskeheten i forhold til å gi oss en helhetlig forståelse av hvem vi er og hva vi egentlig driver med. Tilhengere av moderne vitenskap er raske til å påpeke suksesser som vitenskapen med rette kan ta æren for, særlig i forhold til teknologisk viten. Vi kan ikke nekte for at vitenskapen har lykkes i å få teknologien vår til å fungere, nesten på magisk vis. Vitenskapen har derimot sviktet på et helt grunnleggende område i menneskets søken etter svar på spørsmål. Dens selvpålagte begrensning om å holde seg til den materielle verden, har tvunget vitenskapen til å forstå bevissthet som en materialistisk prosess.
To generasjoner med forskere, som har måttet utvide den vitenskapelige modellen slik den måtte for å integrere seg, har intervjuet over 7-millioner pasienter med nær-døden opplevelser. Deres konklusjon er veldig klar, og det er at bevissthet ikke produseres av hjernen. Der tradisjonell vitenskap alltid har påstått at sinnet og hjernen er det samme, sier disse forskere at sinnet sender bevissthet til hjernen. At den fungerer som en mottaker for bevissthet. Denne innsikten sprenger vitenskapens selvpålagte begrensning ved å bruke en filosofi som faktisk er bygget på feilaktige antagelser.
Denne forståelsen er intet mindre enn revolusjonerende for alle de vitenskapsgrenene som har fokus på liv og bevissthet. Det vil si psykologi, psykiatri, medisin, biologi, sosialvitenskap, og politikk. Alle av disse samfunnsinstitusjonene er fortsatt i en form for mørkealder.
Menneskeheten har akseptert at vitenskapens evne til å lykkes på den ene måten kan overføres til den andre. Dette viser seg til å være en av de mest dyrkjøpte illusjoner mennesker noen gang har tatt til seg.
Et paradigmeskifte
Denne forståelsen er nøkkelen til å forstå at vi står foran et nytt paradigmeskifte når det gjelder menneskets bevissthet, opphav og identitet. For at den skal få fotfeste må den arbeide gjennom massive mengder med motstand, et forsvar av det etablerte systemet som har bestått uten utfordring i tusenvis av år.
Nå gjenstår det en rekke spørsmål som søker svar:
- Først og fremst trenger vi en dypere forståelse for hvordan to motsetninger som religion og vitenskap kan integreres til en helhetlig institusjon for kunnskap, innsikt og visdom, som en integrert hjerne, slik at den kan arbeide like bra med fysiske som ikke-fysiske fenomener
- Så trenger vi en forståelse av de mest primære endringene som den utvidete modellen av vitenskapen er i stand til å prestere når det gjelder vår forståelse av liv og bevissthet
- Vi trenger å ta inn over oss hvilken type mentalt kart som oppstår når vi overfører denne innsikten til praktisk atferd
- Så trenger vi å forstå hvordan religion som fragmentert institusjon for innsikt leder oss i feil retning
- Og vi må forstå hvordan vitenskap som fragmentert institusjon for innsikt leder oss i feil retning
Dette, mine venner, er første del av en fryktfri introduksjon til bevissthetsevolusjon – som vil gå på norsk, engelsk og på tekst og film.
Det er i hvert fall èn ting som er sikkert: De som mener at “mennesket utsletter seg selv”, er noen nytteidioter. Det er ikke mennesket som utsletter seg selv. Det er eliten som utsletter den del av mennesket, som ikke er en del av dem selv. I tillegg utsletter de Moder Jords økosystem. I tillegg har de vært så smarte, at de bruker bibelske skrifter, for å underbygge sin maktposisjon, i form av guder. Religion i 2012 er livsfarlig. En hver idiot som tror at det er en determinent faktor at Gud vil rense jorden, og at det er uungåelig med selvutslettelse, har et etisk ansvar i å slutte å spre propaganda fra eliten. Vi kan ta en kikk på denne fillmen:
Den er laget av Illuminati! Det er visvas fra ende til annen. Legg merke til åpningens symbolikk. Her ser vi symbolet på “the starchild”, som også er å finne i Cubrics 2001 Space Odyssey. Hvis jeg ikke tar feil, så er starchild symbolikk for en ny era for menneskeheten. Den nye era er for eliten, og ikke for noen andre.
Å bli spirituell er av aller største nødvendighet. Slik at man har guts til å yte motstand. Å bli spirituell for å la seg slakte, er ikke annet enn aktiv dødshjelp, slik denne filmen faktisk inspirerer til.
Jeg tror ikke det finnes noen niburu som skal knuse oss. Jeg tror vi har med nazister å gjøre, som (idiotene som de er) endelig har funnet leketøyene som skal til, for å knuse oss, uten å måtte gå til krig selv. Det må være en hærførers våteste drøm: Å føre en krig, uten selv å krige. Å kunne sitte på sin hvite hest, høyt oppe på fjellet. Med sin kikkert kan han se sine armeer utslette sine fiender. Hans armeer kan også ofres, for bak ham ligger horisonten mot sikkerhet, og paradis. Hærføreren har likevel et problem: De oppvakte (oppvåkte) og spirituelle som har skjønt hva dette innebærer, er selv på krigsstien. De lar seg ikke lure, og flankerer despoten på sin hvite hest. De kan imidlertid ikke gjøre dette alene. De må ha med seg krigere som er såpass årvåkne, samt mentalt sterke til å ta opp kampen.
Ellers synes jeg ikke denne artikkelen var en strålende idè. For mye visvas. Det tenderer mot offerlammenes new age tenkning.
Nå bør nyhetsspeilet fokusere me på LIV, og ikke DØD.
Vi skal overleve, og ikke dø. Dette innebærer mobilisering, og ikke visvas. Kom med konstruktive jordnære forslag til HVORDAN. Kom også med artikler til hvordan man åpner sine chackras, blir spirituell, og blir sterk (fryktløs)
Men slutt nå å inspirere til seppuku/harakiri!!!
Individet må selv løse det ondes problem. Troen på at denne utfordringen kan overlates til en utenforliggende autoritet, er et drepende selvbedrag.
Å vike unna denne usynlige Verdensbøygen er selvdestruerende. For individet og for menneskeheten. Derfor er det farligste av alt å fornekte den kaosskapende intelligensens eksistens. Slik vrir den feige og late seg unna sitt eksistensielle ansvar for seg selv og verden.
Denne feilen gjør den som klamrer seg til troen på en problemløsende, utenforliggende gud. En slik tro er et selvbedrag som tjener kaosskaperenes interesser.
For å komme levende ut av denne duellen, må mennesket våge å felle sin falske gud.
Som du selv erkjenner – systemet er perfekt i sin evne til å holde bevisstheten låst nede i en undertrykket tilstand av ubevissthet. Mange vil beskrive denne tendensen som en feil med vårt samfunn. Kunn når du ser det fra et åndelig ståsted kan en forstå at det er faktisk helt perfelt som skole for bevisstheten å utvikle seg i.
Det som er forbanneteit er at en blir så til de grader utålmodig med å eksistere i et slikt system der så mange sover så dypt, og så mange jobber utrettelig for å få så mange som mulig til å forbli ubevisste og feilinformerte.
Akk – en vanderers lest!
Interessant artikkel, og høyst relevant.
Jeg er enig i at mange vitenskaper opererer med en svært begrenset forståelse, spesielt biologi og samfunnsvitenskap. Dersom man prøver å sette seg inn i disse fagdisiplinene oppdager man at premissene og hypotesene ikke egentlig er falsifiserbare eller for den saks skyld obseverbare.
Det betyr ikke at det ikke er mulig å skaffe seg kunnskap om samfunnet og biologien, men at de redskapene som brukes ikke er egnede, men tvert imot svært ofte oplitiske istedet for vitenskapelige. Det er lønnsomt for et lite mindretall på toppen at mennesket defineres som et problem eller en sykdom, eller ganske enkelt som et dyr. Mye av biologifaget og samfunnsforskningen har dette som grunnleggende premiss og resultatene blir deretter.
Et eksempel på dette er det du nevnte om terrorisme, som blir hauset opp som den store utfordringen i den moderne verden som alle våre rettigheter må ofres for å bekjempe.
Dette er selvfølgelig totalt absurd, spesiellt siden terrorisme ikke blir gjennomført av undertrykte fattige, slik det blir framstil i den naive offentlige versjonen, men av vestlige institusjoner. Hele denne mytologien blir grundig revet fra hverandre av Webster Tarpley i den fenomenale 9/11 – Synthetic Terror -Made in the USA.
Men selv om enhver som har studert historie kan konstantere at terrorismen som fenomen ble brukt av den britiske overklassen for å dominere sine kolonier, og metodikken som blir brukt bygger på tradisjonelle herskerteknikker som er mye eldre enn dette, for eksempel beskrives de av Machiavelli, er det svært profitabelt for de som styrer samfunnet at denne myten blir så utbredt som mulig. Politikerne får mere makt gjennom krisetiltak de kan tvinge igjennom etter et terrorangrep og bankene får økt sin profitt gjennom finansiering av kriger begrunnet ved terrorismetrusselen.
Dette gjelder forøvrig alle kriger siden Napoleon. At befolkningen ikke ønsker krig og overhodet ikke har noe å tjene på dem er selvfølgelig, men så lenge statsbærende instirusjoner kun har noe å tjen på kriser har de 0 motiv for å være fredelige og svært mange for å produsere krisene de trenger selv..
Skal det være noe håp om endring må denne grunnleggende styringsmekanismen fjernes fullstendig, og dette kan ikke skje dersom vi ikke greier å vende tilbake til et tradisjonellt konstitusjonellt styre, der Grunnloven bestemmer hva som er tillatt, ikke tilfeldige politikere og eksperter som lyver og bedrar for å øke sin makt og innflytelse.
Skriveleif: mente å skrive politiske:)
[…] gjennom vitenskap og høyteknologi, en temmelig ensidig bruk av venstre hjernehalvdel, noe Mike Cechanowicz beskriver som et hovedproblem i vår […]